Hagekultur i Nord-Norge
  • Tittel: Hager mot nord – nytte og ­nytelse gjennom tre århundrer
  • Forfatter: Ingebjørg Hage, Elin Haugdal og Sveinulf Hegstad (red.)
  • Utgivelsesår: 2015
  • Forlag: Orkana Akademisk
  • Antall sider: 441

”Kan her drives hagebruk i Nord-Norge?” Dette spørsmålet stilte gartneren Severin Ytreberg for snart hundre år siden i sin Hagebok for Nord Norge fra 1921. Selv om han ville vise at svaret var ja, er det ikke mange andre som har skrevet om det nordnorske hagebruket. Et mål med Hager mot nord – nytte og nytelse gjennom tre århundrer er å dokumentere at det mot alle odds eksisterer en gammel hagekultur i denne landsdelen. En slik samling vitenskapelige artikler om hager i Nord-Norge er ikke utgitt tidligere. Boka prøver likevel ikke å dekke hele historien eller alle sidene ved hagekulturen, men viser hvordan også nordnorsk hagehistorie er en del av den allmenne kulturhistorien.

Boka framstår som en vakker coffee table-bok, med et enestående og hittil ukjent fotomateriale, hentet især fra fotoarkivet ved Tromsø Museum. Hvert kapittel har et engelsk sammendrag. Blant forfatterne til innledningen og de 13 artiklene i boka er det fire forskere fra UiT, Norges arktiske universitet, to fra NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, pluss en avdelingsdirektør i Sametinget. (I tillegg til redaktørene har Annegreth Dietze-Schirdewahn, Karsten Jørgensen, Brynhild Mørkved og Sunniva Skålnes bidratt med artikler.)

Selv om artiklene omhandler utvalgte emner og steder i Nord-Norge, tar de fatt i problemstillinger som har paralleller over hele landet. Dette er i seg selv en viktig fortjeneste, for det er ikke til å nekte for at mange søringer lurer på om det finnes hager i Nord-Norge i det hele tatt. Noen eksempler fra innholdet:

 – 17- og 1800-tallets lystgårds-kultur rundt de større byene i sør er dokumentert i flotte bokverk de senere årene, mens den tilsvarende tradisjonen rundt Tromsø har vært ukjent. Hegstad viser at her ble disse eiendommene kalt ”landsted” eller ”stykke”, og de fikk romantiske navn som Breidablikk, Sollihøgda, Skovlyst og Hvile. Lysthus var vanlige og nødvendige for å forlenge den korte sommersesongen, de var gjerne seks- og åttekantete, og sveitserstilen dominerte på slutten av 1800-tallet.

 – Den mest hardnakkete vrangforestillingen om hager i nord er nok at ingenting vokser der. Desto morsommere er det da å lese Mørkveds beretning om den rikholdige planteskolen til Severin Ytreberg på Bjørkås i Tromsø på begynnelsen av 1900-tallet, der særlig tre planteslekter ser ut til å ha vært viktige: mjødurt, frøstjerner og peoner! Botanisk hage ved UiT tar i dag vare på så mange som mulig av plantene fra Bjørkås, blant annet halvannen meter høye mjødurtarter som blomstrer som eksotiske, rosa skyer på sensommeren. De er så godt som ukjente i Sør-Norge.

“Det er ikke til å nekte for at mange søringer lurer på om det finnes hager i Nord-Norge i det hele tatt.”

 – Det emnet som undertegnede likevel har hatt minst kunnskap om, er det som Skålnes tar for seg i artikkelen ”Ein plass for alle meahcce-tinga – hagetypar i Kautokeino”. Finnes det noe som kan kalles en samisk hage? Ja og nei – den samiske hagen omfatter ikke bare området rundt boligen, men også store arealer på vidda som hører med i det å bo. Da må selvsagt skuteren og alle de andre nødvendige brukstingene ha plass ved huset, hele året, og ”hagen” blir en del av den utvidete boligen. Dette er trolig første gang den samiske hagen er forsøkt definert!

Disse få eksemplene viser at boka byr på et vell av ny kunnskap om Nord-Norge. Det er svært gledelig at nordnorske og sørnorske fagfolk innenfor kunsthistorie, landskapsarkitektur, botanikk og hagekulturhistorie har samarbeidet på en så utmerket måte om denne publikasjonen. Den er allerede en del av referanselitteraturen.

Hagekultur i Nord-Norge
Mette Eggen
Mette Eggen er landskapsarkitekt MNLA og har en mastergrad i bevaring av historiske hager. Hun har blant annet vært seniorrådgiver hos Riksantikvaren og…les mer
Hagekultur i Nord-Norge
Publisert på nett 30. september 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.