Hals og hans første boliggrend
  • Tittel: Harald Hals og Det engelske kvarter
  • Forfatter: Jan G. Digerud, Nils Morten Udgaard og Knut Vadseth (red.)
  • Utgivelsesår: 2012
  • Forlag: Orfeus
  • Antall sider: 96

Denne boken har to store kvaliteter: Den presenterer oss for et fint boligområde som er lite kjent, og den minner oss om at vi ennå ikke har fått en monografi om den viktige arkitekten som tegnet disse husene. 

Men først litt om navnet på boligområdet. Det fins to steder i Oslo vest som kalles, eller har vært kalt, Det engelske kvarter. Det ene var fra 1886, en palasslignende boligbebyggelse beslektet med to andre samtidige leiegårdskomplekser, Viktoria Terrasse og bebyggelsen rundt Sehesteds plass. Dette engelske kvarteret lå ved Solli plass og ble revet i 1965 for å bli erstattet av Ind-Eks-Huset, noe som mange har sørget over. Det andre boligområdet med samme navn, og som denne boken presenterer, er en boliggrend ved Halvdan Svartes gate oppført i årene 1911-14. 

I Oslo byleksikon er det en artikkel om Det engelske kvarter, men der er det bare boligkomplekset ved Solli plass det er snakk om. Vår mest omfattende og nyeste arkitekturguide i hovedstaden, Arkitektur i Oslo av Ole Daniel Bruun, kaller husgruppen i Halvdan Svartes gate for ”Heiabyen”. I innledningen til boken som omtales her, skriver redaktørene at ”anlegget en tid ble kalt ’Heia-byen’ og senere ’Det engelske kvarter’, eller oftere ’Rundingen’ blant beboerne”. Redaktørene foretrekker tydeligvis navnet ”Det engelske kvarter”, selv om de vanlige oppslagsverkene fortsatt reserverer den betegnelsen på det nedrevne boligkomplekset. 

Det er snakk om 23 boliger: To rekker med fire eller tre enheter og tre dobbelthus. Husene ligger rundt en trekantet felles plen. Nesten alle husene er i upusset rød tegl. Mansardtakene bretter seg rundt huskroppene og gjør dem intime. Alle detaljer i tre er malt hvite, de lyser opp og bringer inn en viss letthet og eleganse. Boligene har sitt individuelle preg, samtidig som de uten tvil er del av et sivilisert fellesskap. 

Selv bodde jeg i fem år like ved Bedford Park i London, verdens første ”garden suburb”, som ble bygget mellom 1875 og 1886. Disse tre hundre londonhusene er både et av startpunktene for hagebybebyggelsen, og Det engelske kvarters fjerne stamfar. Den norske slektningen ble tegnet av den unge Harald Hals og var hans første realiserte arbeid etter at han kom tilbake fra USA i 1910. Og det er nok riktig at anene er vel så mye amerikanske som engelske. Dette omtaler Truls Aslaksby godt i sin artikkel i boken, men dessverre har fotografiet på side 10 fått gal billedtekst under ombrekkingen og dermed glipper et viktig poeng.

Aslaksby, Nils Morten Udgaard og Ingvar Mikkelsen har skrevet solide artikler om Hals og hans boliggrend. Linjene trekkes videre til hans langvarige og avgjørende innsats for utviklingen av hovedstaden. Udgaard er en av bokens tre redaktører. De to andre er Jan G. Digerud og Knut Vadseth. De er alle beboere i boliggrenda. Det er både en styrke og en svakhet. Det hadde ikke blitt bok uten deres entusiasme og store innsats for å markere husenes hundreårsjubileum. Men deres fokus er på å presentere det vakre, lille boligområdet de bor i. På bildet på side 79 hilser de oss med hevede glass under et grillparty. De har nok ant at bokprosjektet kunne bli noe smalt, og derfor bringer de inn en god del stoff om Hals. Men det fører til at man blir halvmett. ”Bokens ambisjon er ikke å gi et fullstendig bilde av Harald Hals’ virke i og for Oslo; det utestår til den biografien som ennå ikke er skrevet”, sier de tre redaktørene i forordet til boken. De har rett i det, noen må ta den utfordringen. Andre bør skrive en bredere fremstilling av hagebybevegelsens nedslag i Norge.

I mellomtiden får vi glede oss over at vi nå er blitt gjort grundig oppmerksomme på Det engelske kvarter, ikke minst takket være bokens mange vakre fotografier som nok er tatt av redaktør og fotograf Vadseth. Jan Digeruds prinsippdiagrammer, som forklarer bebyggelsesmønstret, er nyttige. Hans portrett av Harald Hals greier jeg ikke å bli like begeistret for. 

Ulf Grønvold

Ulf Grønvold er seniorkurator ved Nasjonalmuseet.

Hals og hans første boliggrend
Ulf Grønvold
Ulf Grønvold er arkitekt MNAL. Han var redaktør av Byggekunst fra 1982-1992 og direktør for Norsk Arkitekturmuseum fra 1993-2010.
Hals og hans første boliggrend
Publisert på nett 06. februar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.