Heavy beauty
  • Tittel: Reiulf Ramstad Architects
  • Forfatter: Boris Brorman Jensen (red.)
  • Utgivelsesår: 2013
  • Forlag: Hatje Cantz
  • Antall sider: 288

Denne boka utroper Reiulf Ramstad Arkitekter til et av Norges “mest lovende arkitektkontorer og en ledende representant for en ny og revitalisert nordisk arkitektur”. Vel, vi skal se nærmere på denne påstanden, men en ting er klart: med denne utgivelsen er Ramstad helt sikkert den nordiske arkitekten som har den største boka. Med sine 2,2 kilo kommer denne monografien i samme format som det norske landskapet; et oppslag måler hele 61 centimeter. Denne lerretsinnbundne skjønnheten krever bordplass – men hva gjør den for å fortjene den plassen?

Etter en rask introduksjon fra redaktøren, den danske arkitekten Boris Brorman Jensen, består det meste av boka av bilder og tegninger, med svært korte tekster. Men hvis tekstmengden er redusert, er fotografiene og tegningene av ferdigstilte prosjekter eller skisser til kommende prosjekter spredt desto mer sjenerøst over sidene, med store, hvite felter mellom. Du finner noe mer, men fremdeles svært konsentrert, informasjon om hvert prosjekt bakerst i boka. Det er åpenbart at boka vil la Ramstads bygninger tale for seg selv. Bare to essays og et intervju med Ramstad (av Jensen) avbryter bildeflyten, og alle tre er –bokas totale lengde tatt i betraktning – også ganske korte. I kombinasjon med snøen på flere av bildene gjør det at boka minner om en munter spasertur gjennom det norske landskapet på en klar og kald vinterdag. Det skaper også en avgrenset atmosfære, hvor leseren, unnskyld, seeren kan konsentrere seg helt og fullt om bildene.

Som i de fleste bøker hvor arkitekter presenterer sitt eget arbeid, byr verken essayene eller intervjuet her på noen særlig kritisk tilnærming. Likevel skaper de noen interessante forbindelser og tankerekker som setter arkitekturen inn i en større sammenheng. For eksempel tar det korte essayet av den nederlandske kritikeren og utgiveren Hans Ibelings for seg den verdensomspennende anerkjennelsen Ramstad fikk for sitt mest berømte prosjekt, den spektakulære utsiktsplattformen over Trollstigen. Kombinasjonen av den slående metallplattformen og det svimlende naturlandskapet den svever over har gitt noen unike bilder som hurtig ble spredt til alle verdenshjørner, og Ibelings argumenterer for at det var disse bildene, som ble aktivt brukt for å promotere utstillingen “New Nordic: Architecture & Identity” på Louisiana-museet i Danmark i 2012, som gjorde Ramstad til poster boy for “New Nordic”-retningen. Ibelings’ argumenter blir understreket, bevisst eller ikke, av at det er nettopp dette prosjektet som pryder bokas forside – enten det nå skyldes at bildet var det beste i bunken, eller at det er Ramstads beste eller mest gjenkjennelige prosjekt.

Men la oss følge opp “poster boy”-tanken og knytte den til påstanden på bokas bakside, at Ramstad er en “ledende representant for en ny nordisk arkitektur”. Selv om det forblir litt uklart nøyaktig hva dette “New Nordic”-begrepet inneholder, er det elementer og temaer som går igjen i Ramstads arbeider som kan ansees som nøkkelelementer og -temaer i skandinavisk arkitektur: Bygningene hans består av klare former og linjer, med bare noen få materialer – oftest tre og betong, noen ganger mur – og nesten alltid store vinduer. Det er en bemerkelsesverdig følsomhet i konteksten: selv om bygningene hans har skarpe vinkler eller store buer nå og da, er de alltid bundet av en grunnleggende enkelhet og beskjedenhet. I intervjuet oppsummerer Ramstad sin egen tilnærming presist: “Arkitektur trenger ikke være ekspressiv for å gi verdifulle opplevelser. Våre prosjekter framstår ofte som veldig nøytrale. Vi prøver ikke å være bevisst ekspressive, og vi ser ikke på ekspressivitet som noe uunnværlig. Noen ganger er det der; noen ganger ikke”. Denne boka er en sterk og voluminøs bekreftelse av dette utsagnet.

Likevel savner jeg noe. Jo mer jeg blar gjennom de 288 sidene, jo mer føler jeg at jeg bare stirrer på enkeltobjekter som er løsrevet fra sine omgivelser. Underlig nok, siden dette er det motsatte av hva Ramstads bygninger uttrykker i virkeligheten. Men i boka er bygningene alltid i forgrunnen, og i tegningene eksisterer nesten ikke konteksten i det hele tatt, noe som blir spesielt merkelig når du møter konkurranseforslaget til det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo, etterfulgt av en paviljong-lignende feriebolig for en norsk familie (Micro Cluster Cabins), og deretter et forslag til et ungdomssenter i Lesotho. Uten et ord om disse prosjektenes ulike kontekster, oppdragsgivere, størrelser og omgivelser blir leserens bevissthet værende på et rent formalistisk nivå, hvor man for eksempel legger mer merke til at formen på taket ligner i alle tre prosjekter. Det er heller ingen skisser, ingen arbeidsmodeller, ikke det minste spor av det mangelfulle eller ufullstendige noe sted. Boka forsøker ikke engang å vise fram prosessene som leder til det endelige resultatet. Presentert på denne måten handler arkitektur bare om det ferdige, glansede produktet, og viser Ramstads bygninger som om de var en samling edelstener eller rare, utstoppede dyr i et av disse snåle, gamle naturhistoriske museene. 

Med all den tilgjengelige plassen i denne boka, er det noe skuffende å se hvor mye av innholdet som fokuserer på spørsmål om det ytre i stedet for spørsmål om kontekst, prosess eller historier om hvordan ideer og former utvikles. Boka er dermed en rolig, panoramisk framvisning av Ramstads bygninger. Så etter at jeg på et vis har klart å skyve denne massive mursteinen inn i bokhyllen, tar jeg meg selv i å lure på om jeg noen gang vil ta den ut igjen – med mindre jeg ønsker meg en spasertur langs noen vakre, men isolerte, nye nordiske bygninger.

Fakta

Oversatt fra engelsk av Solveig Nygaard Langvad

Heavy beauty
​Florian Heilmeyer
Florian Heilmeyer er forfatter, redaktør, arkitekturkritiker og kurator. For å bevise at han liker motsetninger pendler han mellom Berlin og de tyske alpene. Florian Heilmeyer…les mer
Heavy beauty
Publisert på nett 16. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.