Helseperspektiv på byutvikling
  • Tittel: Ohälsosam arkitektur. En annan sida av funktionalismen
  • Forfatter: Gösta Alfvén
  • Utgivelsesår: 2015
  • Forlag: Balkong Förlag
  • Antall sider: 192

Med Ohälsosam arkitektur har den svenske medisineren Gösta Alfvén kastet seg inn i byutviklingsdebatten med en bok som er kritisk mot deler av den arkitektoniske modernismens forandring av Sverige. Boken har hovedvekt på Stockholm og omegn, og beskriver hvordan moderne bymiljøer vokste fram i årene 1925-75, med grunnlag i Le Corbusiers kalde visjoner om ”byen” og den etter hvert dominerende funksjonalismen.

I 1925 fikk den svenske arkitekten og planleggeren Uno Åhrén kontakt med Le Corbusier i Paris, og han presenterte hans arkitektoniske logikk i artikkelen ”Brytningar” i Svenska Slöjdföreningens årbok – for øvrig samme år som Lars Backer skrev artikkelen ”Vår holdningsløse arkitektur” (Byggekunst nr.11-1925), en artikkel som ble et norsk manifest for modernismens arkitektur.

Gösta Alfvén (f. 1941) er lege og dosent med stress hos barn som forskningsområde. I hele sitt voksne liv har han vært opptatt av hvordan bygninger og bylandskap påvirker oss psykisk og fysisk. Vekker de bygde miljøene nysgjerrighet eller ikke, blir vi glade eller triste av dem, blir vi rolige eller stresset, føler vi oss velkomne eller avviste, er uteområdene noe vi ”lengter hjem til” og kan bruke?

Drabantbyer og eldre sentrumsmiljøer får omtrent like mye oppmerksomhet i Alfvéns bok. Omslagsbildet viser et av de mest forhatte stedene i Stockholm, det nye Brunkebergstorg, som ble til etter en hensynsløs riving av de gamle Klara-kvartalene i 1960-årene. Gösta Alfvén sier at han føler sorg over det Stockholm som ble borte etter den store rivningsbølgen, og at det nye ikke på noen måte har erstattet det gamle. Boken inngår i hans sorgprosess, og den er så velskrevet at man gjerne blir med på ferden i ord og bilder gjennom denne skjellsettende perioden, som etterhvert fikk mange sammenlignbare utslag også i Norge.1 

Hvordan kunne det skje at et rikt land med velutdannete arkitekter og planleggere gikk med på å bygge bydeler der mennesker ikke føler seg vel? Er det funksjonalismens ideologi som er det grunnleggende problemet? Og hvordan var kontakten med brukerne, beboerne, velgerne? Som et poeng nevnes det også at kvinner ikke var særlig aktive i byplanleggingen i denne perioden.

"Hvordan kunne det skje at et rikt land med velutdannete arkitekter og planleggere gikk med på å bygge bydeler der mennesker ikke føler seg vel?"

Det finnes ikke enkle svar på disse spørsmålene, men forfatteren belyser dem ut fra sin medisinske, sosialmedisinske og vitenskapsteoretiske kompetanse, sin interesse for byarkitektur og planlegging og, ikke minst, ut fra sine erfaringer som barne- og ungdomslege fra 1979 i den nordlige delen av kommunen Botkyrka, et par mil sør for Stockholm. Området har fire boligområder med hovedsaklig høyblokker, oppført innenfor ”miljonprogrammet” (1965-74), hvor man realiserte funksjonalismens teser i stor skala. Ambisjonen om å skape god hygienisk og praktisk standard i en million leiligheter ble oppnådd; boligområdene ble velorganiserte, med godt utbygd offentlig service – fine å bo i, men ikke attraktive å leve i, skriver Alfvén. Innvandrertettheten ble etter hvert høy.

Funkishus med monoton og anonym estetikk og mangel på inspirerende utemiljøer skaper ikke hjemfølelse, og sentrumsområder uten arkitektonisk attraksjonskraft frister ikke til fellesskap mellom mennesker av ulik sosial og etnisk opprinnelse. Og enda mer alvorlig; i disse nye miljøene rammes barn oftere av problemer forårsaket av stress og av fedme, og det er mer sykdom og tidlig død hos voksne. Det finnes statistisk belegg for dette, og Alfvén mener at det fysiske miljøet er en del av forklaringen. Før masseproduksjon og funksjonsseparering tok et stadig hardere grep om den arkitektoniske utviklingen, ga funksjonalismen opphav til mange vakre bygninger Sverige, medgir forfatteren. Men dagens arkitektur synes fremdeles å ha kassen som idealform.

Gösta Alfvén etterlyser forandring, og nevner skjønnhet og variasjon som to viktige stikkord, i tillegg til minimering av forurensing og støy og gode utviklingsmuligheter for økologisk bygging. Han savner bymiljøer som skaper god helse, trivsel og glede og fremmer kontakt mennesker imellom. Både kropp og sjel skal ha det godt i det fysiske miljøet, sier han. Utvalget av bilder underbygger hva han mener både med gode og dårlige bygningsmiljøer, selv om fotovinklene i før- og nå-bilder noen ganger gjør det vanskelig for leseren å se sammenligningene. 

Forfatteren balanserer elegant mellom synspunkter, fakta og analyser av de helsemessige sidene ved byutviklingen i Sverige gjennom et halvt sekel. Og med kildeangivelser til hvert enkelt kapittel, register og noter med sitater fra toneangivende utredninger og skrifter, kan boken også ses som et viktig bidrag til den samfunnskritiske svenske litteraturen.  

Magdalena Eckersberg

Helseperspektiv på byutvikling
​Magdalena Eckersberg
Magdalena Eckersberg er journalist av utdanning og praksis i Sverige og Norge, og har arbeidet innenfor en rekke ulike emnekretser, også ”bolig”…les mer
Helseperspektiv på byutvikling
Publisert på nett 30. september 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.