Hva kan vi lære av byggebataljene?
  • Tittel: ”Bygge och bråk – konflikterna som format staden”.
  • Forfatter: Rasmus Wærn
  • Utgivelsesår: 2015
  • Forlag: Bokförlaget Atlantis
  • Antall sider: 127

Den svenske arkitekturkritikeren Rasmus Wærn har skrevet en liten bok med den talende tittelen Bygge och bråk – konflikterna som format staden

Wærns anliggende er å forstå hva som skjer når nye byggeprosjekter skal realiseres. Han henter først og fremst eksempler fra sitt eget Sverige, både i nåtid og fortid, men også fra Tyskland (Alexanderplatz i Berlin), Finland, Danmark, Russland (Kaliningrad) og Spania (Sevilla). Disse eksemplene er det empiriske materialet Wærn benytter for å besvare, eller i det minste forsøke å besvare, det som for ham er et grunnleggende spørsmål: ”Hur skall de konflikter arkitekturen ställs innför handteras?”. Han spør også om det er slik at debatter om store byggeprosjekter fører verden fremover og resulterer i bedre arkitektur, og om det er noe å lære av disse ordskiftene.

“Det er en dobbelhet i motstanden, forakten for det nye kombinert med stoltheten over det gamle.”

Wærn går gjennom de ulike prosjektene med omtrent samme mengde tekst og grundighet, og er dermed ganske kortfattet i sin gjengivelse av fortiden og nåtidens bataljer. Boken er svært tynn, og trekker man fra bilder og illustrasjoner, er det reelle antallet sider med tekst nede på 65. Wærn bruker derfor ikke mange sidene på hver sak, men gjengivelsene er kompakte og ofte akkompagnert av både arkitekttegninger, skisser og fotografier. 

Essensen av hans gjennomganger er ganske banal: det er vanskelig å bygge nytt, både innenfor etablerte bygde strukturer, og der et prosjekt forandrer en virkelighet mange er lojale mot. Dette kan lett skje, selv om nye prosjekter ikke innebærer å rive eldre bygninger. Motstanden kommer først og fremst fordi ulike interessenter i befolkningen ikke liker det nye som er planlagt, eller fordi de liker svært godt det som allerede står der. Det er en dobbelhet i motstanden, forakten for det nye kombinert med stoltheten over det gamle.

Wærns utvalg av prosjekter er ikke bare karakterisert av at de ligger i ulike land, men også av at de er fra vidt forskjellige epoker. Han ser for eksempel på forslaget om å bygge nytt der det finnes et eksisterende modernistisk prosjekt fra 1900-tallet (som for eksempel debatten om Slussen i Stockholm), eller på hvordan Alexanderplatz i Berlin utviklet seg etter den tyske gjenforeningen, men han studerer også eldre situasjoner som byggingen av Nationalmuseet i Stockholm på begynnelsen av 1800-tallet.

I bokens avslutning forsøker Wærn å trekke noen konklusjoner, og hans hovedfunn – hvis man kan kalle det det – er at konfliktene har hatt en dynamisk effekt på de samfunnene der de har utspilt seg, på utviklingen av arkitekturen som fag, og på selve debatten om arkitekturen. 

Wærns evne til å drøfte spisst og poengtert – som han har demonstrert til fulle i tidligere bøker – er lite fremtredende i Bygge och bråk. I de avsluttende tekstene der han skal syntetisere og trekke slutninger, og skape en form for konsistent og indre logisk konklusjon, blir det for slapt. Det er mulig denne anmelderen har hatt for store tanker om hvilket potensial som fantes for en slik mer omfattende systematisering og en påfølgende teoretisering, men det er ikke åpenbart at Wærn gir noe særlig substansielt svar på spørsmålet han åpner ballet med.

Wærn burde hatt en mer omfattende fremstilling av de prosjektene han skildrer. For det første burde han utvidet teksten til å favne dypere historisk, og tatt inn et mer omfattende apparat av bilder og tegninger. Som en leser som ikke kjenner alle prosjektene fra før, får man hele tiden fornemmelsen av å være en fremmed i Wærns bok. Denne leseren kom aldri inn i de ulike byggene og fikk ikke den fornemmelsen man trenger når man leser en tekst: at dette er viktig. For det andre burde Wærn hatt et skarpere komparativt grep, og sammenlignet de ulike prosjektene ved hjelp av noen eksplisitte kriterier. Slik ville det vært mulig å bygge opp en analyse og et perspektiv. På denne måten kunne Wærn ha kommet lengre i sine bestrebelser, for temaet og problemstillingen er viktige.

Hva kan vi lære av byggebataljene?
Erling Dokk Holm
Erling Dokk Holm er 1.amanuensis og instituttleder ved Institutt for kreativitet og innvoasjon ved Høyskolen Kristiania.
Hva kan vi lære av byggebataljene?
Publisert på nett 17. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.