Hytter og miljø
  • Tittel: Hytter og Miljø – 39 eksempler på fritidsbebyggelse
  • Forfatter: Chris Butters, Anne Mette Raaholt og Kim Skaara.
  • Utgivelsesår: 2006
  • Forlag: Kommuneforlaget
  • Antall sider: 207

Boka Hytter og Miljø – 39 eksempler på fritidsbebyggelse består av tekster skrevet av forfatterne selv, prosjekteksempler, samt fire artikler om fritidsbebyggelse og hytteliv. Forfatternes intensjon er formulert slik i bokas forord: «Denne boka er ment som en idebank, og leserne skal inviteres til refleksjon, og vante forestillinger skal utfordres.»

Grunnprinsipper for miljøprosjektering

Bokas innledende tekster drøfter kort de viktigste utfordringene knyttet til utbygging av fritidsboliger i dag. I tillegg gis det en grundigere innføring i ti grunnprinsipper for å oppnå kvalitet i planlegging og bygging av fritidsbebyggelse. Hoveddelen av boka består imidlertid av prosjekteksempler. Forfatterne forventer ikke at alle vil like alle eksemplene, de lar det være opp til leseren selv å bli inspirert, og mener at det er viktig å vise prosjekter med ulike formuttrykk for å demonstrere at dette kan gjøres på mange måter – slik at en løfter diskusjonen opp over en banal krangel om smakspreferanser.

I forordet sammenlignes gode arkitektoniske løsninger med god kokekunst. Dette er et utfordrende og noe vanskelig utgangspunkt, fordi leseren selv må være kokk uten egentlig å få oppskriftene.

I forordet sammenlignes gode arkitektoniske løsninger med god kokekunst. Dette er et utfordrende og noe vanskelig utgangspunkt, fordi leseren selv må være kokk uten egentlig å få oppskriftene.

Bokas ti gode prinsipper, grunnregler for god og miljøvennlig fritidsbebyggelse, er av allmenngyldig verdi, og kan benyttes som rettesnor i de fleste bygge- og formgivningsoppgaver. Denne teksten er, sammen med deler av «gjesteartiklene», bokas tydeligste og sterkeste del. Bokas viktigste budskap er at vi må planlegge og bygge slik at vi i bedre grad ivaretar miljø og omgivelser. I så måte kunne gjerne prosjekteksemplene vært eneboliger eller annen bebyggelse, som er avhengig av de samme gode grunnreglene for vellykket miljøplanlegging og bygging. Fritidsbebyggelsen egner seg dog godt som eksempel, fordi den som regel er nær naturen, og miljøkonsekvensene er tydelige. 

Variert og mangfoldig

Den store variasjonen i eksempelsamlingen kan imidlertid medvirke til å forvirre mer enn den forklarer. Da vi som tiåringer på midten av 1970-tallet samlet på og byttet fotballkort, var Liverpools store helt, Kevin Keegan, mer verdt enn alle de andre fotballkortene (uansett eget favorittlag). I forhandlingene om bytte kunne man risikere å måtte punge ut med både tre og fire spillere for å erverve seg akkurat ham, men når handelen var gjennomført, var det sjelden tvil om hvor gevinsten lå. Bytting av fotballkort baserte seg på en rekke uskrevne regler og selvfølgelig bytterens egne favoritter. Men boka Hytter og Miljø unnlater i stor grad å presentere noen favoritter, og dette understrekes flere ganger av forfatterne. Slik sett kan utvalget av prosjekteksempler oppfattes som likegyldig, bortsett fra at alle prosjektene på en eller annen måte viser en miljøriktig bebyggelse.

Bokas forsøk på å tematisere de utvalgte prosjekteksemplene begrenser seg til to kategorier – enkeltbygg, og hyttefelter og grupper. Gjennom en slik presentasjon, med varierende form på tekstene, uten inngående beskrivelser eller detaljtegninger, uten f.eks. landskapssnitt, mister boka også noe av sin slagkraft som redskap for den profesjonelle delen av målgruppen – utviklere, arkitekter og andre som er aktivt opptatt av hyttebygging, samt kommuner, fylkeskommuner og offentlige instanser som arbeider med miljø og fritidsbebyggelse. Prosjekteksemplene står liksom alene i boka, da de store ulikhetene mellom dem ikke forklares eller beskrives gjennom en strengere og overordnet strukturering eller stillingtaken. Da virker det egentlig som om alt byggeri kan gi gode og miljøvennlige løsninger – greit nok som et overordnet mål i en verden som er stilt overfor store globale utfordringer med hensyn til klima og energi, men lite spesifikt. 

Forfatterne helgarderer seg dermed også mot muligheten for konst­ruktiv kritikk (og kanskje en aktiv bruk?) av boka. Forordet antyder som sagt at boka kun er ment som en idébank, og at alle ikke vil like alt. De påpeker også at boka heller ikke er ment som en teknisk veileder, og at detaljnivået kun belyses gjennom generelle eksempler. Men eksemplene er ikke generelle, de er spesielle både i forhold til plassering i landskapet og som formgitte uttrykk i arkitekturen. 

Eksemplenes makt

Det er stor avstand mellom eksemplene B24 – «Minimalisme på stylter» i Risør, og B35 «Lyngørporten fritidsleiligheter». Skulle disse prosjektene hver for seg danne grunnlag for videreføring av de samme prinsipper og ideer andre steder, utført av mindre erfarne aktører, vil risikoen for uheldige resultater klart være til stede. Ved å presentere Lyngørporten i denne boka bekrefter også forfatterne en holdning til ny bebyggelse i et sårbart område tett opptil et av verdens best bevarte tettsteder, et unikt kulturminne – en holdning som grenser til historieforfalskning med sin nostalgiske klesdrakt. Blandingen av fagbok og idébank er i det hele tatt noe uheldig når man med boka i hånden vil kunne vise til de fleste typer planer, løsninger og formuttrykk – inspirerende, men kanskje ikke så vellykket likevel. 

Nødvendigheten av et sterkere fokus på miljø og energi­spørsmål er udiskutable, og forfatterne har gjennom denne boka klart å sette et sterkere fokus på dette.

Utvikling av by, boliger, eller hytter må baseres på stedlige kvaliteter og faktiske forhold, noe som nesten alltid utløser komplekse planleggings- og byggeprosesser. For å få en forståelse for dette, og for området som skal utvikles, må potensialet for bebyggelse undersøkes i vid forstand. Det vil ikke være nok å si: De minimalistiske husene på stylter i Risør dem liker vi – dem tar vi… De store utfordringene rundt dette diskuteres best i bokas gjesteartikler, skrevet av Ketil Kiran og Henriette Salvesen. Her settes søkelyset på problemstillinger knyttet til politiske føringer, reguleringsplaner, kommuneøkonomi, utbyggeres higen etter profitt, osv. Det etterlyses klarere definisjoner av god byggeskikk. Henriette Salvesen påpeker også problemet med typehyttene, som mangler den finfølelse som behøves når store landskapsområdes skal fylles med nye, ofte store hyttebygg. Arkitektur er et kulturuttrykk som skal speile samtiden, ikke fortiden, i tillegg til at man skal oppnå overordnete miljømessige og estetiske kvaliteter. Et godt utgangspunkt for enhver byggeoppgave!

Gode prosjekteksempler

Boka inneholder et variert og mangfoldig utvalg av hytter og hyttefelter. Flere av eksemplene er blant det ypperste av hva norske arkitekter kan framvise. Formålet har vært å belyse en god og framtidsrettet praksis, og det har derfor vært viktig med et bredt utvalg av ulike løsningstyper, skriver forfatterne. Bokas variasjon gjør det derfor litt vanskelig og uinteressant å trekke fram enkelte prosjekter. Mange av dem er allerede godt kjent, og publisert både nasjonalt og internasjonalt. Blant de nyere er det likevel umulig ikke å nevne Div.As vellykkede og «stedstilpassede» hytte i Hemsedal, til tross for den opplagte debatten om flate og skrå tak som fulgte prosjektet sommeren og høsten 2007. Jon Inge Brulands hytte på Skåtøy viser også hvordan man på en enkel måte kan skape et vakkert anlegg uten å flørte for mye med historiske forbilder, ved å bruke saltaket og treverket for det det er verdt. Her leses åpenbare referanser til Wenche og Jens Selmers mange små hus og hytter, arkitekter som for øvrig glimrer med sitt fravær, særlig med tanke på bokas presentasjoner av såkalt tradisjonell arkitektur med sterke referanser til byggeskikken. Per Lines Bybergsanden er også verdt å nevne, fordi den, som GAIA Listas prosjekter, svarer på det boka egentlig ønsker å fokusere på: bygninger som forholder seg til landskapet på en god måte, formet av stedlige materialer, og som samtidig er en fortolkning av tradisjonell byggeskikk. Midt i det hele finnes også enkelte «egenrådige» perler som hytta til Gisle Løkken i Skarsfjord og Carl-Viggo Hølmebakks hytte mellom trærne i Risør. Tore Bergstøls selvbygde hytte utenfor Kristiansand er fantastisk, men vanskelig å videreføre som idé?

Gjesteartikler

Alle de fire gjesteartiklene gir relevante og interessante innspill til bokas mangfoldige tema. Ketil Kirans og Henriette Salvesens artikler peker på vesentlige problemstillinger som vil være avgjørende for en bedre utvikling av hytteutbyggingen. Rolf Jacobsen beskriver på en enkel og vakker måte treverkets mange muligheter og store mangfold, og journalisten Alexander Berg skildrer sine besøk på noen hytter med stor innlevelse og rører ved noen av de egentlige opplevelsene man søker i naturen. Om Bergstøls hytte skriver han: «Den smyger seg som en katt opp langs bergsprekkene. Ikke en eneste sten er sprengt bort, og nesten uten unntak fikk alle trærne stå.» Enkelt og greit, og kanskje noe for framtidige beskrivelser for arkitekter som strever med å overbevise en vanskelig byggherre. 

Nødvendigheten av et sterkere fokus på miljø og energispørsmål er udiskutable, og forfatterne har gjennom denne boka klart å sette et sterkere fokus på dette. I kjølvannet av bokutgivelsen, lansert av Miljøvernministeren selv, har bokas tema vært gjenstand for flere seminarer og forelesninger i regi av NAL. Dette skal forfatterne ha stor honnør for.

Fakta
Recreational homes and the environment – 39 built examples

by Chris Butters, Anne Mette Raaholt and Kim Skaara. 

Commentary by Niels Marius Askim

This book considers the construction of leisure homes in Norway, its strategies, qualities and consequences, illustrated by 39 built examples. The book presents ten basic principles for achieving quality in the planning and building of leisure homes, principles that could actually be applied to architecture in general, says Askim. But secondary homes in Norway make instructive examples, as they are usually close to nature, exacerbating the environmental consequences of construction.

However, the wide spread of chosen examples may confuse more than it explains. The examples are not ranked, nor are they grouped according to strategy or theme. The resulting impression is that everything can be environmentally and architecturally successful – a fine, but very general aim. Any of the examples, taken singly, only represent one strategy in a particular given situation, strategies that are not necessa­rily universally applicable. Examples such as the nostalgic Lyngørporten leisure apartments on the south coast would easily produce very questionable results, given less favourable circumstances.

The guest articles, by Ketil Kiran, Rolf Jacobsen, Alexander Berg and Henriette Salvesen, are more successful in discussing the challenges posed by this part of the building industry. They examine the local political attitudes, planning practice, economics and prefabricated construction, and state clearly the need for today’s recreational homes to reflect the present, not the past.

But despite its generalities, this book focuses on an important and problematic field of contemporary building production, and gives an introduction to many future seminars and discussions on the topic.

Hytter og miljø
Niels Marius Askim
Niels Marius Askim (født 10. juli 1964) Sivilarkitekt MNAL og forfatter. Eier av Askim/Lantto Arkitekter AS sammen med Lars Lantto. 
Hytter og miljø
Publisert på nett 16. mai 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2007. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.