Innsikt og utsikt
  • Tittel: Utsikter. Norge sett fra veien 1733–2020
  • Forfatter: Nina Frang Høyum og Janike Kampevold Larsen (red.)
  • Utgivelsesår: 2012
  • Forlag: Press forlag
  • Antall sider: 208

Utsikter. Norge sett fra veien 1733–2020 kom ut i forbindelse med utstillingen med samme tittel, vist på Nasjonalmuseet – arkitektur i perioden 22. juni–28. oktober 2012. Utstillingen var et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Nasjonalmuseet. Boken er også utgitt i engelsk utgave. 

Utstillingen og publikasjonen gjenspeiler arkitekturmuseets ekspansive satsning på en forskningsbasert utstillingspraksis, denne gang i dialog med forskningsprosjektet og boken Routes, Roads and Landscapes: Aesthetic practices en route 1750–2015, et samarbeid mellom AHO, Universitetet i Oslo og Transportøkonomisk institutt. Boken drar i stor grad veksler på forskningsprosjekts tekst- og billedmateriale, her tilrettelagt for et større publikum. 

Boken er attraktiv, står utstilt på første rad i bokhandlene og fremstår som den perfekte gave til den natur- og reiseglade kjøper. Forskningsprosjektets grunnvoller er allikevel intakte, og boken burde fungere vel så godt for eksperten som for turisten. Billedmaterialet, som sjelden eller aldri tidligere er blitt publisert, har fått stor plass og er gjengitt på en måte som yter originalene rettferdighet. Særlig godt fungerer helsideoppslagene der originalene fremstår som uredigerte og ubeskåret, noe som muliggjør et nærstudium uavhengig av teksten. Mindre vellykket er de forstørrede, utfallende billedutsnittene som introduserer hvert kapittel, og som sammen med de innskutte bildene i tekstene og den gule tonen under tekstfeltene, gir et uryddig inntrykk. Man kan også stille spørsmålstegn ved bokens vertikale format, siden omtrent alle bildene er horisontale. 

Utsikter er organisert rundt fem hovedtekster som på ulike måter belyser hvordan vår forståelse av det norske landskapet er blitt formet de siste tre hundre år gjennom ulike medier som oljemaleri, akvarell, tegning, litografi, fotografi og arkitektur. Tekstene holder et høyt faglig nivå og lider ikke under den redigeringen som har foregått i kjølvannet av forskningsprosjektet. Brita Brennas bidrag ”Om å innrede med landskaper” omhandler Kong Christian VIs og Dronning Sofie Magdalenes reise gjennom Norge i 1733, gjengitt i håndkolorerte kart og akvarellmalte perspektiver. Torild Gjesviks ”På sporet av veier i 1800-tallets voyages pittoresques” beskriver forholdet mellom veibyggingen på 1800-tallet og utviklingen av landskapsmaleriet i Norge. Mari Hvattums ”Utsikter fra veien” beskriver hvordan det norske landskapet er blitt forvandlet og formidlet en route med jernbaneingeniør C.A. Pihls fotografier av jernbaneutbyggingen som et av eksemplene. Janike Kampevold Larsens ”Nasjonale turistveier” skriver Statens vegvesens arkitekturprosjekt inn i historien om iscenesettelsen av det norske landskapet. Kampevold Larsen kunne i større grad reflektert over hvordan tegning- og fotofremstillingene og promoteringen av arkitekturen påvirker prosjektet. Bjarne Rognans ”Veien og reisens materialitet” skiller seg ut fra de andre tekstene ved at den ikke tar utgangspunkt i forskningsprosjektets hovedanliggende, og den virker derfor noe malplassert.

I tillegg til hovedtekstene ledsages hver billedserie av en kort introduksjonstekst. Disse medvirker til at boken virker rotete: tekstene er usignerte, det oppstår en del gjentagelser i forhold til hovedtekstene og boken blir unødig oppstykket.  Man kan ane at disse tekstene først og fremst er tiltenkt et utstillingsformat. 

Boken og utstillingen bygger opp om en forståelse av det norske landskapet som en konstruksjon som oppfinnes,  betraktes og avbildes gjennom skiftende estetiske og politiske regimer, og bryter samtidig ned forståelsen av landskapet som en naturgitt størrelse. Utsikter bidrar til å berike vår opplevelse av landskapet, både samtidig og historisk, og man kan håpe at all den kunnskapen som er virvlet opp gjennom forskningsprosjekt, utstilling og bok kan føre til mer relevante (og mindre naive) kunstneriske og arkitektoniske prosjekter.

Erik Fenstad Langdalen
Erik Fenstad Langdalen er arkitekt med egen praksis, og professor og instituttleder ved Institutt for form, teori og historie ved AHO.
Innsikt og utsikt
Publisert på nett 06. februar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.