Jakten på anstendighet
  • Tittel: En snekkers dagbok
  • Forfatter: Ole Thorstensen
  • Utgivelsesår: 2015
  • Forlag: Pelikanen forlag
  • Antall sider: 220

Hvem vet egentlig hvordan andre har det? Hvem skjønner hva det vil si å ha et bestemt yrke og leve av det? Svært få av oss har noen dyp kunnskap om andres yrkesliv. Vi lever våre egne liv, med våre egne jobber, og de andre… Vel, de er der, du møter dem, som representanter for andre yrkesgrupper. Ofte liker du dem, og av og til liker du dem ikke. Du kan se hva de leverer, og du kan ha en mening om det. Er det godt? Er det dårlig? Men det slutter der. Forståelsen av hva som er betingelsene for deres arbeid er liten. 

Ole Thorstensen har skrevet en bok som er noe så sjeldent som en lavmælt, dag-for-dag-beskrivelse av livet til en snekker. Vi følger hans arbeid med å bygge ut et loft i en bygård i Oslo. I denne prosessen – som starter med befaring og anbud, og som avsluttes i dét loftet er ferdig – møter vi hverdagens realiteter. Det er summen av alle de små valgene som blir resultatet. Ole Thorstensen beskriver detaljert hvordan han bygger ut dette loftet, hvordan han tenker, hvilke valg han tar, og hvem han samarbeider med. Han viser fram hele spekteret av livet til en selvstendig håndverker. Han er sin egen herre og er avhengig av å kapre oppdrag som dette, og han er avhengig av at de jobbene han utfører ikke bare er anstendig betalt, men også at de han arbeider sammen med er anstendige.

“For en snekker er det stor forskjell på arkitekter som snakker samme språk og som gidder å stikke innom byggeplassen og se hvordan det går, versus arkitekter som ikke er i nærheten av den bygde virkeligheten.” 

Det dramaturgiske grepet med å følge utbyggingen av et loft er vellykket. Det gir en viss fremdrift og kapsler inn fortellingen. For det Thorstensen egentlig vil si er ikke bare hvordan et loft blir til, men hva som skal til for at loftet blir bygget slik at både snekkeren, oppdragsgiverne og samfunnet som sådan får noe positivt igjen.

Thorstensen er opptatt av rammene rundt sitt eget yrkesliv. Han påpeker hvordan svært mange andre aktører setter premissene, premisser han ofte synes det er vanskelig å leve med. Å være selvstendig krever mye papirarbeid, og ingen starter for seg selv fordi de liker å fylle ut skjemaer. Han må samarbeide med arkitekter, og det er etter hans skjønn en yrkesgruppe hvor mange medlemmer har begrenset innlevelse i de løsningene de tegner. For en snekker er det stor forskjell på arkitekter som snakker samme språk og som gidder å stikke innom byggeplassen og se hvordan det går, versus arkitekter som ikke er i nærheten av den bygde virkeligheten. 

Ikke minst er Thorstensen opptatt av sosial dumping, svart arbeid, og ulovligheter i arbeidsmarkedet. En stor skog av lavtlønnede arbeidstakere fra EØS-området, som ofte er organisert i underselskaper som snor seg unna skatteregimet og norske arbeidslivsregler, er et stort problem, ikke bare for Thorstensen og hans kolleger, men også for kunder og myndigheter. Thorstens viser med rene regnestykker hvordan visse priser som tilbys av håndverkere ikke er mulige å forklare på noen annen måte enn at noen i verdikjeden jukser.

Akademisering er også noe forfatteren mener er et problem. Dette er Thorstensens største svakhet – hans utlegninger av hva som er akademisert, og hvorfor dette er problematisk, er så grunne og vage at forlaget burde bedt forfatteren om å gå noen ekstra runder med seg selv. Han påstår for eksempel at byggebransjen er blitt akademisert, noe som vel neppe er tilfellet – det han kanskje mener er at den er blitt mer preget av lover, forskrifter og systemer; den er med andre ord blitt byråkratisert. Dette er en prosess som kjennetegner hele samfunnsutviklingen og det skjer ganske enkelt fordi det gir økt kvalitet – i snitt – selv om det også medfører at gode håndverkere og gode arkitekter må slite mer for å skape det de vet er best. Tillit er erstattet med kontroll, og det har sin pris. Det kan bety at de virkelig gode løsningene ikke lar seg realisere, men også at farlig byggeri er blitt erstattet av noe som er solid og helt ok. Håndverkerne, de gode av dem, lider under et slikt regime, akkurat som arkitektene og alle andre yrkesutøvere som også har faglige ambisjoner blir rammet.

En sår melankoli kommer til syne mellom linjene i Thorsensens bok. Han er glad i sitt virke, men føler at verden går i feil retning, at sammenhengene går tapt og at ensomheten som yrkesutøver blir tyngende. Noen ganger er denne melankolien uttalt. Thorstensen skriver at han savner å være en del av et fellesskap der arkitekten er en han kan snakke med, og diskutere løsninger med. Andre ganger er melankolien bare til stede som et språklig modus, og det er en av styrkene ved boken: Thorstensen skriver godt. Han er en presis observatør og god til å skape bilder vi som lesere gjenkjenner og forstår. 220 sider med en snekkers liv flytter sympati. I hans retning.

Jakten på anstendighet
Erling Dokk Holm
Erling Dokk Holm er 1.amanuensis og instituttleder ved Institutt for kreativitet og innvoasjon ved Høyskolen Kristiania.
Jakten på anstendighet
Publisert på nett 30. september 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.