Lærerike fortellinger
  • Tittel: UTESTEMMER. Pionertid i norsk landskapsarkitektur 1900-1960
  • Forfatter: Jenny B. Osuldsen (red.)
  • Utgivelsesår: 2019
  • Forlag: Orfeus Publishing AS
  • Antall sider: 384

Hvem skulle trodd at vi her til lands har den eldste landskapsarkitektutdanningen på universitetsnivå i Europa? Landskapsarkitektene i Norge feirer i år at Norges landbrukshøgskole (NLH) i 1919 etablerte et eget studieprogram i hagearkitektur innenfor hagebruksavdelingen, 10 år før Tyskland gjorde tilsvarende. Jubileumsboka Utestemmer tar mål av seg til å forklare dette vedtaket og hvordan faget utviklet seg i det som kalles pionertid 1900-1960

Boka består av ni lettleste artikler skrevet av sju forfattere, pluss en innledning ved redaktør Jenny B. Osuldsen. Karsten Jørgensen har skrevet fire av artiklene, og gir oss et velfundert bilde av både opphavet til studiet og noen av de viktigste utøverne: Olav L. Moen, Karen Reistad, Morten Grindaker og Egil Gabrielsen. Synnøve Kløve-Graue skriver om Ingolf Eide, Annegreth Dietze-Schirdewahn og Kirsten Grindaker Lunde om funkisstilens inntog på kirkegårdene, og Arne Sælen om Torborg Zimmer Frölich. Nina Berre viser hvordan den tidlige arkitektutdanningen tok landskapsfaget inn over seg. Til slutt oppdaterer Tore Edvard Bergaust oss på dagens utdanningsopplegg i landskapsarkitektur ved NMBU og andre studiesteder i Norge. Boka er gjennomgående illustrert med originaltegninger fra Historisk arkiv for norsk landskapsarkitektur ved NMBU. I tillegg vises en rekke både historiske og utmerkete nye fotografier, sistnevnte tatt av Annar Bjørgli. Utstillingen Utestemme i Nasjonalmuseet for arkitektur (8.2.-1.9.2019) er i sin helhet basert på illustrasjonene og tekstene i boka. 

Endelig foreligger det gledelig nok også en utgave av boka på engelsk, godt oversatt av John Irons. Utestemmer er en morsom tittel på boka, som dessverre går tapt i oversettelsen - Outdoor Voices. Betydningen av det norske begrepsparet inne- og utestemme er ikke forklart i den engelske utgaven, og da går leseren glipp av et vesentlig poeng. En fotnote hadde gjort nytten.

Selv om boka ikke kan dekke alt som skjedde i årene 1900-1960, kaster den lys over de viktigste hendelsene i framveksten av landskapsarkitektfaget i Norge. Hvor fullstendig en slik antologi kan bli, avhenger av hvem som har studert hva og kan skrive om det når det gjelder. At man savner en egen artikkel om Marius Røhne, bygartner i Oslo 1916-48 og med stor innvirkning på faget, skyldes nok slike omstendigheter. Her kan vi heldigvis supplere med Linken Apall-Olsens masteroppgave ”Norsk hagekunst under funksjonalismen” (2007), som kan leses på nettsidene til Universitetet i Oslo. Jeg kunne også nevnt andre viktige fagfolk som burde hatt tilsvarende oppmerksomhet, men det er en lite fruktbar vinkling for en bokomtale. I stedet kan det slås fast at denne boka øker appetitten på mer stoff om landskapsarkitektfaget, ikke minst fordi det nyetablerte Historisk arkiv for norsk landskapsarkitektur ved NMBU (2014) er en skattkiste som vi nå har tilgang til. Tør vi derfor be om bind II og så videre?

Samlet gir de sju forfatternes bidrag et godt bilde av perioden 1900-1960, på tross av nevnte savn. Alle er landskapsarkitekter, bortsett fra sivilarkitekt Nina Berre. Bidragene sammenfatter tidligere publiserte artikler og bakenforliggende studier, og gir den interesserte leseren en verdifull oppdatering og en mengde ny kunnskap. Stedsangivelsene for de anleggene som beskrives, er likevel ofte bare for lokalkjente – et lite kart i margen hadde hjulpet. Ingen ekstra stedsforklaringer er gitt i den engelske utgaven.

Den store diskusjonen om landskapsarkitektur og bærekraft berøres bare indirekte, ved at det nærmest tas som en selvfølge at faget er «grønt». Sitatet av Torborg Zimmer Frölich fra 1982 (s. 208) minner oss om en kritisk holdning vi har møtt fra naturvernhold gjennom flere tiår: «… naturområdene (…) må ikke parkifiseres». Er landskapsarkitekturen alltid bra for miljøet? Et tema for bind II?

Lærerike fortellinger
Mette Eggen
Mette Eggen er landskapsarkitekt MNLA og har en mastergrad i bevaring av historiske hager. Hun har blant annet vært seniorrådgiver hos Riksantikvaren og…les mer
Foto: Jon Arne Berg
Publisert på nett 30. juni 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2019. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.