Lærerikt om gjenoppbygging
  • Tittel: Vern & virke. Hus og tradisjoner
  • Forfatter: Else Sprossa Rønnevig
  • Utgivelsesår: 2013
  • Forlag: Eget forlag
  • Antall sider: 370

Else Sprossa Rønnevig er et begrep innen vern av historiske bygninger i Norge og de lokale kulturtradisjoner som hører til. Hun har viet sitt voksne liv til denne delen av kulturarven, nesten helt siden hun fikk tilnavnet ”Sprossa” i forbindelse med at hun gikk ut i mediene på Sørlandet og kritiserte huseiere som byttet ut gamle, vakre vinduer med nye, banale. Hun kaller seg selv ”formidler” – men er i realiteten mye mer. Engasjementet og kunnskapene har vokst med årene. Foruten å dokumentere de prosjektene hun setter i gang, organiserer og deltar i, virker hun blant annet som rådgiver og kursleder. Hun har utviklet og satt i produksjon kulturhistoriske innredningselementer, revitalisert gamle teknikker og materialer, og hun har vært aktiv i flere organisasjoner. Kombinasjonen av praktisk erfaring og teoretisk kunnskap – og et støttende faglig nettverk – gir tyngde til Rønnevigs bøker.

"Kombinasjonen av praktisk erfaring og teoretisk kunnskap – og et støttende -faglig nettverk – gir tyngde til Rønnevigs bøker."

Dette gjelder også hennes åttende bok, nylig utgitt på eget forlag. Denne gangen var det totalrehabiliteringen av Bjørkheimstølen sørøst i Vestre Slidre i Valdres som ble incitamentet for praktverket Vern & virke. Stølen i fjellheimen var én av mange hundre bruksbygninger i Norge som sto i fare for å råtne på rot, etter å ha stått og forfalt i 40-50 år. Selv om den krevende restaureringen er omhyggelig beskrevet, er det likevel gleden og entusiasmen som preger stoffet. Språket er ledig og personlig, og det store formatet gjør den lett tilgjengelig og en fornøyelse bare å bla i, for den som ønsker det. Dessuten er den strukturert slik at det er lett å orientere seg i stoffet – og finne svar på praktiske spørsmål. Teksten er delt opp i seks hoveddeler. Den første kan sies å være motiverende, med en rekke kvalifiserte bidragsytere som fra hvert sitt ståsted begrunner behovet, endog nødvendigheten, av å ta vare på bygningsarven – og omkringliggende landskap. Det hadde vært fint om forfatternes navn var med i innholdsoversikten.

Så kommer inspirasjonsdelen med Bjørkheimstølens historie, og tanker og ønsker rundt bevaring av den, med bilder og et par nyttige planskisser av sivilarkitekt Tor Arne Revheim. Gjenbruk av materialer og valg av miljøvennlig overflatebehandling er et gjennomgangstema. Slik blir tidligere generasjoners erfaring og kunnskap tatt i bruk igjen. Snakk om bærekraft! 

Den tredje delen er viet lokal matproduksjon og annen tradisjonell ressursbruk i setermiljøer. Bygging og bruk av en utendørs bakerovn er utførlig behandlet, ikke uventet all den stund dette er en av Sprossas mange spesialiteter, som hun for øvrig tidligere har skrevet en hel bok om. 

Del fire i Vern & virke handler om vurderingen, merkingen, demonteringen og gjenoppbyggingen av Bjørkheimstølen. I hele den møysommelige og kompliserte prosessen deltok dyktige lokale håndverkere. Leseren kan følge den takket være instruktive bilder med korte tekster. Jeg savner ellers billedtekster flere steder i den svært rikt illustrerte boken, og mener at den også hadde vunnet på færre småbilder. 

I de avsluttende kapitlene inngår en oppsummering av lærdom formidlet gjennom praktiske kurs med ulike deltemaer. Boken avrundes med gode råd for blant annet tilstandsvurdering, søknader om økonomisk støtte via låne- og tilskuddsordninger, hva en leiekontrakt bør inneholde etc. Her er også en liste over organisasjoner i Norge som på ymse vis er engasjert i bevaring av den materielle og immaterielle kulturarven. Det må innrømmes at vi savner den norske avdelingen av kulturminneorganisasjonen Europa Nostra i denne oversikten. 

Det ble brukt mye tid og krefter på å søke om offentlige midler til prosjektet Bjørkheimstølen, uten at det fikk noen stor uttelling. At det offentlige setter av for lite økonomiske ressurser til bevaring av kulturminner i privat eie eller regi er ikke nevnt i Sprossas bok, selv om det er et aktuelt tema. Boken er derimot en hyldest til egeninnsats og samarbeid og videreføring av tradisjoner og, ja, til gleden over å kunne gjenskape noe autentisk, vakkert og bærekraftig. Ombygging av gamle brukshus til det kunnskapsløst ugjenkjennelige – det er det stikk motsatte av Sprossas budskap og virksomhet.

Lærerikt om gjenoppbygging
​Magdalena Eckersberg
Magdalena Eckersberg er journalist av utdanning og praksis i Sverige og Norge, og har arbeidet innenfor en rekke ulike emnekretser, også ”bolig”…les mer
Lærerikt om gjenoppbygging
Publisert på nett 06. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2014. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.