Levedyktig bofellesskap
  • Tittel: Fra servicehus til dugnadsfellesskap. Borettslaget Kollektivet 1976-2016
  • Forfatter: Tore Lange og Solveig Wahl Ekedahl (red.) Merete Berg Toreg (billedred.)
  • Utgivelsesår: 2016
  • Forlag: Gaidaros Forlag
  • Antall sider: 104

Borettslaget Kollektivet i Oslo hadde i 2016 eksistert i 40 år og markerte jubileet med å produsere en bok, på dugnad! Tittelen Fra servicehus til dugnadsfellesskap sier en del om at slike boligprosjekter – som generelt nå kalles “bofellesskap” og finnes i ulike former – kan leve sitt eget liv etter innflytting. Ofte utvikles og forandres bofellesskap over tid i tråd med beboernes ønsker, behov og kapasitet, forutsatt at de fysiske rammene er der. Forandringer i lover og regler kan også påvirke organiseringen. Beboerne i ”Kollektivet” har klart å ta vare på de fellesskapsverdiene som lå bak etableringen. Det er vel verdt å feire.

”Kollektivet”, Hovseterveien 96-102, sto klar til innflytting i 1976, men planleggingen hadde begynt allerede i begynnelsen av 1960-årene, da tre kvinneorganisasjoner kontaktet og etter hvert samarbeidet med Usbl om prosjektet. Selv om det ikke ble helt som organisasjonene hadde tenkt, ble det innarbeidet en rekke fellesfunksjoner, noe som på den tiden var unikt. Felleslokaler var resepsjon med vaktmestertjeneste, spisesal, kjøkken og salong, barnehage, fellesvaskerier, trimrom og badstue, hobbyrom, felles takterrasser og sykkelboder. Etter hvert tilkom et musikkøvingsrom. 

“Bygningene er med andre ord ikke ”arkitektur” i den forstand at redaksjonen har funnet det interessant med plantegninger i jubileumsboken.”

Borettslaget Kollektivet kan derfor sies å være det første i sitt slag i etterkrigstidens Norge. Hovedmotivet var da som nå å lette hverdagslivet for beboere i alle aldersgrupper. Kvinneorganisasjonen hadde i 1960-årene som en av sine kampsaker å legge hverdagsforholdene optimalt til rette for kvinners yrkesdeltakelse. Etter hvert som de ble mer aktive utenfor hjemmet, ble behovet ”like stort” hos begge foreldrene, for ikke å snakke om hva enslige foreldre kunne trenge av praktisk fellesskap og service i boligmiljøet! 

Hovseter ligger nordvest for Oslo sentrum og er den eneste drabantbyen på byens vestkant. Det bor cirka 5000 mennesker her, i tilsammen 1700 leiligheter. Området ble planlagt etter modernistiske idealer. Det skulle være lamellblokker i streng orden, med mye lys, luft og grønt mellom blokkene. Borettslaget Kollektivet var underlagt en felles mal og måtte underordne seg utbyggingsmønsteret, selv om initiativtakerne helst hadde ønsket seg organisering av husene rundt et tun med direkte forbindelser til felleslokalene. Bygningene er med andre ord ikke ”arkitektur” i den forstand at redaksjonen har funnet det interessant med plantegninger i jubileumsboken.

Det ble bygd to høyblokker på den ene siden av en gangvei og en lavblokk på den andre. I høyblokkene er det midtkorridorer med toromsleiligheter på begge sider, treroms i den ene enden og en lang femroms leilighet i den andre. 

Det ble ved innflyttingen ansatt husvert, kokk for fellesmiddager og vaktmester. Etter et par år var det bare vaktmester og renhold av fellesarealer som var igjen av betalt service, og matlagingen ble overtatt av dugnadsgrupper. “Kollektivet” inneholder stort sett det samme i dag som tidligere, med noen unntak. Barnehagen drives ikke lengre av borettslaget, men lokalene leies ut til en privat aktør. Det har også vært noen forandringer av leilighetsstørrelser. I dag er det 141 leiligheter og 14 hybler. Hele tiden har det vært god spredning i aldersgrupper og livsfaser – fra nyfødte til beboere som er over 90 år! 

I den første innflyttingen disponerte hver av kvinneorganisasjonene 25 prosent av leilighetene og Usbl de siste 25. Deretter fordelte Usbl alle ledige leiligheter. Med oppheving av prisreguleringen i 1980-årene, mistet Usbl denne rettigheten, og deretter ble alle leiligheter omsatt gjennom fritt salg, med unntak av forkjøpsretten. Man kunne snart registrere at eiendomsmeglere som selger leiligheter i ”Kollektivet” stort sett ikke nevner fellesfunksjoner, felleslokaler eller andre spesielle muligheter for nabokontakt og -samarbeid. 

Fotocollager med voksne og barn i aktivitet fyller mange sider i jubileumsboken, mens det vises portretter av spesielt engasjerte nåværende og tidligere ”kollektivister” – og av dem som har bidratt med minner til boken. Og de er mange. Særlig hyggelig er det at noen av dem som vokste opp i miljøet, forteller hvor heldige de synes de var.

Dugnader, fester, treff og andre sosiale og kreative aktiviteter er presentert med et variert utvalg foto, tegninger, oppslag fra egen avis, festprogram, sanger og dikt. Ikke alle bofellesskap kan skilte med egne utgivelser av stuntpoesi, diktet i grupper!

“At redaksjonen har invitert to gjesteskribenter som setter bofellesskap inn  i en ressurs- og samfunnsmessig kontekst, er ytterligere et pluss.”

Det er mange som har arbeidet med å lage denne jubileumsboken, og det må ha vært mye stoff å gå igjennom, sortere, redigere og supplere. Mot slutten av prosessen har man klart å stramme grepet med en struktur som ikke er kjedelig, men heller spenstig, med god fordeling av fakta og kommentarer, historie og nåtid, hverdag og fest.

At redaksjonen har invitert to gjesteskribenter som setter bofellesskap inn i en ressurs- og samfunnsmessig kontekst, er ytterligere et pluss. Forsker Lene Schmidt kommer i sin artikkel inn på ulike modeller for kollektive boligprosjekter, gir et historisk riss og skisserer framtidsperspektiver. Journalist Helle Benedicte Berg fokuserer blant annet på bærekraftaspektene og hva man kan vinne ved å dele ressurser. Hun gir interessante eksempler fra Norge og andre deler av verden på slike ordninger, knyttet både til bofellesskap og andre samfunnsområder.

Det er mange grunner til at vi må tenke nytt på boligfronten, og tiden er overmoden for fellesskapsløsninger. Jubileumsboken er etterlengtet dokumentasjon av Borettslaget Kollektivet som foregangsprosjekt.

Levedyktig bofellesskap
​Magdalena Eckersberg
Magdalena Eckersberg er journalist av utdanning og praksis i Sverige og Norge, og har arbeidet innenfor en rekke ulike emnekretser, også ”bolig”…les mer
Levedyktig bofellesskap
Publisert på nett 17. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.