Mellom mann og hav
  • Tittel: Strandebarmaren
  • Forfatter: Peter Helland-Hansen
  • Utgivelsesår: 2014
  • Forlag: Kapabel forlag
  • Antall sider: 376

For 1200 år siden utgjorde den norske trebåten selve fundamentet for nordmennenes innflytelse og makt. Vikingskipene kunne bygges fordi man forsto materialet og gjennom lang tid hadde lært seg å bruke det på stadig mer avanserte måter. Like fram til midten av forrige århundre var småbåten uunnværlig for dagliglivet langs hele kysten, hvor de fleste nordmenn bor. Ulike båttyper er utviklet i forskjellige regioner, ofte med utspring i et sted eller område hvor det har vært spesielt gode båtmaterialer.

Strandebarm var et slikt sted. I 1930 var det 130 båtbyggere i området, som produserte mer enn 1200 båter i året. Mye ble eksportert til Østlandet, men også til Shetland, Island, Nederland, Danmark, Sverige og USA.

Nye båtbyggere ble utdannet i lære hos de erfarne. Som handlingsbåren kunnskap er båtbyggerfaget inntil ganske nylig svært fattig på skriftlige kilder. Bortsett fra noen enkle nedtegnelser av viktige mål fantes det lite som kunne opplyse ettertiden om detaljene i faget. Peter Helland-Hansens bok er et samvittighetsfullt forsøk på å bøte på dette fraværet av dokumentasjon og å formidle essensen av den kunnskapen som er nødvendig for å bygge en strandebarmer. Han inkluderer fire hovedelementer i dette bildet: De som han har lært av, valg av materialer, nødvendige verktøy og en detaljert beskrivelse av arbeidsprosessen.

De gamle trebåtene er utfordrende konstruksjoner. Med materialer som i utgangspunktet er flate skal det bygges en kompleks tredimensjonal form, som må møte helt spesifikke krav for å fungere optimalt. Dette er klinkbygde båter, hvor skroget bygges opp fra kjølen uten at det først lages en ramme av spant. Dermed står formen så og si ”i luften” under byggingen, og bortsett fra enkelte kontrollmål er det øyemålet som styrer prosessen. Bordgangene er ekstremt tynne, kun 12-14 mm. – klinkbåter er trebyggeriets formel 1-klasse.

Valg av materialer er kritisk: ”Me lyt ha i bakhovudet at det ikkje er meir enn halvtommen mellom mann og hav.” sier en av båtbyggerne som Helland-Hansen har intervjuet. Dette er en innsikt vi finner igjen i den beste moderne arkitekturen, hvor det tilsvarende skillet mellom mennesket og elementene bare er som en tynn membran.

For å finne de beste emnene gikk gjerne båtbyggerne selv i skogen og plukket ut trær de mente hadde det som skulle til. Det var furu som gjaldt for slike småbåter, gode båtbord hadde mye kjerneved og var fri for tennar, eller trykkved. ”God båtastokk” var stor og snarvokst, men fortsatt med litt vekst i seg. Slik ved var gjerne myk og seig. Når furua slutter å vokse blir veden hard og sprø og egner seg ikke lenger til båtbygging. Innsiden av skroget ble forsterket med band og renger, og disse skulle helst lages av bøyd virke fra krumme grener eller overgangen mellom stamme og rot. 

En slik spesifikk utvelgelse av materialer står i skarp kontrast til vanlig bruk av trevirke til byggeformål i dag. I vår tid behandler tre- og skogsindustrien sitt råmateriale uten finslige hensyn til kvalitet. Prisen på tømmer er lav, og produksjonen er optimalisert for å gi flest mulig salgbare løpemeter. Vi som bestillere er sløve og ukritiske og etterspør sjelden spesielle kvaliteter. Det hele foregår omtrent som om all vin i Frankrike eller Italia skulle blitt samlet i én stor beholder og solgt som ”vin”. Dagens norske skogbruk og tremekaniske industri ville neppe ta skade av å skjele til sin egen historie og se om det finnes et og annet der som muligens ikke er helt ubrukelig, selv i vår moderne tid. 

Strandebarmaren formidler alle disse aspektene på en forbilledlig måte. Det historiske materialet er interessant og intervjuene gir et godt tidsbilde som forteller om inngangen til det industrialiserte Norge. Illustrasjoner og bilder er gjennomgående gode og instruktive. Spesielle ord og vendinger er samlet i en alfabetisk liste bakerst, så med litt tålmodighet og flid skal det være mulig for alle med tilstrekkelig interesse å få med seg det viktigste av det som blir sagt. Å faktisk bygge en slik båt krever nok litt mer enn dette stykket sengelektyre, men de ivrigste kan jo forsøke!

Mellom mann og hav
Børre Skodvin
Børre Skodvin er arkitekt MNAL, partner i Jensen & Skodvin Arkitekter og professor ved AHO.
Mellom mann og hav
Publisert på nett 10. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2014. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.