Murede huse
  • Tittel: Københavns Murede huse i det 20. århundrede
  • Forfatter: Torben Dahl og Ola Wedebrunn
  • Utgivelsesår: 2000
  • Forlag: Forlaget Tegl, København

Dette er en vakker, men enkel bok. Nesten en billedbok, med knapp, men informativ tekst. Boken er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Kunstakademiets Arkitektskole og Murerfagets Oplysningsråd.

Man har tatt for seg Københavns murbygninger og valgt ut 10 markante eksempler fra hvert tiår i det 20. århundre. På den måten får man presentert en arkitekturhistorie samtidig som tekniske, økonomiske, sosiale og politiske forhold blir belyst, forhold som på alle måter påvirker arkitekturens skjebne og forutsetninger. 

Danmarks arkitekturhistorie er på mange måter historien om de murte hus. Knapp tilgang på tre og sten forklarer dette. Leire har landet imidlertid nok av. Teglbrenningstradisjonen kom fra Tyskland og er 850 år gammel, og en reise i Danmark er en stadig påminnelse om en håndverkstradisjon som har holdt seg like opp til vår egen tid. Og overalt ser man murte hus: pusset, kalket, slemmet, oljemalt, og vakrest av alle kanskje den hvite landsbykirke med sin takkete gavl. Interessant da å konstatere at boken ene og alene tar for seg det synlige murverk i normalsten og blokk. Det gis ingen forklaring i boken på denne begrensning. For egen regning tolker jeg forholdet dithen at den synlige – det fugete murverk – lettest synliggjør murerteknikken med forbandt og skifteganger, kopper og petringer, stenderskift, stående kopp osv., samtidig som teglstenens overflate, struktur, farve og derav den murte veggens stofflighet på en enkel måte beskriver de ulike epokers preferanser, ikke bare av stenens overflate, men også hvordan mørtelfugen er utført.

Boken handler altså om hus i København-området med synlig tegl! Vi leser med både spenning og et gjenkjennende nikk om hvordan det murte hus i løpet av et århundre beveger seg fra den massive mur via den hule mur, skallmuren, forblending og til slutt ender nærmest som en skjerm av opphengt tegl à la Renzo Piano. Og det går her en samtidig historie om ressursbruk, innsparinger på arbeidskraft, tid og materialer, isolasjonskrav like meget som de ulike tiders estetiske preferanser. 

Selv om bokens forord nærmest lover oss en kavalkade over hvert tiårs beste murhus, følger kapittelinndelingen ikke tiårene, men den anvendte murteknologi, og antall kapitler er derfor færre enn ti.

Hvert kapittel innledes med en kort, generell tekst som i noen grad viser hva som pågår i utlandet i tilsvarende periode. På den måten minnes man om hva som er sammenfallende med samtidige, internasjonale retninger og strømninger, samtidig som man bevisstgjøres om hvordan danske arkitekter fulgte opp – eller vel så interessant: ikke fulgte opp. Man må like fullt dra litt på smilebåndet når kapittelet «Mur, flade og volumen» (1930-50) blir innledet med en henvisning til Stockholmsutstillingen som modernismens lansering i Skandinavia; vi kjenner jo til Kay Fisker og C.F.Møllers Vodroffsvej fra 1929, Lars Backers innsats på slutten 20-tallet for ikke å glemme Sven Markelius i Sverige og (om vi får lov å innlemme Finland i Skandinavia) Alvar Aalto.

De presenterte bygninger har en todelt tekst: først en programmatisk, intensjonal og tolkende tekst, deretter en praktisk beskrivende tekst hvor type sten, forbandt, konstruksjon mm beskrives. Men helt konsekvent er teksten ikke. Til tider er sammenblandingen påtakelig. Noen ganger er språket – eller vendingene – stereotypisk som når alt sies «å gå opp i en højere enhed.» Heldigvis blir formuleringen etter seks nesten påhverandrefølgende eksempler borte. Kan grunnen være at det bare var det massive murverk som kan gis en slik karakteristikk? Jeg tror ikke det!

De utvalgte hus er likevel levende og godt beskrevet. Og det er nødvendig. For her finnes hverken situasjonsplaner, planer eller detaljer. Kun en snittegning av hus en enkelt gang. Derimot er hver bygning dokumentert med et farvebilde som viser utsnitt av veggen hvor da murverkets forbandt, mørtelfuge og andre karakteristika blir forklart på en presis og sammenlignbar måte. Men boken forblir på overflaten, nærmest som en populærfremstilling av et viktig bygningsfysikalt og arkitektonisk tema. 

Noen ganger savner man illustrasjoner av prosjekter eller bygninger som nevnes i teksten, for eksempel på side 136 under «Bærende eller svevende». Her vises til Vilhelm Lauritzens tegnestues flerfamiliehus i Istedgade fra 1999 med bærende yttervegger i tegl.

Enhver bok bør ha en målgruppe uansett hvor bredt eller smalt den er anlagt. I dette tilfellet blir man igjen usikker. Teksten er folkelig i forklaringer om arkitekturhistorie og teori. Bildematerialet er delikat for legmannen som for arkitekten. Når det kommer til faguttrykk og terminologi, er den meget spesiell og gledelig presis. Men det anvendes en mengde uttrykk som jeg aldri har hørt eller brukt. Kan det være at det danske språk er rikere og mer nyansert enn det norske, særlig når det gjelder fagterminologi? Kanskje er det den danske håndverkstradisjon som skinner igjennom, for her vil enhver i murbransjen føle seg hjemme og ivaretatt. For legmannen og arkitekten er det heldigvis en forklarende ordliste bak i boken. Og enda bedre, en flott forklaring i tekst og tegning om mørtelfuger og forbandt. 

Om boken egner seg for arkitekter? Ja, den gjør det, i hvert fall hvis du ønsker å vite mer om forbandt og teglkvaliteter. Selv uten de fraværende tegninger og detaljer, som nevnt. Men det er ytterligere to forhold som gjør boken leseverdig: Det ene er at den er en presis dokumentasjon om når/hvor byggskadene oppsto. De oppsto – som vi har antatt – da man gikk bort fra den massive mur og det bærende murverk og introduserte den isolerte vegg med en frittstående teglvange foran en isolert tre/stålkonstruksjon. Og grunnen var ikke arkitekters eller ingeniørers forskning eller påfunn, men politiske beslutninger som førte til krig, tilflytning til byene, press på økonomien, osv. 

Den andre grunnen er at boken viser at danske teglverk i dag har antall, evne og interesse for å utvikle nye og ofte egenartede teglformat og overflater, særlig til den moderne industrielle skjermteglarkitekturen. Og allikevel minner boken oss om at det aldri var noen motsetning mellom bærende murverk og moderne arkitektur. To ytterpunkter forenet i ett materiale, et grunnstoff i arkitekturen.

Og for dem som ønsker å befare noe så smalsporet som de murte hus i København, er boken en liten, men tung guide hvor hver bygning er avmerket på et oversiktskart.

Murede huse
​Einar Dahle
Einar Dahle er sivilarkitekt MNAL og professor ved institutt for arkitektur på AHO.
Murede huse
Publisert på nett 16. oktober 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2000. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.