Myre, en collage
  • Tittel: Fiskevær – Myre på Yttersida
  • Forfatter: Karl Otto Ellefsen og Tarald Lundevall
  • Utgivelsesår: 2017
  • Forlag: Pax
  • Antall sider: 357

”Kystopprør” og andre konfliktlinjer mellom sentrum og periferi har blitt en hovedsak nå før stortingsvalget 2017. I opphetede debatter er det ikke alltid lett å forstå sammenhengen mellom fiskekvoter, leveringsplikt, kystkultur, bosetting og livskvalitet. På et fiskevær i Vesterålen, derimot, kan disse sammenhengene leses i de fysiske omgivelsene. 

Karl Otto Ellefsen og Tarald Lundevall tydeliggjør og eksemplifiserer dette i boka Fiskevær – Myre på Yttersida. For dem er det et tilbakeblikk på stedet de flyttet til og tok fatt på som unge planleggere på slutten av 70-tallet. De bodde og arbeidet der i 10 år. Fortellerstemmen treffer godt i balansen mellom å være deltaker og observatør.

“Boka belyser formgivning som svar på samfunnsendring på en måte som gjør den relevant også utover ­forståelsen av ett fiskevær.”

Myre ligger på Langøya i Vesterålen og er kommunesenter for Øksnes kommune. Myre er ”landets viktigste havn for skreifiske – målt i antall fiskefartøyer, antall tilreisende fiskere og i fangstkvantum”. I motsetning til og på bekostning av mange andre små fiskevær, har Myre på den måten lyktes. Men veien dit har krevd stor omstillingsevne og store offer i flere omganger. 

I Fiskevær – Myre på Yttersida er forskjellige faser i koblingen mellom fiskerinæring, fysisk transformasjon og samfunnsutvikling forøvrig tildelt hver sine hovedkapitler: ”Fiskeværsbosetting som skikk”, ”Fiskeværet”, ”Industrihavna”, ”Bygdebyen” og ”Transitthavna”. Myre har alltid blitt formet av strømninger utenfor stedet. På grunn av den katolske fasten var tørrfisk en ettertraktet handelsvare i Europa fram til reformasjonen. Byprivilegier tvang handel og fortjeneste via Trondheim og Bergen. Med nasjonal satsning i etterkrigstida kom sentralisering, vekst og foredlingsindustri, som på sikt allikevel forsvant til Kina. Billig arbeidskraft fra EUs yttergrenser gir nå nye muligheter. Utviklingsinitiativ og arealplanlegging har skiftet fra det kollektive til det offentlige til det private. 

Fortellingen om disse ulike fasene hadde tjent på en strammere redigering. Det blir en del gjentagelser, tidvis ordrett, med delkapitler som ”Husbankboligene” og ”Boligområder og bolighus”, med hundre siders mellomrom. Ved å rydde i strukturen kunne en fått plass til å fortelle om menneskene som bor i husene. Selv om det er et uttrykt valg å fokusere på stedets morfologi – yttersida – oppstår det en nysgjerrighet på hvordan det egentlig er å leve på Myre i alle omveltningene. Formen hadde tålt å si noe om det. 

Men det er uansett fisken som er hovedpersonen i denne fortellingen. De fysiske omgivelsene på Myre har alltid vært utformet og reformet som redskap for høsting av den verdifulle naturressursen. Samtidig er omgivelsene nødvendigvis også et uttrykk for samfunnet de er formet av. Boka belyser formgivning som svar på samfunnsendring på en måte som gjør den relevant også utover forståelsen av ett fiskevær.

Bildet av den absurd høye, brede og 10,98 meter lange båten ”Havbryn” er et eksempel på en ”paragrafbåt” med sine to cm under lengdegrensa for flere reguleringer og kvotekrav. Samtidig står fiskehjellene for tørking av skreien tilnærmet uforandret. De har løst samme funksjon i kanskje 500 år. Midt i collagen Myre er fiskehjellene en påminnelse om at det også finnes noe bestandig i sammenhengen mellom det naturgitte, våre behov og dets formsvar. Vil de stå der også i framtida? Myre kommer til å måtte tilpasse seg igjen. Forfatterne avslutter åpent, men bestemt: ”Stedsutvikling er en offentlig oppgave. Fortsatt er det en god idé å sørge for at folk kan bo nær ressursene”.

Myre, en collage
Ola Sendstad
Ola Sendstad er arkitekt med egen praksis, kurator for Galleri ROM og daglig leder for Norsk fyrhistorisk forening. Sendstad er redaktør for…les mer
Myre, en collage
Publisert på nett 30. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.