Norske arkitekter i Kina
  • Tittel: Xi‘an, an ancient city in a modern world. Evolution of the urban form 1949-2000
  • Forfatter: Bruno Fayolle Lussac, Harald Høyem, Pierre Clément
  • Utgivelsesår: 2007
  • Forlag: Editions Recherches, Paris
  • Antall sider: 304

Som kjent er teori uten praksis tom, og praksis uten teori blind (fritt etter Kant ). Men, hvordan komme i gang? Hvordan destillere en lødig startteori fra en uoversiktlig, kompleks, dampende praksis? Dette er muligens et relativt åpent spørsmål innen de fleste vitenskaper og fag, men det virker spesielt påtrengende innen arkitektur, enten problemfeltet er et gitt bygningsmiljø eller noe ennå ikke-eksisterende som skal gis form.

En serie forsøk på å finne et språk for arkitekturteori synes å ha vært den røde tråd gjennom sivilarkitekt og professor Harald Høyems praksis. Først kom, med basis i hans dansk-norske prosjekteringserfaringer, et utkast til «lover» for forholdet arkitektur/klima.1 

Etter oppstart av sitt virke som forsker og lærer i Xi’an i Kina, formulerte han en teori om forholdet arkitektur/ «ressurser»2, som han med årene utdypet med dimensjonen arkitektur/kultur.3 Disse teoretiseringene er naturligvis delvis basert på studier av kjent litteratur, både om arkitektonisk form og om arkitekturpsykologi og -antropologi, men først og fremst bygger de på nitid feltarbeid i Xi’an. De samlede erfaringene herfra oppsummerer Høyem og hans medarbeidere i den foreløpig siste boken.4 

Artikkelen «Permanence and change in the muslim Drum Tower District» (s. 222-223) forteller hvordan en gruppe arkitekter, arkeologer, antropologer og VA-folk fra NTNU helt fra 1989 (fra 1997 med støtte fra NORAD) har samarbeidet med representanter fra Xi’an kommune og Xi’ans universitet for arkitektur og teknologi om et forskningsprosjekt i Xi’an. Hovedmålet har vært å bidra til en bærekraftig utvikling av et nedslitt boligområde, samtidig som områdets kulturelle kontinuitet ble ivaretatt. Man ønsket også å høste generelle erfaringer.   

Innenfor den aktuelle bydelen Drum Tower, Muslim Area, som har et areal på 56 ha og 56 000 innbyggere, hvorav 20 000 av Hui-nasjonalitet, og med i alt ti moskeer for tre forskjellige grener av Islam, har forskergruppen konsentrert  sine studier rundt et modellområde på 16,9 ha, som inneholder boliger for ca. 4 500 personer, like ved den store moskeen. 

Delmålene har variert fra forbedring av infrastruktur og sanitær standard kombinert med bevaring og pilotprosjektering, til generell oppgradering av det offentlige rom, de tradisjonelle gårdsrommene og selve husene. Hele tiden har selvsagt kommunikasjon – både med kommunen og beboerne og blant forskerne selv – vært en sentral oppgave.

Hva har kommet ut av prosjektet? Konkret synes resultatet å ha blitt nokså blandet. En tradisjonell handlegate med tilhørende butikker og boliger er blitt teknisk rustet opp og antikvarisk bevart, enkelte gårdsrom og hus likeså. Bydelens topologiske mønster er også stort sett bevart.  Men jevnt over er utviklingen blitt stadig mer preget av en liberalistisk laissez-faire-politikk, med frie byggemuligheter – i historiserende eller moderniserende stilarter – for de rike, og trange forhold for de fattige. Forskernes anbefalinger om en step-by-step-utvikling med økonomiske tilpasninger ble ikke tatt til følge.

 Uansett foreligger det et meget verdifullt resultat  av prosjektet i selve boken, som nordmenn, franskmenn og kinesere har utarbeidet sammen. Her er det skapt, om ikke en hel teori, så i allfall en teoretisk ramme og et felles vitenskapelig språk. Under i alt seksten innfallsvinkler drøfter de ulike forskerne Xi’ans byplans- og bygningshistorie, samt byens aktuelle problemer og muligheter.

Høyem og hans medarbeidere bidrar ikke bare med ovennevnte prosjektbeskrivelse, men også med refleksjoner over Hui-muslimenes historiske og aktuelle handlingsmønstre i kampen for sin identitet vis-á-vis majoriteten av Han-kinesere, det generelle forholdet by - boligpolitikk samt forholdet monument-kontekst iv. 

Blant de (fem) franske bidragene kan nevnes Jean-Paul Loubes’ artikkel om forholdet by - identitetsuttrykk (s. 232-247), og blant de (syv) kinesiske: Zhu Shiguang og Xiao Ailings grundige innføring i regionens geografi og historie (s.18-27), samt Heng Chye Kiangs analyse av Xi’ans historiske byplanmønster (s. 28-41). 

Det er vel ikke usannsynlig at de teoretiske innsatser i Xi’an, an ancient city in a modern world. Evolution of the urban form 1949-2000 i allfall var et bidrag til at Høyem og hans «Team 3+» sist vinter vant en oppsiktvekkende «excellence award» for sitt prosjekt «Transitions» i en internasjonal konkurranse om planlegging av en sentral bydel i historiske Xi’an. 

Noter
  1. Harald Høyem: Klima og bygningsplanlegging: en utredning med henblikk på metode, lic.avh. NTH, Trondheim 1976.
  2. Kjell-Håvard Bråten, Harald Høyem: The Resource System Method, Trondheim 1991 (anmeldt av Ingvar Mikkelsen i «Ressurser og verdier» i Arkitektnytt nr. 5/1992, s. 277).
  3. Bjørn Erring, Harald Høyem, Synnøve Vinsrygg (red.): The horizontal skyscraper, Trondheim 2002. Her har Høyem artiklene «Architecture as a Carrier of Culture» og «Notes on Maintaining Cultural Identity during Transformation of Physical Environment - A Sketch of a Method» (skrevet i samarbeid med Lisbet Sauarlia).
  4. Bruno Fayollee Lussac, Harald Høyem, Pierre Clément (red.): Xi’an, an ancient city in a modern world. Evolution of the urban form 1949-2000, Paris 2007. Her har Høyem følgende artikler: «Housing policy and urban pattern. Housing development in Xi’an 1949-2000», «Permanence and change in the muslim Drum Tower District», «Physical environment and cultural identity. The Hui nationality in Xi’an» og «Monument and context in a changing urban landcape» (skrevet i samarbeid med Eir Grytli).
Norske arkitekter i Kina
Ingvar Mikkelsen
Mikkelsen, Ingvar er sivilarkitekt MNAL og skribent. Han ble utdannet ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim. Samme sted var han amanuensis fram…les mer
Norske arkitekter i Kina
Publisert på nett 22. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2008. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.