Norske hus. En billedbok.
  • Tittel: Norske hus. En billedbok.
  • Forfatter: Eyvind Alnæs. Georg Eliassen, Reidar Lund, Arne Pedersen og Olav Platou. Historikk av Georg Eliassen.
  • Utgivelsesår: 1950
  • Forlag: H. Aschehoug & Co. Oslo
  • Antall sider: 420

Den dagen jeg fikk boken kom det en ung amerikansk arkitekt opp som ville orientere seg om hva som var severdig av arkitektur i Oslo. Jeg ba ham titte i den nye boken. Han fordypet seg i den en time og hadde da, foruten å ha skrevet opp hva han ville se i Oslo, fått et innblikk i sammenhengen, hensikten med norsk byggekunst gjennom 1000 år. Hadde det vært den engelske utgaven hadde han kanskje tross sitt amerikanske blod sittet flere timer.

Slik vil boken få en stor misjon langt utover Norges grenser, og la oss håpe den spres overalt hvor det er interesse for hus. Den vil da bli en av de beste ambassadører vi kan få, og det er en selvfølge at den må ligge på bordet i enhver norsk legasjon og i ethvert norsk konsulat. Sant å si har vi ikke hittil drevet særlig reklame for vår byggekunst i utlandet. Våre naboland figurerer med hus i nær sagt all verdens tidsskrifter. Kanskje Norge med denne boken også kan vise sitt ansikt internasjonalt. For boken er et storverk, det kan vi si uten å skryte for meget. 

Høsten 1943 fikk det illegale styre i N.A.L. oppfordring fra London om å sende over en representativ utstilling av norsk arkitektur. Dette lot seg jo ikke gjøre da, men i stedet ble det bestemt straks å begynne med et billedverk over norsk byggekunst fra tidligste tider til 1940. Redaksjonskomiteen, Eyvind Alnæs, Georg Eliassen, Reidar Lund, Arne Pedersen og Olav Platou, ante nok ikke den gang hvilket kjempearbeid de påtok seg, og hvilken tid det tok før de hadde den ferdige boken liggende foran seg. Og nå er den endelig kommet den boken vi har lengtet etter så lenge. Og det går nok noen og hver som meg, en bestemmer seg for å titte i den og det går hver gang to timer før en ved ordet av det. 

Boken er blitt et historisk kulturdokument en kilde til inspirasjon for oss selv og kommende slekter. 

Boken er blitt et historisk kulturdokument en kilde til inspirasjon for oss selv og kommende slekter. Ved sammenhengen med fortiden bygges framtiden, en lærer hvordan landet er blitt kultivert, hvordan husene er plassert i landskapet, hvor enkle husformene må være for å tåle vårt ofte barske klima. For det er ikke lett å være hus i Norge, som Odd Brochmann har sagt. Kanhende vi etterhvert kan unngå litt av all den skjemmende bebyggelsen utover lande, hvis vi i framtiden er litt mere aktsomme, hvis vi ser oss for litt bedre, slik at vi tygger litt lenger på godbitene fra den store verden, før vi slipper ideene omskapt løs i vårt eget land. Som forfedrene gjorde det. Og det kan denne boken hjelpe oss med. Det behøver ikke bety at vi ikke skal være tidsmessige, moderne.

Europeere i U. S. A. har hatt det travelt med å kalle den nyere nordiske arkitektur for «new empiricism» og romantikk, skuffet over at vi så fort ga slipp på den formelle funksjonalismen. De ville kanskje sett litt annerledes på våre eksperimenter og vår søken etter de for oss naturlige bygningsformer, hvis de kjente litt bedre til klimaet her nord. En levende arkitektur må, foruten å være i kontakt med tiden, også være i kontakt med breddegradene, med miljøet, med klimaet, med materialtilgangene. 

Boken er bokstavelig talt et vektig verk — 2,5 kg, 420 sider, stort kvartformat, liggende — og man kan se alle bildene uten å vri boken. Den er som en kostbar billedbibel, som man behandler varsomt med rene hender. Bildene er velsignet naturlige, fotografert uten fakter og det er gledelig å se at så mange av dem er tatt av arkitekter. Gjengivelsen i boken er særlig for mange av de store bildene gode, men man kunne nok i blant ønsket seg bedre samarbeid mellom klisjeene og det gode, matte papiret, som er fremstilt for denne boken. En kunne ønsket seg mange av de vakre bildene feilfritt gjengitt, så også detaljene i skyggen kom fram. Det virker i blandt som om rastret er feilaktig, som om ikke gjengivelsene står på høyde med det beste i moderne trykk. Man bør kunne bruke lupe på bildene. Innbindingen virker solid og bindets tresnitt er karakteristisk, men sammen med den sorte skinnryggen virker det for trist. Litt farge ville gjort godt. Men bokens typografi er uklanderlig, oppsetningen og den valgte garamondskrift tiltalende. De korte innledninger som Georg Eliassen har skrevet til hvert av avsnittene er perler av konsentrert orientering. Til fotografiene slutter seg små planer og snitt i gode målestokksforhold og bildene følges dessuten av kortfattede tekster, med nødvendig orientering om sted, tid, materialer og farger. Ja, herlige hus har forfedrene bygd oss. Kilder til stadig fornyelse og glede.  

Blar vi så videre, over «nasjonalromantikk og stilforvirring» gjennom «Nasjonalt gjennombrudd» fram mot «vår egen tid» er det også lett å merke kontinuiteten i mange av de gode ting. Megen lærdom å høste for den som har åpne øyne. Noen blar kanskje lett forbi «klassisk mellomspill», men andre vet hva det betydde som avklaring. Så kommer vi da til slutt til «vår egen tid». Mange vil kanskje savne bilder av hus som burde vært med, men ofte har de tilgjengelige bildene av disse arbeider ikke holdt mål for klisjering. Valget av bilder må selvsagt stå for redaksjonsutvalgets oppfatning av hva som har betydning i gruppen og for utviklingen. Det er ikke noe utvalg etter arkitektnavn, men etter ferdige hus og gode fotografier. Utvalget er ført fram til litt forbi 1940. Det hadde kanskje vært fristende og mer overkommelig for komiteen å konsentrere seg om tiden fra 1900 og fram til i dag, men bokens store verdi er nettopp den kontinuerlige fortellingen i bilder om norske hus gjennom 1000 år. 

Hittil har vi beskjedent holdt oss i bakgrunnen av våre skandinaviske brødre. Med de beste av våre nyere hus kan vi uten blussel klinge med i det nordiske kor, selv om vår arkitektur kanskje ofte er dristigere — mindre behersket — enn våre brødres. Man merker nok ennå ofte at de andre skandinaviske land har en mer sammenhengende tradisjon å bygge på, og derfor mindre ugress i sine hager. Men med denne boken har vi fått det overblikk over sammenhengen i norsk arkitekturtradisjon som vi hittil har savnet. Følgende generasjoner bør føre billedverket videre i samme ånd. Det første opplaget bør snarest bli utsolgt. I det neste kan kanskje samarbeidet mellom klisjeer og papir bli bedre og kanskje boken også blir litt billigere. Verket vil bli en stadig kilde til glede, til inspirasjon og fornyelse. Vi er mennene som skapte det stor takk skyldig. 

Fakta

Boken i sin helhet ligger digitalt på nasjonalbibliotektet nettsider: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090506130

Norske hus. En billedbok.
Publisert på nett 22. oktober 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 9-10 – 1950. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.