Nytt om Schirmer
  • Tittel: Heinrich Ernst Schirmer – Kosmopolittenes arkitekt
  • Forfatter: Mari Hvattum
  • Utgivelsesår: 2014
  • Forlag: Pax forlag
  • Antall sider: 264

I floraen av bøker med historiske temaer som kom ut i løpet av 2014 finner vi Mari Hvattums bok om arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887), som har fått tittelen Heinrich Ernst Schirmer – Kosmopolittenes arkitekt. Hvattums bok er en spennende fortelling som byr på en flott leseropplevelse, med et omfattende og interessant billedmateriale, bestående av gamle foto og tegninger.

Den første generasjonen akademiutdannete arkitekter i Norge hadde stort sett sitt utdannelse fra Kunstakademiet i København, og var virksomme fra slutten av 1700-tallet og utover mot midten av 1800-tallet. H.E. Schirmer tilhørte imidlertid den neste generasjonen av Norges arkitekter. Han var født i Leipzig og fikk sin arkitektutdannelse i Dresden og München. Han kom til Norge i 1838 som et resultat av en anbefaling fra maleren J.C. Dahl i Dresden, og fikk arbeid i Linstows tegnestue der han ble satt til å tegne ornamentdetaljer for slottsbygningen som da var under oppførelse.

Norge var i 1814 igjen blitt en selvstendig nasjon, og utover på 1800-tallet bedret økonomien seg og byggeoppgavene ble flere og mer omfattende. Det viste seg snart at den unge nasjonen hadde bruk for den kompetansen og kapasiteten som Schirmer representerte. Han fikk etter hvert mange store og viktige oppdrag, alene og etter hvert også sammen med kompanjongen Wilhelm von Hanno.

Boken er delt inn i ulike kapitler som tar for seg de ulike byggeoppgaver som Schirmer var arkitekt for. De mest kjente anleggene er kanskje i Oslo: Gaustad asyl, Østbanestasjonen (den første) og Botsfengselet.  Fortellingen om konkurransen om ny stortingsbygning er også spennende lesning og gir et blikk inn i datidens tankesett. Nå som vi står overfor en ny konkurranse om regjeringskvartalet, med alt det innebærer av konflikter og kjekling, er det interessant å se hvor lite som egentlig er forandret. Diskusjonen dengang som nå var hissig og beslutningsprosessene utmattende.

At Schirmer fikk så mange store oppdrag viser at datidens Norge var mer åpent og internasjonalt orientert enn det vi ofte tror. Boken gir et verdifullt bidrag til forståelsen av attenhundretallets arkitektur og ikke minst et interessant innblikk i datidens diskusjonen rundt arkitektur og stil. Mye av denne diskusjonen er for oss nokså fremmedartet, men også ofte forbløffende moderne – også i dag er det konvensjoner og meninger om hvilken stil som egner seg til hva, selv om dette nærmest er tabu blant dagens arkitekter og absolutt ikke noe man snakker reflektert rundt.

Et av Schirmers store prosjekter som fortsatt står, er Gaustad asyl, i dag en del av Oslo universitetssykehus. Anlegget vakte internasjonal interesse da det sto ferdig.

Mari Hvattum er utdannet arkitekt og er i dag professor ved institutt for form, teori og historie ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Boken om Schirmer er et resultat av en betydelig forskningsinnsats og den viser at det fortsatt er mulig og nødvendig å få fram ny kunnskap om vår forholdsvis beskjedne arkitekturhistorie. 

Boken inngyder en større respekt for en periode i arkitekturhistorien som mange nok har hatt en tendens til å vurdere som mindre interessant både estetisk og idémessig. Anbefales!

Nytt om Schirmer
Publisert på nett 16. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.