Økologisk risiko
  • Tittel: Roy: the Architecture of Risk , Michigan Architecture Papers 11
  • Forfatter: Kristine Synnes
  • Utgivelsesår: 2004
  • Forlag: University of Michigan A. Alfred Taubman College of Architecture + Urban Planning
  • Antall sider: 96

I boken ROY: the Architecture of Risk (2004), en paperback på beskjedne sekstifem sider, har arkitekten Kristine Synnes valgt ut fire av Lindy Roys prosjekter – prosjekter som danner grunnlag for refleksjoner omkring noen omfattende spørsmål. Boken inngår i en serie som presenterer utvalgte gjesteforelesere ved University of Michigan. Roy, som foreleste der i 2003, er en forholdsvis ung sørafrikansk arkitekt, utdannet ved Columbia University, bosatt i New York der hun driver eget kontor. Det er først i den senere tid hun har fått realisert noen av sine prosjekter. 

Boken er først og fremst en presentasjon og tolkning av Roys arbeider, men innledningsvis lanserer Synnes begrepet «økoturisme» i tilknytning til prosjektene – et begrep som åpner for drøfting av grunnleggende arkitekturteoretiske problemstillinger. Problemstillingene gjelder forholdet mellom kultur og natur; forholdet mellom en menneskeskapt verden og det som er gitt oss fra naturens side. Hvor går grensen for skapende virksomhet, mellom ivaretakelse og utnytting av naturen? Ved å gripe fatt i konflikten mellom en økologisk tenkemåte og turismens dynamikk, reflekterer Synnes forholdsvis fritt over disse forholdene innenfor det bokformatet hun har til rådighet. 

En økologisk tenkemåte innebærer at naturen skånes, mens turisme representerer kulturens inngripen i det naturgitte på en måte som ofte utfordrer den økologiske balansen på stedet. Turismens behov for nye opplevelser står i kontrast til for eksempel jordbrukets gjentagende rytme. Etter at vi i vesten omgjorde naturen til landskap, til objekt for vår inngripen, er det som anses som «uberørt natur», blitt tillagt en helsebringende funksjon. Ifølge Synnes fremstår Roys arkitektur som ulike fortellinger om hva et landskap er, eller kan være. 

Prosjektene i boken er arkitektens iscenesettelser av turistens blikk på fire radikalt ulike naturgitte områder og menneskeskapte steder: deltaet som dannes der Okavango-elven i Botswana møter Kalahari-ørkenen, fjellkjeden Chugach Mountain i Alaska, og «Cancer Alley» – industrikorridoren ved Geismar nær Mississippi-elvens utløp. Det fjerde prosjektet, et spa i New York, var Roys vinnerprosjekt i en konkurranse for unge arkitekter arrangert av MoMa/P.S.1 Young Architects Program i 2001. I boken hevder Synnes at «økologisk risiko» manifesterer seg på to ulike måter i Roys prosjekter: som frivillig og ufrivillig risiko. Det er et skille mellom på den ene side de som frivillig oppsøker risikoområder, turister som søker naturopplevelser ved å reise til et helsebringende spa i et deltaområdet i Botswana, eller som oppsøker ekstrem kulde i Alaska for å bedrive vintersport, og på den annen side for eksempel de bofaste afro-amerikanerne som ufrivilllige risikerer å dø av kreft i Cancer Alley – et naturområde som i dag er totalt omskapt av petrokjemisk industri. Forholdene tydeliggjøres gjennom Roys prosjekt: Turister fraktes frivillig inn i Cancer Alley på lektere, for så å fraktes ut igjen. Hun foreslår også et nytt tilbud til en fattig, immobil og underprivilegert lokalbefolkning: Lektere utstyres med bibliotek, svømmebasseng, tennis- og baskeballbane, fotballbane, grønnsakshage etc., og bringes inn i området til allmenn bruk.

Avslutningsvis skriver Synnes følgende: «These projects demonstrate site interpretations that are not limited to physical attributes, such as geology, geography, and climate, but also include informed social, cultural, and political insights» (s. 59). Denne påstanden reiser spørsmålet om det i det hele tatt finnes arkitekturprosjekter som kun tolker stedets fysiske innhold. Kjennetegnes ikke arkitekturverket nettopp ved dette at idet form, funksjon og teknologi finner sitt uttrykk, er også sosiale, politiske og kulturelle innsikter inkludert? At det derimot finnes ulike måter å la slik innsikt komme til uttrykk på, er åpenbart. Synnes makter å få fram hvordan Roys prosjekter iscenesetter dynamikken i møtet mellom våre naturgitte betingelser og en menneskeskapt verden. Boken er som nevnt ikke omfangsrik i størrelse, men den rommer viktige temaer. Stoffet er dessuten velpresentert; spørsmålene gis en informert og velformulert behandling, fotografier og tegninger holder høy kvalitet, layouten på boken gjør den innbydende å dykke ned i. 

Økologisk risiko
Gro Lauvland
Gro Lauvland (f. 1962) er utdannet arkitekt (AHO, 1988), og hun disputerte med avhandlingen Verk og vilkår.  Ved siden av å tegne møbler…les mer
Økologisk risiko
Publisert på nett 01. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2005. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.