Oslo sett gjennom Butenschøns briller
  • Tittel: Oslo. Steder i byen
  • Forfatter: Peter Butenschøn
  • Utgivelsesår: 2013
  • Forlag: Forlaget Press,
  • Antall sider: 399

I pressemeldingen om Oslo. Steder i byen slås det fast at Oslo ikke er ett, men flere steder. Ifølge samme pressemelding har boken en ambisjon om å fortelle historier om hvordan det er å bo på disse ulike stedene i Oslo i dag. Likevel opp-fatter jeg ikke at boken gir en troverdig innsikt i hvordan det virkelig er å leve i noen av disse bydelene. Jeg finner ikke sitater fra eller tegn til tydelig kontakt med dagens beboere. I stedet er det forfatteren Peter Butenschøns stemme som tolker, vurderer og kvalifiserer. Noen av fotografiene viser folk foran eller mellom hus, men der stopper det. For meg fungerer tekstene derfor i mye større grad som et personlig blikk på Oslos byutvikling, formidlet ut i fra det vi må tro er en fagmanns erfaring og planhistoriske kunnskap tilegnet gjennom et langt yrkesliv. Hvis den leses i et slikt lys, utfolder den til tider et interessant univers.

Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd at Butenschøn er like gammel som byen selv. Han forteller og skriver seg gjennom flere århundrer med byutvikling, som om han har vært med hele tiden, som om han ved selvsyn har sett byen vokse seg frem til det stadiet han omtaler som byens fjerde store byplangrep – Fjordbyen, Oslo i dag. Et grep som også beskrives som byens ”våte drømmer”, for å sitere forfatterens til tider noe tendensiøse, men virksomme språkbruk. Dette er bokens både styrke og svakhet. Fortellingene fra Steder i byen er i sin kåserende form forbausende lette å lese. Det er enkelt å følge med i tid og rom. Det er deilig å hoppe frem og tilbake uten motstand. Peter Butenschøn får oss til å tenke på alt fra sykkelstativer og middelalderske blomsterenger på St. Hanshaugen, til at gatene på Kampen fikk navn etter bygdene på Romerike og at vannklosettene kom til Grünerløkka i slutten av 30-årene.  

Innsikten i Oslos byutvikling er imponerende, muligens ikke alltid like etterrettelig og helt uten klisjeer, men det er forfatterens privilegium og valg. Peter Butenschøn siterer, men bruker ikke en eneste fotnote. Slik blir leseren satt i en utfordrende situasjon – det er ingen klar grense mellom fiksjon og fakta. I denne herligheten av fortellinger er det en underliggende tone som springer ut fra forfatterens egne byplanidealer og sterke ønske om å få dokumentert sitt syn, når byen nå står overfor nye, omfattende ombygginger. Bevisstheten om denne subjektive stemmen er helt sentral å ha med seg under lesningen av boken. 

Jeg lar meg begeistre, jeg lar meg underholde og irritere. Jeg stoler likevel på at fortellingene i Steder i byen gir meg en rikere forståelse av byen Oslo, riktignok ikke som den eneste og sanne. Jeg anbefaler å lese boken som et bidrag fortalt av en insisterende og ivrig forkjemper for at vi må utvikle byen med kunnskap om byens rike og sammensatte historie, og som en kontinuerlig samtale der mange deltar. 

Oslo sett gjennom Butenschøns briller
Marianne Skjulhaug
Marianne Skjulhaug er instituttleder for urbanisme og landskap ved AHO. Hun er utdannet arkitekt og har praksis som byplanlegger. 
Oslo sett gjennom Butenschøns briller
Publisert på nett 01. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2014. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.