Oslopuls på engelsk
  • Tittel: Oslo – Learning to fly
  • Forfatter: Erling Fossen m.fl
  • Utgivelsesår: 2018
  • Forlag: Arvinius+Orfeus forlag
  • Antall sider: 336

Oslo – Learning to fly består hovedsakelig av intervjuer med og tekstbidrag fra 27 mer eller mindre sentrale stemmer innenfor urbanisme og byutvikling i Oslo. Boka er utgitt på engelsk for å rette seg mot et internasjonalt publikum, og gjør dermed et forsøk på å plassere Oslo på verdenskartet.

Urbanist, samfunnsgeograf og lokalpatriot Erling Fossen er skrivende redaktør og introduserer antologien med tydelig tale om hvordan Oslos nyere historie egentlig skal fortelles for verden. 

Ifølge Fossen har det skjedd mer (interessant) i Oslo de siste 40 årene, enn gjennom byens 1000-årige historie. Det dreier seg om den omveltende transformasjonen Oslos indre bykjerne har gjennomgått siden slutten av 1980-tallet, og hamskiftet fra søvnig og monofunksjonell småby til en post-industrialisert og urban metropol. Etter Fossens mening startet en ny æra for Oslo da skipsindustrien i Pipervika ble erstattet av ny havnepromenade og et urbant kafé-liv på Aker Brygge i 1986. Plutselig kunne turglade nordmenn legge søndagsturen til byen i stedet for til skog og mark. 

I Fossens fortelling har Oslo manglet en tydelig identitet og et eget «DNA», mens nåtidens urbane innbyggere er pionerer som «skaper sitt eget DNA». Anslaget er spennende, men introduksjonskapitlet blir i overkant svulmende. Lesere som setter kaffen i halsen av brandingsnakk anbefales å bla raskt videre til Kamzy Gunaratnams introduksjonstekst «Inkluderende by». Hennes refleksjoner handler blant annet om viktigheten av at byutviklingen må hjelpe et tverrsnitt av befolkningen med å møtes, og er etter denne leserens oppfatning et av tekstbidragene rundt Oslos samfunnsutvikling som gjør boka viktig og interessant. 

Bokas fire hovedkapitler omhandler Fjordbyen, knutepunktfortetting, andre transformasjonsområder og såkalte «tredje steder». Hvert kapittel inneholder intervjuer og tekstbidrag med befriende gode refleksjoner fra de ulike bidragsyterne. Noen vektlegger historikk og metode, mens andre kan leses som en «midtveisrapport» for Oslos (Fjord)byutvikling. Intervjuet med Anne Beate Hovind er tankevekkende, når hun sier at «we’re generally moving too fast». 

Prosjektpresentasjonene virker litt tilfeldig utvalgt og er hovedsakelig private prosjekter fra langt utpå 2000-tallet. Dette gjør boka kjedeligere enn den trenger å være, og kan vanskelig gi utenforstående lesere en god forståelse av de viktigste byutviklingstrekkene i perioden boka forsøker å ta for seg. Flere prosjektpresentasjoner kunne med fordel vært byttet ut med presentasjoner av større og mer helhetlige grep. Jeg tror lesere som ikke kjenner Oslo fra før ville hatt stort utbytte av å lese om f.eks. Oslos Havnepromenade, som jo er et avgjørende byutviklingsgrep som binder hele byen sammen og legger til rette for at Oslo nå gjenfødes som Fjordby. 

Boka inneholder rikelig med gode intervjuer og tekstbidrag, og det er utvilsomt bokas styrke. Innholdet spenner bredt, men er varierende. I lys av Gunaratnams introduksjonstekst savner jeg flere forbildeprosjekter og noen tanker fra den skrivende redaktøren om hvordan de utvalgte prosjektene vil bidra til en mer eller mindre likeverdig by, når de ferdigstilles. Jeg kunne også ønske meg at Fossen, i kraft av sin faglige kapasitet og friske blikk, tegnet et bilde av hvilken samfunnsmessig, kulturell og teknologisk retning byen beveger seg i, sett i lys av bidragsyternes ulike refleksjoner. 

Alt i alt er det en ambisiøs oppgave å presentere en pågående og «kaotisk» bytransformasjon, og sette byens urbanitet i internasjonal kontekst på en presentabel måte, på bare 336 sider. Som en «kaffebordpublikasjon» holder utgivelsen et internasjonalt nivå. Likevel er det uklart for meg hvem boka er egentlig ment for – utenlandske urbanister eller et norsk fagmiljø? 

Som et tidsbilde er boka samtidig viktig og helt nødvendig. Strukturen er god og Fossen lykkes med å løfte nåtidens faglige refleksjoner og perspektiver fram i offentligheten, slik at vi lettere kan diskutere og lettere forstå hva som fungerer godt og ikke. Slik blir vi alle klokere, og byen blir bedre. 

Fakta

Forfatter: Erling Fossen, Elin Børrud, Ellen de Vibe, Halvor Weider Ellefsen, Påhl H. Eng, Anne Beate Hovind, Dana Jdid, Bjørnar Johnsen, Erling Lae, Asbjørg Næss, Kathrine Nyhus, Emil Paaske, Liv Sæteren, Knut Schreiner, Lin Skaufel, Marianne Skjulhaug, Aga Skorupka, Henning Sunde, Aslaug Tveit

Oslopuls på engelsk
Publisert på nett 18. november 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2019. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.