Poul Kjærholm
  • Tittel: Poul Kjærholm
  • Forfatter: Poul Kjærholm
  • Utgivelsesår: 1999
  • Forlag: Arkitektens forlag, København
  • Antall sider: 189

Det er blitt sagt om Poul Kjærholm at han var på rett sted til rett tid – «scenen var klar til at han kunne trede ind». Med formgivere som Børge Mogensen, Hans J. Wegner, Finn Juel og Kaare Klint hadde danske møbler i 50- og 60-årene en gylden periode nasjonalt og internasjonalt, og Poul Kjærholm kom til å tilføre denne perioden mer enn sitt personlige preg. Teknisk kan hans møbelutvikling sees på som et bindeledd mellom det beste innen dansk håndverk og industriell serieproduksjon. Stilmessig tok han opp arven fra tidligere epoker og lot seg inspirere, av så vel pionerene innen Bauhausskolen som egyptiske og greske forbilder, til å utvikle møbler som kombinerer det klassiske med det radikalt nye.

Boken er rikt illustrert med fotos og tegninger, og er skrevet av kjente skandinaviske arkitekter og designere, som gjennom egne kapitler belyser Poul Kjærholms liv og virke, ikke bare som møbeldesigner, men også som en betydelig utstillingsarkitekt på biennaler og verdensutstillinger, som lærer på Kunstakademiets møbelskole og ikke minst som industriell produktutvikler.

Poul Kjærholms arbeider ble utviklet i en periode over 30 år, fra 1950 til han døde i 1980, bare 51 år gammel. Møbeldesigner Erik Krogh beskriver i kapitlet «Arkitekt og møbelkunstner» hans utvikling og særpreg som designer på en måte som bidrar til å sette Kjærholms møbler i perspektiv – han tar for seg kjente møbler av bl. a. Mies van der Rohe og Gerrit Rietfeld og viser hvordan disse inspirerte Kjærholm til å føre noe av det beste fra 20–30-årene videre inn i vår tid.

Uttrykksmessig kjennetegnes Kjærholms møbler av det romlige, i spenningsforholdet mellom det skulpturelle og det arkitektoniske, av materialbehandlingen i søken etter materialenes eget språk og av den logisk avklarede oppbygningen. Og det er nettopp det logisk avklarede, forenet med en utpreget eleganse og perfeksjonisme, som er kjernen i Kjærholms møbler. Erik Krogh sier det slik: «Det energiske greb og den gennemførte viljefasthed var typisk for Kjærholm; men bag den ubesværede logik skjulte seg naturligvis alvorlige overvejelser. Det er just hemmeligheden ved Kjærholms kunstneriske virke. Han mestrede at fjerne sporene av langvarige og vanskelige arbejdsprocesser, så værkerne står friske og umiddelbare, som de var trukket lige ut av ærmet.»

I kapitlet «Udstillingerne og de særlige rum» tar pofessor Nils Fagerholt oss med til bl. a. den 12. triennalen i Milano i 1960, Mobilier International i Paris 1965, Expo 1967 i Montreal og John F. Kennedy Center, Washington D.C. 1971. Vi får en innføring i modernitetens nye romsyn som bakgrunn for Kjærholms rombehandling. Ray og Charles Eames’ arkitektur og design blir nevnt som betydningsfulle, samtidige inspirasjonskilder. 

Finn Juhl og Poul Kjærholm ble de første danske møbeldesignere som satte sine arbeider inn i en presis arkitektonisk referanseramme. Møbelet skulle støtte arkitekturen og fullstendiggjøre den. Møbelet ble et romartikulerende element. Utstillingene er en påminnelse om den internasjonale betydning skandinavisk design og i særdeleshet dansk design hadde i disse årene.

Det største og viktigste kapittel omfatter et utvalg av Keld Helmer-Petersens samtidige fotos av hele Kjærholms produksjon fra 1955 til 1980 – 60 sider med svart-hvitt-fotos av høy kvalitet som taler for seg. Og det er disse bildene som gjør boka til det praktverket den er, med fokus på såvel raffinerte og presise detaljer som helhet, og ikke minst materialenes samspill og særpreg. 

Her finner vi hans karakteristiske «Foldestol i matforkromet stål med betræk av kanvas eller leder» fra 1961 hvor han vrir flattstålet 180 grader og oppnår både styrke og en romreduksjon ved sammenfolding. Vi finner «Liggestol i matforkrommet fjederstål, sæde af peddigrørsflet og nakkepude av læder» fra 1965 som bygger på samme grunnprinsipper som Le Corbusiers chaiselong fra 1929, men er videreført i Kjærholms ånd til balansekunst mellom det kraftfulle svungne plan og den beskjedne rettvinklede understøttelse. Vi finner klappstolen i flettet tre som vi kjenner fra Louisianas konsertsal, og vi finner de velkjente lenestoler med spenstig understell i flattstål med lærbetrukket sete/rygg over stålprofiler.

 Designer Ole Palsby belyser betydningen av samarbeidet med Ejvind Kold Christensen som formidlet kontakt mellom marked, produksjonsmiljø og designer. Poul Kjærholm hadde et klart sosialt mål med de ting han hadde tegnet da samarbeidet begynte; kvalitetsmøbler til rimelig pris. Det kan diskuteres om han nådde dette målet. Poul Kjærholms møbler verken har vært eller vil i nærmeste fremtid komme til å bli rimelige. Men Kjærholm og Kold Christensen kom sammen frem til produksjonsmessige prinsipper som har vært et viktig ledd i utviklingen for å forenkle flere ledd i prosessen. I steden for å sveise metalldelene sammen til fullstendige konstruksjoner, føyde de delene sammen med skruer. Kjærholm delte opp møblene i enkeltdeler, klart avgrenset funksjonelt og samlet dem til et «Gør det selv-sæt». Resultatet ble verdens første høykvalitets «knock-down»-møbler. Eksporten av disse møblene ble banebrytende for dansk møbelindustri- og eksport.

Samlet gir bokas syv hovedkapitler en allsidig innsikt i Kjærhoms arbeider. Flere kritiske spørsmål blir behandlet: Hvorfor er møblene så eksklusive, hvorfor må de kreve så store rom at folk flest ikke har noen mulighet for å skaffe seg dem? I en samtale med Axel Thygesen og Arne Karlsen, som første gang ble publisert i 1963, mener Kjærholm at det er et av tidens paradokser at det helt enkle og konsekvente blir luksus. «Men både skidt og kanel er dyrt, og vi ligger i en økonomisk utvikling som gjør det urimeligt at anlegge et socialt syn på møbelkunsten. Mine ting ligger i øjeblikket uden for flertallets økonomiske mulighed, men de vil ikke vedblive at gøre det.»

I dag, nesten 40 år senere når vi nesten kveles av overflod, synes Kjærholms filosofi, som er bygget på måtehold og høy kvalitet på bekostning av kvantitet, både fornuftig og fremtidsrettet.

Poul Kjærholm
Publisert på nett 12. oktober 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2000. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.