Praktbok til liten nytte
  • Tittel: Norske gater og plasser. Våre viktige byrom gjennom 200 år
  • Forfatter: Peter Butenschøn og Guri Dahl
  • Utgivelsesår: 2012
  • Forlag: Press forlag
  • Antall sider: 319

Norske gater og plasser. Våre viktige byrom gjennom 200 år er virkelig en praktbok. Den er diger, nesten umulig å holde oppslått utenfor en bordplate, med mange svært gode fotografier i sjeldent god trykkekvalitet. Det gjelder både gamle arkivbilder og de nye, tatt av Guri Dahl. Å bla i boka vekker nesten samme begjær som å bla i moderne kokebøker: Bildene er så delikate at selv folketomme småbygater i regnvær blir forlokkende. Forskjellen er at jeg vet hva jeg skal med en kokebok. Men etter å ha lest gjennom Norske gater og plasser sitter jeg igjen med et viktig spørsmål: Hva er hensikten med denne boka? Hvem skal bruke den? Hvorfor og til hva? 

Overflatisk sett er boken en hyllest til hovedgatene i norske byer. Jeg leser mellom linjene en leting etter norske byers svar på Oslos Karl Johans gate – noen ganger er dette en planlagt hovedgate, andre ganger en historisk ferdselsåre. 37 byer er presentert. Hver bygate er gitt en beskrivelse og et kartutsnitt som viser det omtalte gatestrekket. Innledningsvis gis en kronologisk fortelling om gater og plassers historiske betydning i ulike kontekster, og avslutningsvis presenteres faglige korttekster fra ulike bidragsytere.

Jeg tror de vanskene jeg har med å forstå hensikten med denne boken bunner i en svært utydelig avsender, noe som gjør boka faglig vidtfavnende, men med et ditto upresist budskap. Jeg vet ikke hvem som snakker til meg. Ifølge bokens omslag er Peter Butenschøn forfatter og Guri Dahl fotograf. Om så var, ville jeg lest boken som to individuelle fagpersoners formidling av egen kunnskap og holdninger. Men det er Riksantikvar Jørn Holme og Vegdirektør Terje Moe Gustavsen som har skrevet forordet og initiert utgivelsen – boken er altså en melding fra to statlige etater som har funnet hverandre i et felles anliggende. Boken har også hatt en redaksjon av fagfolk fra de to etatene. I kolofonen takkes i tillegg mange andre for å ha bidratt med faglige innspill. Jeg er usikker på om denne dugnaden har gagnet boken – det er for mange som vil fortelle meg noe. Til tross for at jeg antar at det er et poeng å vise at vegvesenet og riksantikvar kan snakke med en stemme? 

Bildematerialet forteller også mange historier, men klarer likevel å holde seg innenfor de rammene bokens tittel antyder. Her fornemmer jeg kun én stemme – eller ett blikk. Guri Dahls sammenstilling av dagsaktuelle fotos med arkivbilder gir oss både forventet og ny innsikt i “våre viktige byrom”. Dette er virkelig et verdifullt bidrag. Selv ble jeg overrasket og begeistret av bildene fra Mosjøen og Levanger, verdt å vise frem og verdt å verne om!

Som anmelder skal man ikke ønske seg en annen bok, men jeg tar meg i å ønske at denne boken hadde vært mindre direktoral. Med det mener jeg slik policydokumenter fra statlige fagdirektorater gjerne er: upresise i overgangen mellom politikkbeskrivelse og faglig drøfting, og med stor iver etter å nevne alle mulige forhold som kan berøre et gitt tema. 

Boken er, merkelig nok, helt uten referanser og kildehenvisninger, til tross for at den er full av historiske data og faglige påstander. Gjennom lesingen undres jeg ofte over hvem som hevder det som hevdes. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan stole på teksten; det er ikke redegjort for hvilke kriterier som er brukt til utvelgelse eller analyse. Man må også enten være en svært god kartleser eller svært lokalkjent for å kunne følge teksten. Og dersom man er det, ergres man over faglige omtrentligheter. Kartene er uten tekst. Så når det for eksempel i teksten om Storgata i Lillehammer refereres til en ”organisk akse” på Lilletorget, må man klare å lese dette ”organiske” ut av kartet for å vite hvor Lilletorget er. Jeg oppfatter også flere diskrepanser mellom tekst og bilder. For eksempel sier teksten at hovedaksen i Skien, mellom kirken og vannet, har blitt visuelt brutt av en ny vei, mens de nyeste fotoene viser fin sikt. 

Kanskje nytteverdien av boken hadde blitt tydeligere ved en mer arkitekturfaglig analyse. Vi trenger innsikt i hvilke forutsetninger som sannsynliggjør at historiske bygater fortsatt vil ha en viktig rolle. Det er naivt å tro at en påstand om kulturhistorisk verdi kan bestemme fremtidig betydning. Det viser en del av bildene altfor tydelig. Vi kan naturligvis betrakte enkelte av våre gater og plasser som kulturminner, men de er først og fremst gater og plasser

​Elin Børrud
Elin Børrud har arkitekt- og PhD-utdannelse fra AHO. Hun er professor i By- og regionplanlegging ved Institutt for landskapsplanlegging, UMB. Blogg: www.byanmerkninger.blogspot.no..…les mer
Praktbok til liten nytte
Publisert på nett 06. februar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.