Råskap og glans
  • Tittel: Betongoverflater
  • Forfatter: Ole H. Krokstrand, Øyvind Steen, Magne Magler Wiggen
  • Utgivelsesår: 2011
  • Forlag: Gyldendal
  • Antall sider: 252

Betongoverflater er basert på en svensk utgivelse, Betongens yta – den nya versjonen, av Tage Herzell. Boken er publisert i fem utgaver, den første allerede i 1983, og finansiert av bransjeorganisasjoner. Den norske utgaven er omarbeidet og supplert for vårt tiår og for norske lesere av Ole H. Krokstrand, Øyvind Steen og Magne Magler Wiggen. Og den er laget for betongbrukerne: Innholdet beskrives som “Et hjelpemiddel for den som skal beskrive betong, og en lærebok for de som skal utføre støpearbeider”. Det er likevel verd å merke seg at dette først og fremst er en bok om et begrenset område, nemlig støpens synlige overflate.

"den er en  slitesterk bruksbok, som kan hjelpe oss til å forstå utfordringer og oppnå bedre resultater."

En bok som dette vil sjeldent leses fra perm til perm, og er nok som sådan godt tilpasset vår yrkesgruppes lesevaner (vi er jo glade i bøker med mye bilder). Dermed blir oppbygging og indeks viktig. Innholdet er tredelt: Første del består av ni kapitler om teknikk og estetikk. Her beskrives betongens bestanddeler, mer og mindre kjente støpemetoder, for eksempel fiberarmert betong, sprøytebetong og translucent betong, sammen med forskjellige typer forskalingprinsipper. Mindre kjente eller glemte teknikker, som forskalingsduk og tekstilformer, er beskrevet og til dels illustrert. Fotografier ledsager det meste av teksten og gjør det lett å orientere seg i det som omtales. Utvalget av prosjekter viser redaktørgruppens brede kjennskap til fine ting som er bygget i betong; norske og internasjonale, gamle og nye prosjekter som er interessante både som hus og i detaljutsnittene. Dette gjelder også temaene som ikke er knyttet direkte til selve støpeprosessen, som overflatebehandling, vegeterte fasader og reparasjonsmetoder for skadede overflater. 

Underveis økes leserens betongappetitt, både på grunn av inspirerende eksempler og variasjonen av muligheter. Dette er utvilsomt et mål med utgivelsen. Men kanskje er et annet mål vel så viktig: Det kan være i overkant spennende å ta av forskalingen. Feil og avvik i betongarbeider er mye vanskeligere å rette opp enn i mindre absolutte materialer. Utilstrekkelige beskrivelser og galt utførte flater kan gi store problemer. Dermed blir kapittelet om “Krav og spesifikasjoner” kanskje bokas viktigste: det handler om hvordan man kan sikre at betongoverflaten blir slik som man ønsker. Det er lite i NS som angir betongoverflatens beskaffenhet. Man er dermed avhengig av at beskrivelsen sikrer et godt resultat. Her er samarbeid mellom prosjekterende og utførende avgjørende, og bokens oversikt over hva en spesifikasjon bør omfatte er en fin sjekkliste. Dessuten er tydelige referanseflater og prøvestøp helt sikkert fornuftige tiltak i de fleste byggeoppgaver.

Bokas annen hoveddel presenterer 16 velvalgte nye norske arkitekturprosjekter på glanset papir. Coffe table-aspektet gjør at boken egner seg som pekebok for oppdragsgivere. De utvalgte byggenes spesielt gode håndverksmessige utførelse gjør at de dessuten kan være referanseprosjekter overfor utførende.

Avslutningsvis finner man en tilleggsdel med stoff skrevet for den norske utgaven. Den leksikale delen av stoffet her gjør at boka fungerer godt som oppslagsverk, men man kan lure på om disse artiklene ville stått like godt om de var satt i sammenheng med bokas tekniske del. Det er ikke viktig for leseren å skille mellom norsk og svensk stoff, og en sammensmelting av disse kunne rett og slett gjort boka mer helstøpt. Ikke minst gjelder dette den vesle plassen avsatt til artikkelen om “Betong og miljø”, skrevet av Jan Eldegard, som er prosjektleder i betongens bransjeorganisasjon. De fleste er kjent med betongens termiske egenskaper, men utover dette skulle man gjerne sett en uhildet vurdering av forholdet mellom bygningers levetid og tunge, transportkrevende materialer, helst sammenliknet med konkurrerende produkter. 

Det spiller i og for seg ikke noen stor rolle at denne boka ikke er helt ny og basert på en eldre utgivelse, så lenge særlig prosjekteksemplene er godt oppdatert. Vi har med et bestandig materiale å gjøre. Men det blir viktig å plukke ut utdaterte diskusjoner og gi nye, som miljøregnskapet, tilstrekkelig bred plass. Innledningsvis beskrives de klassiske fordommene mot betong: et utskjelt materiale som står som et symbol på det fremmedgjorte – betongørkenen. Men dette er jo ikke en beskrivelse av virkeligheten i dag. For tiden kjøper folk betongtapet for å klistre opp i stua. Støpte kjøkkenbenker er det neste på Ikea. Man må ikke frem med kanonene for å overbevise arkitekter om betongoverflatens estetiske kvaliteter. 

Dermed står ikke Betongoverflater først og fremst som et promoteringsskrift rettet mot arkitekter. Den er tvert imot en slitesterk bruksbok, som kan hjelpe oss til å forstå utfordringer og oppnå bedre resultater. Dessuten er den et oppslagsverk og en velkommen eksempelsamling i byggeprosesser der arkitekten helst vil gjøre seg krystallklart forstått både hos byggherrer og utførende.

Tanja Lie

Tanja Lie er partner i Lie Øyen arkitekter.

Råskap og glans
Tanja Lie
Tanja Lie er født i 1970 i Oslo. Hun er utdannet ved Arkitekthøgskolen i Oslo og UNL i London, har et mellomfag i…les mer
Råskap og glans
Publisert på nett 14. desember 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.