Samspillet mellom byggherre og arkitekt
  • Tittel: Arkitektonisk kvalitet. En studie av samspillet mellom byggherre og arkitekt
  • Forfatter: Kirsten Arge og Siv Bleiklie
  • Utgivelsesår: 2003
  • Forlag: Norsk Form i samarbeid med Pax Forlag
  • Antall sider: 130

Bare noen få kroner til, en minimal endring? Nei, dessverre. Styrevedtak, kan ikke gjøre noe med det. Man gestikulerer fortvilt til telefonen, byggherren redusert til en propp i øret. Men hva skjer med den arkitektoniske kvaliteten når byggherrens beslutninger i stadig større grad styres av kommersielle interesser og dette gjenspeiles i enkeltprosjekter og i byutviklingen? Og i hvilken grad er arkitektenes og samfunnets ønske om arkitektonisk kvalitet forenlig med de rammer som legges for prosjektering og utførelse?

Boken Arkitektonisk kvalitet forsøker ikke å gi et fullstendig svar, men belyser forholdet mellom byggherren og arkitekten og drøfter hvilke relasjoner og prosesser som må være til stede for å muliggjøre bygninger av fremragende arkitektonisk kvalitet. Den tar utgangspunkt i en skisse av Charles Eames’ forståelse av designprosessen: Arkitektens, byggherrens og samfunnets interesser representeres av amorfe figurer i stadig utvikling, og det er i overlappingen mellom disse figurene at arkitekten kan arbeide med overbevisning og entusiasme.

Forfatterne gjennomførte på slutten av 90-tallet et forskningsprosjekt der prosessene bak fire prisbelønte prosjekter ble studert. Det er i hovedsak dette arbeidet og konklusjonene som presenteres i boken. De utvalgte prosjektene er Medisinsk Teknisk Senter i Trondheim av Per Knudsen Arkitektkontor, Norsk Bremuseum av Sverre Fehn, Stranden på Aker Brygge av Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorp og Skårsetlia på Lillehammer av div.A Arkitekter og Lund Hagem Arkitekter. Forfatterne gir interessante innblikk i forholdet til byggherrene, og man imponeres over arkitektenes målrettede arbeid gjennom nye konkurranser, skiftende byggherrer, byggherrens manglende innlevelse eller rett og slett arkitektforakt.

En kort og god gjennomgang av eksisterende litteratur og forskning på området forteller om flere referansebygg fra siste århundre som ikke hadde blitt til uten byggherrer som ønsket moderne bygninger tilpasset nye livsmønstre, og som var villige til å la arkitekten eksperimentere. En av forfatternes hypoteser er at om samspillet mellom byggherre og arkitekt skal legge til rette for arkitektonisk kvalitet, så må nettopp byggherren være engasjert, stille krav til arkitekten og følelsesmessig ta del i prosjektet. Virkeligheten er desverre sjelden slik.

Konklusjonen som trekkes fra studiene av de fire prosjektene, er at det særlig er den første fasen som er viktig, der byggherrene ønsker å oppnå arkitektonisk kvalitet og derfor velger en arkitekt de mener kan oppfylle dette, og der arkitekten svarer med et konsept som er sterkt nok til å stå løpet ut. Når man følger beskrivelsen av de fire studiene, kan man spørre seg om ikke valg av arkitekt nesten er det eneste som betyr noe? Det hadde vært interessant å høre om prosesser fra de samme arkitektkontorene som resulterte i mer ordinære bygninger. Hvorvidt dagens prosjektvirkelighet gir rom for arkitektonisk kvalitet, må det, som forfatterne sier, forskes mer på. Inntil videre trenger vi å bli minnet om at dette er prosesser vi som arkitekter aktivt kan være med på å forme. Er det Paul Henningsen som har sagt at samfunnet har de arkitekter det fortjener, men at arkitekter også har det samfunnet de fortjener?

Man kunne også ønske seg en fyldigere tekst med hyppigere bruk av sitater og anekdoter for å komme inn under huden på de enkelte prosessene, eller en diskusjon omkring Charles Eames’ illustrasjon av de overlappende interessefelter. Jeg vil driste meg til å påstå at det arkitektoniske verket kan overgå samfunnets, byggherrens og også arkitektens forestillinger, og at verket, som Lars Saabye Christensen har sagt det, kan få et eget liv og bli til noe som er større enn forfatteren.

Samspillet mellom byggherre og arkitekt
Publisert på nett 20. september 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 2006. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.