Sansernes hospital
  • Tittel: Sansernes hospital
  • Forfatter: Lars Heslet og Kim Dirckinck-Holmfeld (red.):
  • Utgivelsesår: 2007
  • Forlag: Arkitektens forlag, København
  • Antall sider: 309

Denne boken baserer seg på sammenstilling av viten fra flere velrenommerte tidsskrifter om betydningen av hospitalets fysiske omgivelser (arkitektur og kunst) for pasientenes helbredelse. Redaktørene har funnet evidens for at stimulerende omgivelser fremmer helbredelse, således

- at antallet av hospitalsinfeksjoner faller,
- at medisineringsfeil kan reduseres,
- at innleggelsestid kan avkortes,
- at overlevelse kan forbedres,
- at forebyggelse av stress styrker immunforsvaret, slik at pasientenes egne helbredende krefter i kombinasjon med moderne legevitenskapelige metoder fremmer helbredelse,
- at personalets stress reduseres,
- at antallet av pasientklager reduseres,
- at det dessuten kan spares penger på å bygge hospitaler på en ny måte (s. 9). 

Bokens tittel, Sansernes Hospital, varsler ifølge forfatterne et paradigmeskifte og er en erkjennelse av at omgivelsenes sansemessige påvirkning spiller en større rolle for helbredelsen enn både leger og arkitekter forestilte seg da de store sykehusene ble bygget i 60- og 70-årene. Redaktørene oppfordrer, som en konklusjon på de mange «beviser» de har funnet, at Arkitektforeningen, Legeforeningen og Dansk Sykepleieråd bør utskrive en konkurranse om fremtidens hospital: Sansernes Hospital.

Boken består av fem deler og er redigert og skrevet av en arkitekt, tidligere redaktør for tidsskriftet Arkitektur DK, Kim Dirckinck-Holmfeld og dr. med Lars Heslet, forfatter av en rekke helsefaglige bøker. Videre har kunstneren Henning Damgård-Sørensen og kunsthistorikeren Peter Michael Hornung skrevet kapittelet «Kunst og hospital».

Del 1 handler om rikshospitalene, med en historisk presentasjon, ikke bare av bygningsanleggene, men av tidens medisinske status, og en arkitekturhistorisk analyse og kritikk av de tre rikshospitaler; interessant og informativ lesing og med et meget fint billedmateriale som på en utmerket måte illustrerer teksten. 

Del 2 tar for seg kunsten. Peter Michael Hornung skriver at det ennå ikke er et klart bevis for at daglig omgang med kunst gir en bedre helse. Likevel er det en gryende forståelse for «at kunst kan stimulere visse mennesker psykisk, følelsesmessig og mentalt…» (s. 134). Hornung presenterer, beskriver og diskuterer fem kunstneres utsmykking av Rikshospitalet og skriver meget engasjerende om både kunstnerne, prosessen hvorunder kunstverkerne ble skapt og om selve verkerne. Den samlete beskrivelse av de fem kunstnerne og deres verker er en meget detaljert og omstendelig gjennomgang, som krever at leseren har en stor interesse for kunst. Denne artikkelen er nesten som en egen bok i boken.

Kunstneren Henning Damgård-Sørensen har skrevet «Tanker om en tidsånd», hvor han reflekterer over tidenes arkitektur- og kunstsyn i et humanistisk og estetisk perspektiv med inngående kritikk av modernismens og særlig funksjonalismens teknologisk-funksjonelle systemtenkning. Han gir et ordentlig spark især til arkitekters og byggherrers manglende interesse for menneskers behov for kvalitetsopplevelser på bekostning av teknisk-økonomisk kvantitet i byggeriet. 

Del 3, «Sansningens mirakel», er skrevet av lege Lars Heslet for å gi oss en forståelse av det vi vet om sansenes betydning for kropp og helse. Han understreker at vi vet en del, men at det stadig er mye vi ikke vet. Forskningen forteller oss om enkelte stimuluspåvirkninger, men ikke om de samlete inntrykkene i et rom av lys, lyd, innredning, billedkunst osv. Likevel hevder Heslet at det er «en positiv sammenheng mellom helse og god, omsorgsfull hospitalsarkitektur, fordi de mange stykkevise, evidensbaserte resultater satt sammen til en helhet entydig peker i den retning» (s. 196). Heslet går nøye igjennom stress relatert til kroppens immunforsvar, til følelser – det limbiske system, og til miljøfaktorer som lys og støy. Den samlete konklusjonen er at vi i dag har bevis for at en rekke sansepåvirkninger har meget stor betydning for helsen. Den indre legen (pasientens eller menneskets evne til selvhelbredelse) og den ytre legen skal spille sammen.

Del 4 tar for seg rommets og kunstens metafysikk og er skrevet av bokens redaktører. De beskriver rommet i arkitekturen som en «ny» oppdagelse som manifesteres i modernismens flytende rom, f. eks. i Mies van der Rohes Barcelonapaviljong. De fremhever at det ikke er mulig å vurdere rom utelukkende med kvantifiserbare, vitenskapelige metoder. Man må gå til fenomenologiske, empiriske metoder. Pasienter inntar rommet med sine fem sanser, og da kan man undersøke pasientens umiddelbare sanseoppfattelse, den følelsesmessige respons og den samlete vurdering. 

I del 5, «Sansernes Hospital, samles de erfaringer og vurderinger som er presentert i de tidligere delene. Forutsetningene for «Sansernes Hospital – Visjonen for det 4. Rikshospital» beskrives på en oversiktlig og overbevisende måte. 

Jeg undrer meg over at redaktørene ikke har studert og referert til det nye St. Olavs hospital i Trondheim, som er skapt ut fra en helt annerledes modell enn de sykehusene som det refereres til i boken, nemlig «det pasientfokuserte sykehus», bygget etter det arkitekter og byggherre kaller en sentermodell. Sentermodellen er meget omstridt blant personalet, og det er ennå ikke mulig å vurdere om modellen er den optimale. Men uansett er den humanistiske og estetiske tilnærming av stor verdi.

Jeg undrer meg også over at det tverrdisiplinære feltet omgivelsespsykologi, med omgivelsesestetikk og omgivelsesadferd utover Evidence Based Design ikke har vært en interessant kunnskapskilde for bokens forfattere. Dette feltet har gitt betydelige teoretiske og empiriske bidrag til forståelse av relasjoner mellom menneske og omgivelser de siste femti årene (se bl.a. Cold, 1998, 2001; Küller, 1988, 1991, 2001; Nasar, 2000; Porteous, 1996).

Og jeg undrer meg over at estetikkbegrepet ikke er behandlet mer eksplisitt. 

Men slike undringer er ikke fremmede for forskningsformidling som er ment å henvende seg til en stor leserkrets. 

Boken er spennende og informativ lesning på flere plan, historisk, legevitenskapelig, arkitektonisk-romlig og kunstnerisk-opplevelsesmessig. Når alle disse emnene skal dekkes, blir det et meget ambisiøst prosjekt, som gir boken et noe fragmentert uttrykk. Det er mange gjentakelser som kanskje er nødvendige fordi leserne vil søke det «fragment» som interesserer dem mest. Men det har lykkes å gi en samlet innsikt i samspillet mellom sykehusets fysiske fremtoning i alle dets fasetter, pasientens behov, den menneskelige indre legen og legene med legevitenskapen i en samfunnskontekst. Boken er illustrert med flotte og informative bilder, og jeg vil anbefale boken på det varmeste til alle som har noe med sykehus å gjøre, først og fremst til alle ansvarlige innen sykehusbyggeri, men også til alle som er interessert i å forstå fysiske omgivelsers forhold til opplevelsen av velvære og helse.

Sansernes hospital
Birgit Cold
Birgit Cold er en dansk/norsk arkitekt, som er professor emerita ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Hun er født og oppvokst i…les mer
Sansernes hospital
Publisert på nett 27. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 2008. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.