Snitt
  • Tittel: Snitt
  • Forfatter: Grete Stokka
  • Utgivelsesår: 2006
  • Forlag: Conflux AS Oslo

«Snitt» er et hefte som unndrar seg de fleste sjangerbestemmelser. Det er en ordløs fortelling om både gode og mindre gode sider ved det å være menneske i forskjellige situasjoner og i forhold til andre. Umiddelbart fremstår den både som noe kjent og nesten hjemmegjort, i sitt A4-format og med collager av håndutklippede figurer, men den er samtidig sober, både i farger, tekstur og oppsett.

Grete Stokka er arkitekt, utdannet i Oslo og ved AA i London, og hennes første bok har mange referanser til en arkitektonisk formidlingstradisjon. Den består av åtte fortellinger, fortalt som en tegneserie der hver rute fyller en side. Bildene er for det meste todimensjonale projeksjoner, eller altså snitt. Hun opptrer snarere som maler enn som tegner, og rom skapes gjennom materialer og overflater, kniplingsduker og blomsterenger, som inngår i collagene. Det blir et fascinerende og forvirrende forhold mellom virkelighet og fortelling, for eksempel når forestillingen utspilles mot et scannet blåmalt panel i målestokk én til én. Stort sett skildres omgivelsene med stabil realisme, og menneskene som litt mer lemfeldig utklippede profiler, og sånn kan jo tilværelsen fortone seg for alle fra tid til annen.

Hver fortelling består av bilder av samme type, oftest med samme utsnitt. Dersom sidene ikke hadde hatt tosidig trykk, ville boken kunne brukes som hjemmelaget film, en slik som man kunne bla raskt gjennom med tommelen. Kameraet står samme sted, som en objektiv tilskuer som aldri griper inn, mens bildene endres minimalt. Av og til er det bare teksturen i papiret menneskene er klippet ut i, som endres, slik at personene fremstår som fylt til randen av én enkelt følelse. Innhold og teknikk er infiltrert i hverandre, og de beste episodene er kanskje der de er uadskillelige. Episoden «Hjemmekino» er en sjeldent vellykket visuell fremstilling av overgang mellom drøm og våken tilstand, «Omfavnelsen», som forsidebildet er hentet fra, er elegant og minimal, mens «Forestille» er rystende uhyggelig. Alle fortellingene dreier seg om store og tunge temaer, men de er utført med sjarm og en skissemessig letthet.

Baksideteksten får for stor betydning som den eneste sammenhengende verbale informasjonen på 98 sider, og tilfører en ubehagelig intimitet og en tolkning av innholdet som man helst ville gjort alene. Men i all hovedsak er historiene personlige uten å bli private, og boken er inspirerende overraskende både i form og i innhold.

Snitt
Tanja Lie
Tanja Lie er født i 1970 i Oslo. Hun er utdannet ved Arkitekthøgskolen i Oslo og UNL i London, har et mellomfag i…les mer
Snitt
Publisert på nett 01. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2007. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.