Tankevekkende og informativt
  • Tittel: Landskap i endring
  • Forfatter: Dag O. Hessen
  • Utgivelsesår: 2016
  • Forlag: Pax forlag
  • Antall sider: 159

Landskapet er i endring; byer utvides, veier skjærer seg gjennom, hyttebyer spretter opp, bygder fraflyttes, kulturlandskapet gror igjen og klimaendringer gjør seg gjeldende. Det er disse enkle observasjonene som danner utgangspunktet for biolog Dag O. Hessens bok Landskap i Endring. Mer presist, som han selv skriver i forordet: ”Hvilke endringer skjer i landskapet, hvorfor, og betyr det noe som helst i evighetens perspektiv?” Hvilke endringer som skjer, og hvorfor, kan vi lese om i en rekke bøker og artikler; det er koblingene med dette siste, det mer reflekterende ”hva betyr det” som gjør boken interessant og som kan gi nye perspektiver til leseren. Hvilken verdi har landskapet? Finnes det andre måter å måle denne verdien på enn i penger? For å diskutere dette bruker Hessen både referanser til forskning omkring naturens påvirkning på folks livskvalitet, og personlige opplevelser og betraktninger. 

Forfatteren drar oss igjennom en rekke av de endringene det norske landskapet står overfor; både den naturlige suksesjonen som virker inn når tradisjonell gårdsdrift opphører (gjengroing) og andre menneskeskapte endringer. Naturen er i ubalanse, endringene skjer stadig raskere, og det er vi, menneskene, som er de ansvarlige. Men fremfor å dvele ved dette apokalyptiske scenariet, er han mer opptatt av hva disse endringene betyr for oss som mennesker. Utgangspunktet er barndommens landskap, eller det landskapet vi knytter vår identitet til, både som individer og som nasjon. Nostalgi er et viktig stikkord her. Forfatteren oppsummerer selv fint de tilbakevendende temaene i boken; er forsvaret av landskapet slik vi kjenner det dypest sett en angst for modernitet, kombinert med en irrasjonell lengsel etter det som var? Og om svaret på dette er ja, så er det Hessens påstand at følelser er et legitimt argument. Følelser skal man ikke kimse av, spesielt ikke de som utgjør forskjellen mellom god og dårlig livskvalitet. Og ifølge Hessens argumentasjon er landskapet vi lever i direkte forbundet med helse og livskvalitet. Moderniteten og globaliseringen har ført til en brutal endring av det hjemlige landskapet, oppsummert som kravet om effektivitet. ”Det går en årsakslinje fra global konkurransedrevet handelspolitikk via norsk landbrukspolitikk til gjengroing”, som han skriver. ”Men når alt går fortere blir behovet for holdepunkter større, og landskapet er det beste av disse. Derfor blir det et reelt tap når barndommens landskap endrer seg eller gror igjen”.

“Boken gir grunnlag for refleksjoner som går langt utenfor det begrensete faglige temaet som er dens kjerneområde.”

Her er Hessen inne på noe viktig, kanskje noe avgjørende, som kan belyse den politiske protestbevegelsen som feier over Europa og USA. Følelsen av at man har mistet en del av seg selv, sin identitet og sitt opphav er velbegrunnet – og følelser skal man som sagt ikke kimse av; de kan gi politisk sprengkraft. Boken gir på sitt beste grunnlag for refleksjoner omkring det globale samfunn og individet som går langt utenfor det begrensete faglige temaet som er dens kjerneområde. På et mer konkret nivå er boken et solid innspill i debatten om hvordan vi bør forvalte vårt kulturlandskap. Hessen argumenterer godt, om enn noe springende, for landskapets verdi for vår livskvalitet, og dermed dets behov for vern. 

Landskap i endring er både underholdende og opplysende, og også de mer faktabaserte partiene gir inspirasjon og, for denne leser, ny kunnskap. En innvending kan være at diskusjonene rundt landskapsnostalgi, livskvalitet og landskapsendringer gjør seg vel mye gjeldende gjennom hele boken og kan således virke noe gjentagende; budskapet blir grundig massert inn.

Interessant er det også å se bilde-sammensetningene som viser samme sted i dag som for noen tiår siden. Endringene er slående, og det er vanskelig å være uenig i påstanden om at kusken som fører sleden sin på Sørkedalsveien omkring år 1900 levde i et vakrere landskap enn vi gjør nå.  

Tankevekkende og informativt
Andreas Heier
Andreas Heier er landskapsarkitekt og ansatt i Snøhetta.
Tankevekkende og informativt
Publisert på nett 24. april 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.