Tiltrengt nylesning av historismen
  • Tittel: Gottlieb Bindesbøll – Danmarks første moderne arkitekt
  • Forfatter: Peter Thule Kristensen
  • Utgivelsesår: 2013
  • Forlag: Arkitektens Forlag
  • Antall sider: 496

En gang i forrige årtusen, etter en lang og slitsom interrail, befant jeg meg grytidlig en morgen pengelens i København med en hel dag å fordrive. Etter litt trasking fikk jeg øye på noe merkelig: Ved Slotsholmen kanal, i lysende kontrast til Christiansborgs strenge, grå fasader, lå det en slags boks med glødende oransje sideflater oppdelt i klare felt. Det var åpenbart en bygning, og den var åpenbart ganske gammel, men for en 18-åring uten videre arkitekturhistorisk skolering var den fullstendig udaterbar. Det rareste var at den liksom ikke satt fast. Mens nabobygningene var forankret til grunnen med solide rustikamurer, hadde denne bygningen tilsynelatende ikke noe fundament. I stedet ga de halvt nedfelte vindusgluggene inntrykk av en midlertidig plassert eske, løsrevet fra tid og sted.

"Thule Kristensens kunnskapsrike verkslesninger får fram glemte nyanser i historismens byggekunst."

Bygningen som gjorde sånt inntrykk på meg den morgenen i København var Thorvaldsens museum, tegnet av den danske arkitekten Gottlieb Bindesbøll (1800-1856). Museet stod ferdig i 1848 og regnes som Bindesbølls hovedverk. Så berømt er bygningen at den – i hvert fall sett fra andre steder enn Danmark – har truet med å overskygge Bindesbølls øvrige produksjon, som er betydelig. Han tegnet kirker, sykehus, fengsler og rådhus, universitetsbygninger og boliger, minnesmerker og møbler. Arbeidene er av eksepsjonelt høy kvalitet og noen av dem kan få deg til å miste munn og mæle. Nå har vi endelig fått en bok som viser fram dette arbeidet i all sin skrud: Peter Thule Kristensens Gottlieb Bindesbøll.

Praktutgivelse

Thule Kristensen er arkitekturhistoriker og lektor, nå fagleder ved Kunstakademiets arkitektskole i København. Men han er også arkitekt, og denne boka er først og fremst en arkitekts arkitekturhistorie. Bindesbølls bygninger analyseres gjennom nitide, verksnære lesninger, og Thule Kristensen gir et innforlivet bilde av 1800-tallets arkitektoniske kultur. Boka er usedvanlig praktfull, og alle bygningene er nyfotografert av den glimrende arkitekturfotografen Jens Lindhe. 

Forfatteren har et godt blikk for 1800-tallets mange paradokser. Dette er en arkitektur som er “enkel og kompleks, konsistent og sammensat, romantisk og saglig, udtænkt til det ny folkestyre, men ikke nødvendigvis folkelig og på én gang historicistisk-tilbageskuende og moderne”, skriver Thule Kristensen, og bidrar dermed til å revurdere historismen fra en utskjelt “løgnkunst” (Le Corbusier) til en interessant og foruroligende moderne strategi. At Bindesbøll er moderne er da også et av Thule Kristensens underliggende premisser: boka har fått undertittelen “Danmarks første moderne arkitekt”.

Besinnelse på verket

Arkitekturhistorikere har de siste tiårene vært påfallende lite opptatt av bygninger. Vi har skrevet om ideer, kontekster, teorier og medieringer, men skydd hus – som om arkitekturens konkrete virkelighet unndrar seg refleksjon. Thule Kristensen går motsatt vei. Denne boka er en “besinnelse på verket”, som forfatteren selv sa det under sin Dr.Philos-disputas ved Universitetet i Århus. Deri ligger også dens styrke. Thule Kristensens kunnskapsrike verkslesninger får fram glemte nyanser i historismens byggekunst, og viser rikdommen som ligger i den senere så forhatte stilarkitekturen. Lesningen av Monumentet på De Faldnes Grave i Fredericia, for eksempel, viser hvordan Bindesbøll tok urgamle motiver – gravhaugen, forstøtningsmuren, portalen – og diktet dem om for en ny tid. Analysene av borgerskapets hjem viser hvordan den nasjonalliberale fløyen i dansk politikk iscenesatte seg selv ved hjelp av en kløktig syntese av dansk bondekultur og europeisk stilarkitektur. Historismen var “stedsspecifik, kosmopolitisk og national på en og samme tid” skriver Thule Kristensen: en betimelig påminnelse om hvor kompleks og interessant 1800-tallets arkitekturforståelse var.

Begrepsavklaring

Under 1800-tallsarkitekturens mange paradokser lurker det noen helt bestemte tankefigurer, for eksempel forestillingen om arkitektur som noe organisk. På 1800-tallet betød ikke det at bygningen skulle ligne på natur, men at den skulle komponeres slik at hver del bidro til helheten, som en levende organisme. Thule Kristensen bruker mye tid på det organiske hos Bindesbøll, men har ikke et like godt blikk for begrepets arkitekturteoretiske betydning. Om det er noe som kunne ha styrket denne boka ytterligere ville det vært en mer inngående begrepshistorisk analyse. Vi hører lite om Bindesbølls intellektuelle kontekst, og enda mindre om tidens internasjo-nale arkitekturtenkning. Kjernebegreper som symbol og allegori kunne med fordel vært drøftet mer inngående, og mens verkslesningene gir nydelige eksempler på måten 1800-tallet tenkte og brukte stil på, er begrepet merkelig lite diskutert. 

Betydelig bidrag

Noen innvendinger til tross er dette en betydelig bok. Den hjelper oss ikke bare med å forstå Bindesbølls egne bygninger, men også hele 1800-tallets omfattende omgivelsesproduksjon. Thule Kristensen viser fram historismens bestrebelser på å skape mening i en verden som var i hurtig endring – bygge sant og vakkert i en tid der både sannhet og skjønnhet var gjenstand for radikal omdefinering.

"Det er en bok til å bli klok av, og anbefales så vel for måpende 18-åringer som for arkitekter og forskere."

Det er en bok til å bli klok av, og anbefales så vel for måpende 18-åringer som for arkitekter og forskere. I jubileums-året 2014 er Thules bok dessuten en fin påminnelse om de mange fellestrekkene i dansk og norsk arkitekturhistorie. Når man leser den er det nesten så man kan bli litt sørgmodig over adskillelsen.  

Tiltrengt nylesning av historismen
Mari Hvattum
Mari Hvattum er professor ved Institutt for form, teori og historie ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Tiltrengt nylesning av historismen
Publisert på nett 18. oktober 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2014. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.