Tre bøker om menneskevitenskapene og arkitekturen
  • Utgivelsesår: 2008

Vitenskapelige studier av mennesket har aldri fått noen stor plass i arkitekturfaget. Den tidlige modernisten Gottfried Sempers tro på antropologiske teser om ektheten i det primitive samfunn lever vel til en viss grad videre i enkelte arkitekthoder den dag i dag, men moderne psykologi og sosiologi er forblitt terra incognita. Bauhaus-ideene inneholdt nok litt psykoanalyse, men eksempelvis oppga både Alvar Aalto og vår egen Christian Norberg-Schulz – uten sammenligning for øvrig – få år etter den annen verdenskrig sine ungdommelige scientismer, og viet seg helhjertet til henholdsvis den kunstneriske helheten og den filosofiske fenomenologien. For å bli professor i boligarkitektur ved NTH i 1958 måtte Herman Krag gjennomføre en sosiologisk studie av et boligområde, men avhandlingsmanuset ble gjemt bort til fordel for undervisningen i det å få et hus opp å stå. 

Kanskje hadde Krag tilfeldigvis ant et viktig drag i tidsånden? I 1957 hadde filosofen Hans Skjervheim utgitt sitt berømte essay ”Deltakar og tilskodar” som anklaget den dominerende behaviourismen i de moderne samfunnsvitenskapene for en utillatelig objektivisering av mennesket. I 1963 strandet Arne Korsmos forslag om å ansette en sosiolog ved Arkitektavdelingen ved NTH dels på sta uvilje hos medlærerne, dels på studentfrykt for ”Brave New World”-tendenser. Etter 1968-omveltningene ble det naturlig å innføre sosiologi i arkitektundervisningen, ved NTH sogar som et varig tilbud, men vel uten noen vedvarende entusiasme, og ved AHO var det slutt etter bare ett åremål: ”Vi ble luta lei av å høre sosiologens veklager over arkitekturen”, sier min hjemmelsmann. 

Også i dag spiller psykologi og sosiologi en svært beskjeden rolle innen arkitekturfeltet, i alle fall hvis man skal dømme ut fra en fersk bok av arkitekten Birgit Cold, mangeårig lærer og forsker ved Fakultet for arkitektur og billedkunst på NTNU. Bokens tittel er Her er det godt å være – om estetikk i omgivelsene. Undertittelen hentyder til vår stadig pågående kulturelle kampdiskurs om skjønnhetsidealer. Cold nevner riktignok en lang rekke estetiske utsagn fra et utall filosofer og arkitekturteoretikere, men det blir namedropping uten noen systematisk, enn si overbevisende, helhet. Hennes hovedanliggende synes å være ”omgivelsespsykologien”, en vitenskap hun mener tar sikte på ”en hensiktsmessig utforming av omgivelsene” (s. 17). Særlig fremhever hun behaviouristen Rikard Küller i Lund. Hans forskning har som kjent i snart et halvt århundre bestått i å måle hvordan representative utvalg av mennesker responderer med større og mindre velvære på ulike påvirkninger/stimuli av arkitektonisk art under kontrollerte eksperimenter (se f.eks. IM: ”Utdannelse” i Arkitektnytt 14/1971). Cold gjengir ett av Küllers nyeste resultater: at ”hjemmepreg” i institusjonelle spiserom øker matlysten! Tenk det! Gitt at Küller er representativ, får man inntrykk av at den psykologien og sosiologien som formidles til arkitekturfeltet i dag, rent vitenskapelig domineres av tom teoretisering og blind praksis. 

Men nye vyer er i kjømda: I boken Estetikk og helse tar Synnøve Caspari, sykepleier med doktorgrad fra Åbo, holisme som sitt filosofiske utgangspunkt. Hun representerer ”vårdvetenskapen”, som anser at ”vårdandets” viktigste anliggende er å lindre den menneskelige lidelse, både den fysiske og psykiske. Dette inngir respekt. Et illustrerende eksempel på den holistiske tankegangen er det ikke-instrumentalistiske synet på hjemlighet i institusjonen: Caspari betrakter hjemlighet som en nødvendig betingelse for at mennesket blir sett og får sin verdighet bekreftet av omgivelsene. Sammenfattende understreker hun at både arkitekten og ”vårdaren” må utøve en kreativ og konkret omsorg for pasienten ved hjelp av rom, lys, farver, utforming, lyd, natur, luft og kunst.

Den tredje boken, en antologi med tittelen Helse i tid og rom, inngir også håp. Den innledes med en oversikt av Birgit Cold over ”estetikk” og ”velvære”; en kavalkade over forskjellige filosofier samt (behaviouristisk) omgivelsespsykologi med en rekke eksempler på ”stimuleringer” og ”virkninger”. Boken for øvrig har imidlertid bredere perspektiver, blant annet i interessante, historiske essays: av Ida Blom om den over- og underklassedelte arkitekturen både for mennesker med tuberkulose og de med kjønnssykdommer, og av Aina Schiøtz om den funksjonalistiske, hygieniske boligarkitekturen med frankfurterkjøkken for arbeiderklassen.

Tankevekkende er også jordmor og pedagog Gunnhild Blåkas fenomenologiske essay om arkitektoniske rom for døende og døde, og sykepleier og antropolog Frode Jacobsens Foucalt-inspirerte essay om noe så konkret som vaktrommets arkitektur. 

Den tyngste delen av Helse i tid og rom står fagfilosofene for. Filosof Jan Bengtsson gir oss en rask, men pedagogisk innføring i fenomenologiens utvikling fra Edmund Husserl til Martin Heidegger, Maurice Merleau-Ponty og Hans-Georg Gadamer. Han berømmer Christian Norberg-Schulz’ Heidegger-inspirerte, stedsfenomenologiske bidrag, dog uten å kommentere at CNS bare bruker ”jord” og ”himmel” i Heideggers ”firhet” (Geviert), ikke ”gudene” og ”de dødelige”. 

Også filosof Ragnar Fjelland – sammen med sykepleieforskeren Eva Gjengedahl – går dypt inn i fenomenologisk tenkning. Med bakgrunn i ”livsverden”-filosofien gir de to et kritisk riss av reduksjonismen (detaljene foran helheten) i moderne legevitenskap og sykehusarkitektur. De mener at det rett og slett handler om å definere ”virkelighet” på nytt: ikke som noe matematisk-abstrakt, men som en romlig livsverden der det ”subjektive” er like viktig som det ”objektive”. 

Finnes noe av dette i arkitekturen i dag?

Fakta

Birgit Cold

Her er det godt å være – om estetikk i omgivelsene

Tapir akademisk forlag 2010

104 sider


Synnøve Caspari

Estetikk og helse

Cappelen Damm akademisk 2009

144 sider

 

Red. Eva Gjengedal, Aina Schiøtz og Astrid Blystad 

Helse i tid og rom

Cappelen Damm akademisk 2008

172 sider

Tre bøker om menneskevitenskapene og arkitekturen
Ingvar Mikkelsen
Mikkelsen, Ingvar er sivilarkitekt MNAL og skribent. Han ble utdannet ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim. Samme sted var han amanuensis fram…les mer
Tre bøker om menneskevitenskapene og arkitekturen
Publisert på nett 03. desember 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2011. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.