Trevirkets kultur­historie
  • Tittel: Tekking og kleding med emne frå skog og mark. Frå den eldre materialforståinga
  • Forfatter: Jon Bojer Godal
  • Utgivelsesår: 2012
  • Forlag: Akademika Forlag
  • Antall sider: 285

Gjennom mange år har Jon Bojer Godal vært den fagmiljøet har henvendt seg til når det var behov for dyp og sikker kunnskap om materialer, tradisjonell utvelgelse og bruk av de ulike treslagene, og sammenhengen med redskap og metoder i byggeriet. Mange har han opplært og enda fler har han gledet ved sin innsikt. Når nå store deler av denne kunnskapen er nedfelt i en bok, er det grunn til å åpne den med forventninger.

Bokens siktemål er å fange inn tradisjonen i det norske byggeriet, det vil si i bruken av tre. Det gjøres gjennom å gå tett inn på tre typer kilder: Utøverne, tradisjonsbærerne – stående bygg, noen ganger inkludert rester av bygg – og litteraturen. Denne tilnærmingen er konsekvent og mennesker i arbeid, byggverk og redskaper er parallelt til stede på alle bokens sider, sammen med henvisninger til litteratur og ikke minst til tradisjonen i bruk av ord og betegnelser. På denne måten får vi svar på svært mye av det vi lurer på i slike sammenhenger: Hvordan ser det ut? Hvordan gjøres det egentlig? De enkelte prosessene følges fra det stående treet til det ferdige resultatet, og vi får god hjelp til å lese det vi ser. Et særdeles rikt illustrasjonsmateriale leder oss til dypere forståelse, og samtidig tjener det som verdifull dokumentasjon av prosesser og løsninger som er i ferd med å gå ut av bruk og forsvinne. Boken er dermed ikke bare nyttig og opplysende, den byr også på kulturhistorie.

Hvem er så boken for? Godal har med seg en liten gruppe utvalgte fagfolk som har bidratt med verdifulle tekster, og dekker dermed de fleste områder av en tradisjonell byggeprosess. Boken er likevel ikke et oppslagsverk til umiddelbar veiledning for den som skal bygge eller restaurere. Stoffet er ordnet etter materialtyper og hvor i bygget de kan benyttes, ispedd med eksempler. I tillegg er et fyldig kapittel avsatt bare til eksempler. Slik kan leseren noen ganger bli litt forvirret om man leter etter et særskilt emne. Boken egner seg for sammenhengende lesning, og er gjort direkte fristende gjennom utvalget av illustrasjoner: både fotografier og Steinar Moldals instruktive tegninger. Formgivningen er også god, det gjelder både disponering av sidene og bokens format og innbinding. 

Særlig må det fremheves at alle avsnitt inneholder fyldig informasjon om ordbruk, hentet fra hele landet. Dermed får vi et bilde av utbredelsen av tradisjonene, blir kjent med rikdommen i språket på dette feltet, får forklart betydning, også etymologisk, og får ofte forklaringer basert på eldre sammenhenger som i dag kan være forlatt. Dette er både fortjenstfullt og høyner gleden ved lesningen.

Jon Bojer Godal mener selv at siste ord er ikke er skrevet i denne sammenhengen. Han regner dessuten med, og vi vil tro, at denne utgivelsen skal stimulere flere til å komme frem med kunnskap, fra egen praksis eller fra observasjoner. Det er å håpe at han får rett i det. Dette dreier seg om skjør kunnskap, fordi byggeriet har endret seg så mye gjennom den siste generasjonen. Men det er like fullt kunnskap vi stadig trenger, fordi den bærer med seg muligheter til å forbedre det vi gjør i dag, og fordi den er helt nødvendig når vi tar hånd om vår eldre bebyggelse.

Trevirkets kultur­historie
Elisabeth Seip
Elisabeth Seip er arkitekt og professor II ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, hvor hun underviser i arkitekturhistorie og arkitekturbevaring.
Trevirkets kultur­historie
Publisert på nett 06. februar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.