Tusen års hagekunst i Danmark
  • Tittel: Guide til dansk havekunst, år 1000–2000
  • Forfatter: Annemarie Lund
  • Utgivelsesår: 1997
  • Forlag: Arkitektens Forlag, København
  • Antall sider: 314

Nå når sommeren og reisesesongen er over for de fleste av oss kan det vel passe å ta fram en bok som kan inspirere til nye utflukter. Annemarie Lund, redaktør av det danske Havekunst og forfatter av flere bøker om dansk landskapsarkitektur, utga i 1997, Guide til dansk havekunst, år 1000–1996. Den er nå kommet i nytt opplag med flere anlegg og anbefales herved som høst- og vinterlektyre for alle de­signinteresserte. Anleggene som presenteres, spenner fra småhager til motorveier og boligområder. 

Landskapsarkitektur og hagekunst uttrykker især noe om hvordan kulturen forholder seg til og spiller sammen med naturen. I så måte må dansk landskapsarkitektur nødvendigvis være noe helt annet enn norsk. Likevel har den vært ins­pirasjonskilde for mange landskapsarkitekter her til lands. Er det kanskje fordi det er så mye god landskapsarkitektur, eller, sagt på en ­annen måte, er det fordi den på en egen måte synes å kunne balansere det menneskegjorte (arkitekturen) med landskapet, noe som ­kanskje kan betegnes som et fellesnordisk ideal?

Boka innledes med et riss av dansk hagekunsts historie i det forrige tusenår. Vi får presentert noen sentrale navn og anlegg og en bakgrunn å se de enkelte anlegg mot før Annemarie Lund går løs på hver epoke: Tusenåret er inndelt i «Før 1800», «1800–1900», deretter hvert tyveår på 1900-tallet fram til 1980. De siste to tidsavsnitt er de seksten årene fra 1980 til 1996, samt 2000. Med bilder, tekst og kart presenteres over tre hundre anlegg i hele Danmark, etter anleggstype og altså i kronologisk orden. Dermed gir innholdsfortegnelsen alene interessant informasjon: Den sier noe om hvilke typer anlegg det ble arbeidet med i de forskjellige tidsavsnittene. Overskrif­ten «parker» finner vi for eksempel først fra 1800-tallet, «kolonihaver» er med mellom 1920 og 1980, mens «gader og pladser» først er med etter 1980. Det fyldigste tyveåret er perioden 1960–1980, som betegnende nok innledes med overskriften «Parkpolitik» og avsluttes med «Bybånd i Herning». Selve utvalget er det neppe noe å si på: Sven Ingvar Andersson, Malene Hauxner og Ib Asger Olsen står for dét, i tillegg til forfatteren selv. 

Boka kan leses fra perm til perm. En knapp og lettlest prosa under hver overskrift beskriver anleggenes utseende og historie. Vi får innblikk i den nasjonale og internasjonale konteksten de bør forstås i, både kvalitetsmessig og historisk. En interessert leser kan dermed få en fyldig oversikt over dansk landskapsarkitekturs anleggshistorie. Hvert anlegg er fotografert, for det meste i farger, slik det framstår i dag. Så vidt jeg kan bedømme, gir bildene gode smakebiter av hva man kan forvente seg å finne på hvert sted. I tillegg vises en plan til hvert anlegg. Denne er i mange tilfeller vel mye forminsket; den gjør det stort sett mulig å regne ut hvor i anlegget bildene kan være tatt, men heller ikke mer. Hvert anlegg har fått et slags «identitetskort» i margen: et nummer som finnes igjen på et eget kartbilag, adresse, navn på landskapsarkitekten og ­andre medvirkende designere, samt henvisning til hvor i litteraturen anlegget er presentert fyldigere. Til slutt i boka finnes et steds- og navneregister som gjør det mulig å bruke den som oppslagsverk på så mange måter, enten man er ute etter å få oversikt over en epokes kirkegårdsanlegg, en bestemt hagearkitekts verk, eller hvilke anlegg det kan være verdt å besøke i et bestemt område under en Dan­markstur. Det er særlig dette siste jeg tror den egner seg best til.

Tusen års hagekunst i Danmark
Publisert på nett 04. september 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2003. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.