Tverrfaglig om lys
  • Tittel: Lys. Farge, design, kommunikasjon
  • Forfatter: Calina Pandele Yttredal
  • Utgivelsesår: 2012
  • Forlag: Fagbokforlaget
  • Antall sider: 241

“The sun never knew how wonderful it was until it fell on the wall of a building”, sa Louis Kahn. Ja, lyset er magisk og fargenes betingelser følger spillet mellom lys og mørke gjennom døgnet, årstidene, ulike kulturer, klimabetingelser osv. Fargene er prisgitt bølgelengder, overflatebetingelser, atmosfærens partikler og en rekke andre fysiske, fysiologiske og tekniske forhold. Lys- og fargepersepsjon forteller oss om gjenstandens form og identitet, landskapets karakter, kroppens farge, ja om tingenes tilstand rett og slett.

Når Calina Pandele Yttredal ønsker å minne oss om lysets univers i en bok som samler tverrfaglig kunnskap, er det noe vi absolutt bør ønske velkommen. Yttredal er billedkunstner og lysrådgiver, noe som skulle sikre en solid faglig bakgrunn, og hun går til oppgaven med en ambisjon om å løfte fram lysdesign som profesjon. Særlig ønsker hun å behandle samspillet mellom farge og lys. Som hun selv påpeker i forordet har lys vært knyttet til fysikken, mens farge har tilhørt de estetiske fagene, og det er på tide å integrere kunnskapen og skape en dypere forståelse. Med dagens fascinasjon for farget lys i kunst, design og arkitektur blir denne ambisjonen ekstra aktuell. 

Boka har mange målgrupper. Så mange at jeg er spent på om den klarer å fange dem alle med stoffet som presenteres. Forfatteren vil binde sammen fagfelt som befatter seg med lys, som arkitektur, design, lysdesign, elektrofag, helse, bygg, kunst og scenografi, for å skape en felles plattform for kommunikasjon, et felles språk. I tillegg til å øke kunnskap ønsker hun å stimulere leseren til egne betraktninger og eksperimenter.

Fra fenomen til teori til persepsjon

Innledningsvis settes undringen over lys og farge på dagsorden. Så behandles farge som fenomen. Vi får litt historikk rundt begrepet kromatisk persepsjon og språklige tradisjoner i fargenes kulturhistorie, samt elementær fargeteori. Av flere grunner stusser jeg over at forfatteren har klippet inn deler av Ittens “Fargekunstens elementer”, som er en pigmentbasert lære. Dette trekker for det første boka ned til en “klipp og lim dimensjon” den ikke fortjener. For det andre kunne denne spalteplassen heller vært viet Joseph Albers metode (fargens interaktivitet), som i større grad vektlegger fargens relative virkning i lyset, transparente effekter osv. Eller russeren Mikhail Matiusins teorier basert på etterbildeeffekten. Det er lysfarger framfor noe. Fargelæren blir derfor etter min mening fragmentert og mindre interessant for en del skolerte målgrupper, samtidig som de spennende lysforsøkene blir vanskelig tilgjengelige for de uinnvidde.

“Billedmaterialet er flott og inspirerende, og støtter stoffet godt. Boka vil bli lest av mange, også i undervisningsmiljøer. Nettopp derfor skulle jeg så gjerne sett en bredere behandling av fargens interaktivitet.”

En presisjon av fargepsykologi som fag til forskjell fra fargesymbolikk kunne kanskje også funnet sin plass her. 

Lysteori, effekten av lys samt lysets egenskaper følger i en mer analytisk del. Ikke minst behandles samspillet mellom både farge, lys og materialitet. Vi får etterhvert også en innføring i prinsipper for belysning og lyskomposisjon samt betraktninger omkring universell utforming. 

Den midtre delen av boka tar for seg lysplanlegging for bolig, samt gjennomførte lys- og fargeprosjekter. Her handler det om å komponere med lys, både i interiør og eksteriør, med blant annet presentasjon av interaktive fasadekonsepter. Forfatteren viser også til egne prosjekter. Særlig er et lys-og fargeopplegg for Paléet kjøpesenter i Oslo interessant. 

Av større prosjekter i det offentlige rom får vi et innblikk i lysdesigneren Erik Selmers produksjon, som lysplan for Oscarsborg Festning og utsmykkingen av Lærdalstunnelen. 

Det er alltid inspirerende å se gode eksempler, og overskrifter som “Tid for meditasjon i Skien”, “På kunstmuseum i Aalborg”, “Skal det være en kopp kaffe?” vekker nysgjerrighet. Likevel tror jeg denne dokumentariske delen kan få problemer med å fenge over tid, for nye prosjekter kommer til i samtid, med nye innovasjoner. 

Siste del av boka fokuserer på den mer tekniske siden av lyset, både dagslys og kunstig lys, med interessante innspill i forhold til helseaspektet. Vi får listet spesifikasjoner for ulike lyskilder og deres egenskaper, lyskvaliteter og fargegjengivelse. Det er jo denne siden av lyset vi kjenner best fra fysikkrommet. Her finnes også en oversikt over armaturer og lamper, inkludert gatebelysning.

Mot slutten fører kapittelet om visuell persepsjon oss ut i betraktninger om synet, med avsnitt om lyshetskontrast, luminans, akkomodasjon, adapsjon, blending og etterbildefenomenet. Noe av dette stoffet blir tungt og vanskelig tilgjengelig, og kan synes for smalt for noen målgrupper, mens andre mer teknisk orienterte lesere kanskje finner stoffet for skjematisk. Slik blir det når boka skal nå så mange ulike faggrupper.

Bokas siste del avsluttes med en oversikt over pågående forskning og undervisning, hvor den foregår og hva de enkelte institusjonene kan tilby av undervisning.

I Norge er det særlig Høgskolen i Buskerud som tilbyr en skikkelig lysdesignutdanning med bachelorgrad. I Norden som helhet ligger tyngdepunktet ved lyslaboratoriet på Haninge i Sverige, med masterutdanning knyttet til Kunglige Tekniska Högskolan. Når det gjelder forskning og fremtidens utfordringer diskuteres intelligent belysning. 

Mørket

Det er betraktninger omkring mørket jeg savner mest i denne boka. Jeg stusser over at en bok om lys åpner med elementær fargelære i stedet for å introdusere dialektikken lys/mørke. Vi får riktignok en redegjørelse på side 79 for atmosfærens uklarhet eller ”trübe” som Goethe kaller det, som transformerer mørket til farger, men for mange blir dette abstrakt lesning. 

Alle som har hørt sivilarkitekt og professor Odd Østbye (1925-2009) forelese om lys husker hvordan han skrudde av alle lamper slik at skyggespillet kom fram, mens han fanget mørket med hendene for å demonstrere at det alltid er der. Mørket var hans materiale, og hans kirkearkitektur er eksempler på dette.

En annen som fremmer skyggenes magi er den japanske forfatteren Jun‘ichiro Tanizaki med boka In Praise of Shadows. Han hevder at vestlig kultur i sin streben etter framgang har lengtet mot lys og klarhet, mens man i Østen har dyrket mer dempede former for kunst, litteratur og arkitektur, med tilhørende skygge og subtilitet. Nå, med krav til universell design, har vi kanskje mer enn noen gang fortapt oss i lux og lumen.

Boka søker mange målgrupper, og det blir både dens styrke og svakhet. Strukturen blir ujevn og jeg tror man med hell kunne kuttet i mindre vesentlige partier og utdypet annet stoff bedre. Det blir for eksempel frustrerende når det nevnes viktige prosjekter (som Helena Kives bachelorprosjekt på HiBU) som kommer forskningen til gode, uten å gi oss et dypere innblikk i prosjektets innhold. 

Når det er sagt, må jeg understreke at flerfaglig litteratur av denne typen er mangelvare, og Lys. Farge, design, kommunikasjon har mye å bidra med som prosjekt. Billedmaterialet er flott og inspirerende, og støtter stoffet godt. Boka vil bli lest av mange, også i undervisningsmiljøer. Nettopp derfor skulle jeg så gjerne sett en bredere behandling av fargens interaktivitet. Skal vi aldri komme forbi Ittens fargelære?

Tverrfaglig om lys
Mette L’orange
Mette L’orange er sivilarkitekt, billedkunstner og skribent. Hun er professor i Farge ved UIB, og professor II ved Kunsthøgskolen i Oslo…les mer
Tverrfaglig om lys
Publisert på nett 12. mars 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2012. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.