Udødelige PH
  • Tittel: Tænd! PH lampens historie
  • Forfatter: Tina Jørstian og Poul Erik Munk Nielsen
  • Utgivelsesår: 1994
  • Forlag: Gyldendal, København
  • Antall sider: 304

100 år er gått siden den fargerike og geniale personlighet Poul Henningsen så dagens lys. Det har hans mangeårige samarbeidspartner, firmaet Louis Poulsen & Co, ikke villet la hvile i mørke. Tvert imot har man arrangert en glitrende festforestilling, med et praktverk om PH's lysdesign, utstilling i Kunstindustrimuseet i København og spesialnummer av tidsskriftet LP-Nyt. 

Etter snart 545 utgivelser har LP-Nyts skiftende redaksjoner trofast holdt PH's polemiske tone og vitenskapelige angrepsmetoder i hevd siden starten i 1941. Samlet utgjør bladet LP-Nyt det mest omfattende verk om belysning som undertegnede kjenner. Og det morsomste. Boken henter bl.a. sitt stoff fra denne uuttømmelige kilde. PH var bladets første redaktør og i alle år en engasjert debattant og pedagog. 

Mye er sagt og skrevet tidligere om personen PH. Boken Lysmageren av Paul Hammerich, Gyldendal 1986, er så vidt jeg vet det mest omfattende verket om hans liv. Denne gang er det først og fremst hans livslange arbeid med belysning som blir dokumentert i det 300-siders verket Tænd! PH-lampens historie, fra Gyldendal. Boken er et samleverk av flere forfatteres bidrag, redigert av Tina Jørstian og Poul Erik Munk Nielsen. Flere av forfatterne er velkjent fra LP-NYT, som Allan de Wahl, arkitekten, radiomannen og skribenten som sto for den fine serien «Lys og stil i det 20. århundre» i 1988-årgangen av bladet. Lampene og tegningene har vært gjenstand for et mangeårig forskningsarbeid på Belysningslaboratoriet ved Kunstakademiets Arkitektskole. En av dette prosjektets medarbeidere, arkitekt Steen Jørgensen, er også en av bokens forfattere. 

For oss som elsker Danmark, er PH et begrep som ikke bare omfatter lyset og den karakterfulle lampen. Han var en urokråke i dansk kulturliv, ble ikke alltid betraktet som salongfahig, men hadde et stort og varmt bankende hjerte både for sin livsoppgave lyset og for samfunnets mindre lyse sider. I bokens to første oversiktskapitler blir Poul Henningsens bakgrunn og plassering i tidens kulturelle klima belyst. Det legges størst vekt på perioden mellom de to verdenskriger, som var PH's mest aktive tid. Hans oppfinnsomhet som scenograf og revyviseforfatter, filmregissør for «Danmarksfilmen» (1935) og hans samtidige interesse for de rent fysiske problemer i den voksende byen København — det hele blir morsomt og engasjerende beskrevet. «Matematiske drillerier» utfordrer ham, og interessen for geometri og rytmer gjenspeiles i hans eksperimenter med dragelek, men også i hans pasjonerte interesse for jazzen, synkopen og poesiens muligheter for å fange opp den moderne tids rytmer av trafikk, lys, lyder. Han var et barn av sin tid, de glade tyveårene. Jeg tar frem min gamle slitte platen «En på lampen» (ExLibris 1965) for igjen å høre hans tobaksmørke, myke stemme synge og resitere i visen om «Færdsel», som vibrerer av tyveårenes livsglede og PH'ske ekvlibristiske synkoperte rimord: snorlige cykelstier, skinnende nickelstyr: Cykelstier: Cyckelstyr... og visen om «Byens lys». Både poeten og lysmannen er en viktig bestanddel av det Danmark vi elsker. 

De første arkitektoniske oppgaver bragte Poul Henningsen hurtig inn i problemstillinger vedrørende belysning. Tyveårenes armatur med silkeavskjermede glødelamper kunne på ingen måte passes inn i de avantgardistiske spisestuer og utstillingsrom han øvet seg på, inspirert som de var fra russisk konstruktivisme og spirende funksjonalisme. Her måtte tenkes nytt. Med sin trang til realisme og praktisk utprøvelse av ideer tar PH fatt på oppgavene og kobler sin intellektuelle og kunstneriske begavelse til saken. PH var født i parafinlampeskjær. Det varme lyset som omsluttet en krets av mennesker eller gjøremål, opptok ham. Møtet med det elektriske og kalde lyset fra kulltrådslampene i morens nye leilighet på Fredriksberg i 1907 fikk ham allerede som 13-årig til å reagere og fundere på hva som skulle til for å gjøre det tekniske menneskelig. Han startet sin voksne utdannelse med kunstneriske ambisjoner og studier av lyset i malerkunsten, men ble trukket til det mer jordnære faget arkitektur. Men han hadde ikke ro på seg til å avslutte noen utdannelse. Livet og lyset grep fatt i ham og satte ham i bevegelse. 

I en rekke programmatiske byggesideartikler i Politiken vinteren 1923-24 skriver han om lysets kvaliteter og muligheter. Han reagerer også på teknikernes sentrering om de nye lyskildenes økonomi. «De er trette af å høre at det er koldt, at det er stikkende, at det skærer i Øjnene o.s.v.... Det er faktisk, at det elektriske Lys er beheftet med Feil, som ikke burde taales i Rum, hvor Mennesker opholder sig»... oppsummerer PH i Kritisk Revy i 1926. 

I mellomtiden hadde han selv i samarbeid med sin assistent Hakon Stephensen gjort avgjørende studier av lysfordelingskurver knyttet til ulike former for buede skjermer. Han måtte oppfinne en helt egen metode for vitenskapelig å studere disse fenomene, og gikk ikke av veien for å spenne lange klaverstrenger ut i rommet for bokstavelig talt å stå med lysstrålene i hånden. 

I bokens kapittel 3, «Lyset tæmmes», blir hans første konkrete arbeider, fra prismebehengte lamper for private hjem til Slotsholmslygten og Parisutstillingens kjempeprosjekt i 1925, nøye beskrevet. Forfatternes fagkunnskap og vilje til å gi oss hele utvikingens gang, både teknisk og historisk, gjør dette til spennende lesning. 

Kapittel 4, «Lysende logik» handler om hans bestrebelser på å konstruere en fullstendig metode for å løse alle belysningens problem gjennom konstruksjonen av en rekke skjermer med ulike kurver som kan stilles sammen i kombinasjoner. Han fikk utprøvet sine teorier i tilknytning til ulike prosjekter som i den store hallen forum på Rosenørns Alle og i Kunstindustrimuseet i samarbeid med Kaare Klint, begge i 1926. Av spesialoppdragene fødtes prototypene for den etterhvert store produksjonen. Samarbeidet med LP's direktør Kaastrup-Olsen, som startet i forbindelse med Parisutstillingen, ble epokegjørende, fordi «Han var en mand, som var liså tosset som jeg selv, og det kom der meget ud af,» sier PH i LP-Nyt i 1969. 

I produksjonens første fase ble PH's belysning først og fremst utprøvet i større offentlig byggeri, til tross for at PH's utgangspunkt for å studere lyset i første rekke gikk ut på å løse lysproblemene i hjemmet. For å rette seg inn mot dette markedet begynte han å utvikle skjermer i en rekke materialer og fargede overflater, som ga det riktige lys i de små rum og stuer. Virksomheten avfødte en enorm kolleksjon av ulike typer lamper som både ble brukt der hvor de var tiltenkt, og dessuten fikk berømmelse mellom kolleger i inn- og utland. Det er en bragd som bare ganske få industriprodukter kan rose seg av. Vi får høre om PH-lampenes utbredelse, om reklametiltak og bruk frem til dagens modeller. Hele tiden er stoffet knyttet sammen med teknisk og bruksmessig viktig informasjon. 

Bokens store billedmateriale, 500 illustrasjoner, hvorav 300 i farger, vil overraske og interessere både innenfor og utenfor fagkretsen. Koblet sammen med tegninger av lysfordelingskurver og tekniske detaljer av alle slag koblinger og designvarianter, gjør materialet boken til et læreverk om belysningens basisproblemer. Med ulike forfattere for forskjellige kapitler er det ikke til å unngå at den preges av en del gjentagelser. Og kanskje er det tekniske beskrivelser langt mer vidtgående enn de fleste vil orke å komme igjennom. Men nå er historien skrevet og kan studeres for ettertiden, og dette er viktigere enn at boken på alle måter ble lett tilgjengelig. Betraktet utelukkende som billedbok er den oversiktlig og vel redigert. Takk til Louis Poulsen & Co, for et grundig og fint verk om PH som mer enn noen andre har kastet blendfritt lys over dette hundreåret!

Udødelige PH
Publisert på nett 12. juli 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 1994. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.