Ut av hverdagsbyen
  • Tittel: Vy
  • Forfatter: Margrethe Aas
  • Utgivelsesår: 2015
  • Forlag: Tiden
  • Antall sider: 75

Noen har prøvd å påstå at det upopulære diktformatet egentlig er som skapt for vår tid, en slags litteraturens hurtigmat for folk med korte oppmerksomhetsspenn. Det stemmer selvfølgelig ikke, for mer enn noen annen litteraturform krever diktet ofte dyp oppmerksomhet og langsom lesing. Så også med diktsamlingen Vy, som er Margrethe Aas’ bokdebut. 

Aas er utdannet arkitekt innen by- og landskapsplanlegging og diktene handler ifølge henne selv om hvordan vi former byen og byen former oss. Visuelle observasjoner av de bygde omgivelsene og livet i byen står sentralt i mange av diktene hennes. Det norske ordet ”vy”, som blant annet kan bety oversyn/overblikk, kommer fra det franske ”voir”, ”å se”. Tekstene beveger seg gjennom byen, som et kamera, og ser den fra ulike vinkler. I et av diktene zoomer teksten først helt ut, og ser en regntung gate ovenfra, med et mønster av paraplyer, før det zoomer inn på en vanndråpe på et bilpanser som speiler en kirke.

Tekstene går ofte dypt inn i detaljer i bylandskapet og bylivet, de kretser rundt restarealer og trafikklys, gryter som koker og spagetti som tygges. For en utålmodig leser er det omtrent like spennende som det høres ut som, og mange av tekstene kan virke litt lukkede og distanserte. Vy er også en diktsamling hvor en del av tekstene tjener på å bli lest i en sammenheng. Tekstene er noen ganger bare to linjer på én side, og i seg selv fungerer de kanskje ikke så godt, men de støtter likevel opp om boken som helhet. Ofte er det også slik at et tema, et konsept eller en språklig vending som blir tatt opp på én side opptrer igjen senere i boken. Aas tegner opp bilder og stemninger med få ord, og diktene krever en leser som lar språket og assosiasjonene få tid til å folde seg ut. For det er mange virkelig gode og gjennomarbeidede tekster her. Setninger som ved første øyekast kan virke tilfeldige eller skjødesløse viser seg å ha en finstemt rytme og ordklang når man studerer dem nærmere. 

En del av diktene har samtidig en mer utadvendt humor. Blant annet rommer Vy et morsomt tekst-trekløver om gatenes uskrevne regler, som har en så enkel form at de også fungerer ved en rask gjennomlesning:

Gatene er reglar:
Gå roleg.
Gå ikkje aleine.
Snakk lågt.
Lytt ikkje til andre samtalar.
Sjå ikkje folk i auga.
Vis ikkje konturar av kropp.
Tenk ikkje syndige tankar.

Gjennom den humoristiske vendingen på slutten, hvor reglene begynner å skli over i religiøse påbud, åpner diktet for en refleksjon over hvordan vi sensurerer oss selv når vi befinner oss i offentlige rom; de reglene som sitter i kroppen og som vi fører videre gjennom å formane våre barn, uten kanskje helt å kunne svare på hvorfor det er så viktig å følge dem. 

Det er en karakteristisk stemme og stemning i Vy, som det tar litt tid å få grep om. Det er hverdagsbyen Aas beskriver, men språket og observasjonene løfter samtidig byen ut av det hverdagslige. Flere av de diktene jeg liker best har en litt undrende, naiv tone, som om det er et barn som betrakter verden, og dermed åpner opp for et skråblikk på ting vi vanligvis tar som en selvfølge. Kva er dette svarte som kjem, vinternatta (...) er det det same som et av balkongen/ ein tidleg haustkveld, spør et av diktene, som om mørket er et vesen eller en fysisk substans. Vy er en debut med mange gode tekster, som også dytter litt forsiktig i den måten vi tenker rundt og betrakter byen på.

Ut av hverdagsbyen
Åsne Maria Gundersen
Åsne Maria Gundersen er litteraturviter og redaksjonssekretær i Arkitektur N.
Ut av hverdagsbyen
Publisert på nett 16. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.