Utzon: Inspirasjon. Visjon. Arkitektur
  • Tittel: Utzon : inspiration, vision, architecture
  • Forfatter: Richard Weston
  • Utgivelsesår: 2002
  • Forlag: Edition Bløndal
  • Antall sider: 432

Nå er den endelig kommet, boken som omhandler arkitekt Jørn Utzons hele livsverk, og det er langt mer enn Sydney Opera House – den bygning som har gjort Utzon kjent ut over hele verden, ikke bare blant fagfolk, men også blant menigmann.

Denne boken vil være en lære- og inspirasjonsbok for alle som befatter seg med arkitektur: arkitektstudenter, unge arkitekter på veg fremover, etablerte arkitekter som ennå ikke er fastlåst i egne formspråk, men ønsker å utvide sin horisont, arkitekturhistorikere, billedkunstnere, konstruktører m.fl.

Det som gjør Utzon til læremester for mange, er det store spenn av idérikdom i hans arkitektursyn som manifesteres gjennom hans tilnærming til – og konkrete løsninger av – arkitekturoppgavene. Jeg vil her nevne noen av de grunnelementer som går igjen i Utzons arkitektur.

Mennesket i sentrum

Mennesket er alltid i sentrum i Utzons arkitektur. Det sees allerede tidlig i hans konkurranseforslag til «Skånska hustyper» (1953). På vandringer rundt i «landsbyer» har han observert hvordan folk i delvis selvgrodde hus fant plass til sine individuelle behov og interesser, som kjøkkenhage, bikube, noen høns og kaniner, mekking av bil, bygging av båt, mulighet for utvidelse av huset, anneks for farfar, lite hjemmebakeri med utsalg m.m. Alt dette fikk sitt svar i atriumhustypen som Utzon var den første til å lansere i Norden. Innenfor en ramme på ca. 20 x 20 meter var det mulig å la boligen vokse etter behov og gi plass til de mange individuelle aktiviteter, uten gjensidig innsyn og sjenanse mellom naboer.

Dette må være det mest menneskevennlige bidrag til boligbyggingen i vår tid. Disse tanker har Utzon delvis fått realisert i «Romerhusene» i Helsingør og «Terrasserne» i Fredensborg.

Et fint eksempel på menneskelig skala i stor målestokk er utformingen av den keramiske flisekledningen på skallene i Sydney Opera House. På avstand samler flisene seg til store, rolige flater. Etter hvert som du vandrer fremover og oppover platåene, trer det rike spill i flisemønsteret tydeligere frem, inntil du står ved foten av skallene hvor flisemønsteret begynner helt nede og møter deg med en enkelt flis, som er grunnelementet som det hele er bygget opp av. Denne flisen kan du betrakte, ta på og sanse, for så å la blikket følge oppover hvor antall fliser vokser utover og oppover i tusentall mot himmelens blå.

Naturen som læremester

Utzon har en unik evne til å lese ut av naturen dens hensikt/funksjonalitet i alle ledd, f.eks. konstruktiv oppbygging. I Sydney Opera House lot «skallene» seg ikke løse som rene skallkonstruksjoner, men endte opp med å bli en kombinasjon av flere konstruktive prinsipper, slik vi ser det i grenverk, stilk og blad i naturen. Et annet eksempel er søyleskogen i Paustian Møbelhus, som er inspirert av trestammene i den danske bøkeskogen. Skyer som inspirasjon går igjen i mange av Utzons prosjekter, som i takformene til Bagsværd kirke.

Arkitekturhistorien som inspirasjonskilde

Utzon har reist viden om og sett de mest epokegjørende byggverker i arkitekturhistorien. Han har et skarpt blikk som registrerer arketypene, grunnelementene i de historiske byggverk, og evner å overføre denne lærdom og bringe dem til anvendelse i vår tids arkitektur. Som eksempel kan nevnes platåene på Monte Alban i Mexico, som har hatt betydning for utforming av de store platåene som danner basen i Sydney Opera House. Begge disse anlegg er skapt som arenaer for store sosiale sammenkomster.

Geometrien som ordnende element

Utzon er en mester i å rendyrke sin arkitektur, både som form og konstruksjon, og til dette anvender han ofte geometrien som hjelpemiddel. Det mest slående eksempel finner vi i tilblivelsesprosessen av skallene i Sydney Opera House. Fra Utzons første idéskisser, som er forbausende nær det endelige resultatet, skulle det bli en flere år lang arbeidsprosess for ingeniørene med å finne frem til en brukbar konstruksjon. Forsøkene gikk via enkelt skall og dobbelt skall og ellipse- og parabelgeometri, uten at man nådde frem til en tilfredsstillende konstruksjon og en enkel byggemåte. Det var Utzon selv som fant frem til den nevnte sammensatte konstruksjon av ribbe, trekantrør og skall. Denne løsning førte han frem til den geniale oppdagelse at alle skallformene kunne hentes ut av en og samme kule. Kulen ble delt opp i like store segmenter som ga grunnlag for en serieproduksjon i ensartede støpeformer. Kulesegmentene ble delt opp i passende store elementer som kunne løftes på plass høyt oppe i luften med superpresisjon, nettopp fordi de er deler av den samme kulegeometrien. 

Man har tidligere sett konstruksjoner basert på kulegeometri, men disse blir ofte «tunge» former som virker overtydelige og uinteressante. Utzons forse er at han bruker geometrien på en fritt skapende måte, slik at den fungerer som en «skjult indre orden» som gir arkitekturen et avklaret helhetlig uttrykk.

Nye byggemetoder

Etter erfaringene fra Sydney Opera House ser vi at Utzon stadig oftere benytter en fri anvendelse av elementbyggeri, ofte styrt av geometriske prinsipper. Mange repetisjoner av relativt få grunnelementer danner utgangspunkt for serieproduksjon, enkel og presis montasje, kort byggetid og reduserte kostnader. Det enkelte element kan rendyrkes i form og utførelse slik at det ferdige bygg får industriproduktets presisjon og høye kvalitet. Sydney Opera House står som vår tids kanskje viktigste bidrag til byggforskningen – utført i målestokk 1:1.

De her nevnte arkitektoniske grunnprinsipper som vi ser hos Utzon, er generelle og allmenngyldige og noe det alltid kan bygges videre på. Utzon er derfor en vesentlig veiviser til en sunn arkitekturutvikling både for vår tid og videre fremover.

Utzon representerer en god motvekt til tidens hurtig skiftende trender, som stort sett beveger seg innenfor snevre felter og ofte ender i blindgater (f.eks. brutalisme, dekonstruktivisme, postmodernisme m.fl.).

Boken om Utzon

Boken har en rekke praktfulle bilder av Utzons byggede prosjekter – bilder som fremhever de arkitektoniske ideer bak prosjektene (i motsetning til de ofte fasadeglanspregede fotos i mange av dagens arkitekturtidsskrifter). Både byggede og ikke byggede prosjekter er rikt belyst gjennom tegninger og modeller. Utzon fremstiller alltid sine prosjekter i instruktive tredimensjonale modeller. Modellene tjener både som arbeidsredskap i utviklingen av prosjektene og som visning av resultatene. Han bruker ofte detaljmodeller for å vise prinsippene i byggeprosessen, og disse modellene er langt mer forklarende enn skriftlige beskrivelser. Ofte fører han modellene opp i full målestokk (1:1) for å rendyrke detaljene før elementene settes i produksjon.

Utzons idéskisser er eksepsjonelle. Med forenklede visjonære nedtegninger skuer han helt frem mot det ferdige resultat. Ideene er ofte så sterke og klare at de holder helt frem til målet. Men underveis er det en lang prosess med utprøving av mange alternative løsninger, avklaringer og rendyrking av detaljer. Ofte er hans arkitektoniske konsept så nyskapende at de krever helt nye tekniske løsninger, og det tar tid.

Utzon brukte lang tid på å utvikle de teknisk og estetisk helt riktige keramiske flisene til skallene i Sydney Opera House (utseende, feste, fuger, mønster, elementoppbygging m.m.), i samarbeid med eksperter fra Höganäs. Først etter tre år kunne en million fliser settes i produksjon. Dette er også byggforskning i praksis. Denne prosessen beskriver Utzon utførlig i boken. De viktigste skriftlige bidrag i boken er Utzons egne beskrivelser av ideer og inspirasjoner bak prosjektene: korte, klare, presise og poetiske manifestasjoner. Utdrag av tegninger og modeller gir et inntrykk av hvordan interiørene i Sydney Opera House ville blitt dersom Utzon hadde fått fullføre sitt verk (det foreligger hundretalls ferdige detaljtegninger av det meste for interiørene og glassveggene).

Når vi av Utzons fullførte prosjekter ser hvordan han gjennom flere stadier rendyrker sine verker frem til avklart arkitektur, kan man forestille seg hvilke enestående arkitektoniske verker vi har gått glipp av ved ikke å la ham realisere prosjekter som Langeliniepaviljongen, Arbejderhøjskolen ved Højstrup i Helsingør, Silkeborg Museum, Sportskomplekset i Jeddah...for bare å nevne noen.

Hovedtekstene i boken er skrevet av Richard Weston, professor ved Welsh School of Architecture, Cardiff University. Han innleder med en fyldig beskrivelse av Utzons bakgrunn: oppvekst, impulser fra skipsbyggeri gjennom faren som var skipsingeniør, utdannelse, inspirasjon fra historisk – og samtidig – arkitektur (han traff personlig flere av vår tids betydeligste arkitekter), samt fra hans største inspirasjonskilde: naturen.

For mange arkitekter ligger vel noen av disse inspirasjonskildene til grunn for det som skapes av arkitektur, men det er først når disse impulser får en sterkt personlig bearbeidelse og settes sammen i nye, ennå helt ukjente konstellasjoner, at geniale arkitekturverker oppstår, som tilfellet er ved flere av Utzons prosjekter. 

Richard Weston tar for seg alle Utzons byggede prosjekter – og de fleste av hans ikke realisert prosjekter – og gir dem en fyldig omtale, inkludert de inspirasjonskilder som ligger bak hvert prosjekt (til tider vel meget bakgrunnsstoff). I avsnittet «Additive Architecture» ligger nøkkelen til en fri og kreativ utvikling av fremtidens industrialiserte byggeri.

Boken avslutter med en rikholdig visning av Utzons usedvanlig vakre boliger på Mallorca for seg og sin familie. Med sin enkelhet og rikdom er disse boligene arkitektur som bare kan skapes i moden alder.

Bokverket om Utzons arbeider er blitt til takket være forleggeren Torsten Bløndals store og utrettelige innsats gjennom flere år med å samle dette materialet mellom to permer. Utzon har vært kritisk til hvem han ville ha til å publisere sine verker. Det måtte gjøres med det rette forståelse og krav til kvalitet i fremstillingen.

Utzon har vært med på å velge ut bilde- og tegningsmateriale, har medvirket til layout og har gjennomlest og godkjent teksten. Det har resultert i et bokverk med rytmisk og fin balanse mellom tekst og bilder, og med papirkvalitet og innbinding av høyeste karat. 

Utzon: Inspirasjon. Visjon. Arkitektur
​Helge Hjertholm
Helge Hjertholm, sivilarkitekt MNAL.
Utzon: Inspirasjon. Visjon. Arkitektur
Publisert på nett 16. mai 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2002. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.