Vakre Bergen
  • Tittel: Arkitekturguide Bergen
  • Forfatter: Jan Nyberg og Eva Røyrane
  • Utgivelsesår: 2014
  • Forlag: Bodoni
  • Antall sider: 297

Vil du til Bergen og få en kjenning eller tokke av stedets genius, bør du komme dit sjøveien, glidende inn på Vågen, byens eldgamle havn, med – på babord side – Bergenhus festning (grunnlagt i forhistorisk tid), Håkonshallen (1261), Rosenkrantztårnet (1563), Mariakirken (1100-tallet) og Tyskebryggen (Hansabrygge fra 1200-tallet, men allerede dengang naustgrunn i noen årtusener), mens du på styrbord side får vakre glimt av Toldboden (1761), Nykirken (1763), villa Muren (1561) og diverse nyere brygger, ja til og med en helt moderne: Grieggården (1990). Innerst i havnen, på byens Torg i Vågsbunnen, er du nær det punkt hvor steinaldermannen hadde sin båtstø. Herfra spiret byen, først lineært nordover Vågen, senere som en klyngeaktig bebyggelse sydover rundt Korskirken (1100-tallet), Domkirken (1248), Rådhuset (1558) og Stadsporten (1628) med forskjelligslags hus som f.eks. boliger à la “Stolpehuset” (tidlig 1600-tall), Christi Krybbe skoler (1739), St. Jørgens hospital (fra 1700-tallet, men grunnlagt 1411 eller før) og Manufakturhuset (1646, landets eldste fabrikkbygning). Ovennevnte byggverk er blant de 92 som beskrives i det mektige åpningskapitlet ”Den historiske byen” i den nye Arkitekturguide Bergen (2014). Det er ikke mange byer forunt å eie sin ur-kjerne i den grad intakt! 

Imponerende er det at hele 545 byggverk beskrives i boken, men man har valgt å gruppere dem etter tidsperioder. Byggverkene presenteres som stilmessig beslektede, men likevel frittsvevende objekter, uten referanse til det tosidige forhold mellom huset og dets situasjon. Derfor burde bygningenes kontekster langs Vågen og i “klyngen” syd for Torget ha vært illustrert for de respektive historiske stadier. Tilsvarende kunne boken eksempelvis ha fremhevet Torgallmenningens viktige barokkakse (planlagt 1702, fullført 1894 med Johanneskirken som vestre fond) og dette plassrommets kontekst-konstituerende betydning, først for 1800-tallets historistiske byggverk (hvorav de fleste forsvant), siden for Finn Berners nyklassisisisme (på 1920-tallet) og Per Griegs modernisme (Sundt-bygget 1937). Skuffende nok har den nye guiden sløyfet de syv ”Byvandringer” fra førsteutgaven (2008). Disse kunne og burde ha vært bearbeidet for å belyse byggverkenes forhold til byveven. En eventuell tredjeutgave av guiden bør etter min mening organiseres etter bydel eller strøk som i Osloguiden av 1984.1 Da kan både byggverkets aktuelle byplanmessige sammenheng og – i nødvendig grad – dets opprinnelige kontekst redigeres inn. Registre over arkitekter, byggverk, bygningstyper, stiler og adresser bør også bli en selvfølge. 

Forfatterne Jan Nyberg og Eva Røyrane, to bergensjournalister, har skrevet gode innføringsartikler til bokens kronologiske kapitler; særlig instruktiv er deres fremstilling av den 1700-tallsnostalgiske, men originale “Bergensskolen” med forgrunnsskikkelsen Fredrik Konow-Lund, både fra oppstarten rundt 1900 og i mellomkrigstiden. En motpol, som Leif Grungs sterke ekspresjonistisk- modernistiske Kalmarhus (1936), settes i et interessant relieff. I boken stilles spørsmålet om Bergensskolen lever videre, for eksempel i Telenoranlegget (2001). Dette prisbelønte anlegget virker sjarmerende, men interessant nok fremstår fasaden med sine tynne Norman Fostersøyler og kvasirokokkovinduer i opphengte teglvegger som ren eklektisisme. 

Boken avsluttes med to artikler: ”Fra tett til fortynning til fortetting” og ”Bergen sjøfront i endring” av henholdsvis Hans- Jacob Roald og Céline Blanc. Artiklene gir leseren en viss byplanhistorisk bakgrunn, men på langt nær nok. Give Bergen a chance!

Noter
  1. Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide, Oslo 1984
Vakre Bergen
Ingvar Mikkelsen
Mikkelsen, Ingvar er sivilarkitekt MNAL og skribent. Han ble utdannet ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim. Samme sted var han amanuensis fram…les mer
Vakre Bergen
Publisert på nett 17. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.