Velmenende og uinspirerende om gjenbruk
  • Tittel: Boligdesign: omforming og gjenbruk
  • Forfatter: Bente Nuth Leland og Sven Erik Svendsen
  • Utgivelsesår: 2006
  • Forlag: Kommuneforlaget AS
  • Antall sider: 114

«Jeg håper boka vil bli en viktig inspirator til bærekraftig gjenbruk av bygningsarven,» sier miljøvernminister Helen Bjørnøy i sin innledning til boka Boligdesign: omforming og gjenbruk. Forfatterne ønsker «å formidle kunnskap og erfaringer rundt temaet omforming og gjenbruk av bygninger og materialer». Boka er todelt; første del er en tekstbasert gjennomgang av temaet, mens siste del – hoveddelen – er en eksempelsamling med i all hovedsak norske prosjekter som viser gjenbruksmuligheter. 

En innvending mot såkalt miljøvennlig/økologisk/bærekraftig/osv. arkitektur er at den i mange tilfeller preges av både formalisme og manglende konsekvens. Formalismen opptrer gjerne som lett amøbiske former med kledning av ubehandlet panel, den manglende konsekvens i form av at «økologiske» byggemåter ofte er suburbane og arealkrevende. Det kan for eksempel vanskelig kalles god økologi å bygge halmhus i Hurdal for Oslopendlere. «Økoarkitekter» synes ofte uinteressert i større byggeri. Paradoksalt nok er arkitektenes andel av småhusproduksjonen mye mindre enn deres andel av leilighetsproduksjonen, mens det meste av pionérarbeidet innen økologisk arkitektur i Norge hittil har blitt gjort på småhus.

Det er derfor et svært lovende tema Bente Nuth Leland og Sven Erik Svendsen skriver om. Både gjenbruk av bygningsmateriale og bygging for fremtidig gjenbruk kan være én av flere strategier for å få ned energibruken i vid forstand. Men man kan spørre seg hvilken funksjon boken fyller. Den er for kort til å gi en fyldig innføring i temaet, og er preget av selvfølgeligheter: «Den miljømessige gevinsten ble ansett som stor ved å rehabilitere eksisterende bygg» (s. 18, fra eksempel på miljøregnskap). Boken faller mellom to stoler: Den er verken en lærebok/referanseverk eller en feiende flott samling med glimrende prosjekter. 

Prosjektene som er samlet, er av temmelig ordinær karakter, med enkelte hederlige unntak. Men argumentene for gjenbruk av bygninger og strukturer i eksempelsamlingen synes hovedsakelig å være økonomiske eller kulturhistoriske – og ikke forankret i ressursbruk og bærekraft. Eksemplene fra Pilestredet park demonstrerer dette: Det var de bygningene som byantikvaren ikke forlangte beholdt, eller byggherren ikke så økonomi i å transformere, som ble plukket fra hverandre og knust. Samtidig er det pussig å lese en bok om arkitektur som i så liten grad diskuterer nettopp arkitektur: Romdannelser, uttrykk, bystruktur, transportbehov – alt dette sløyfes til fordel for beskrivelser som fremstår som forfattet av en entreprenør eller eiendomsmegler, slik Lilleborg på Torshov betegnes som en «liten idyll i en ellers travel by (...)».

Temaet bygging for gjenbruk avspises med seks sider, men kan kanskje bli tema for en annen utgivelse? Det omtalte Marnadalshuset er i så fall interessant å studere nærmere, fordi det er omtrent det eneste huset i Norge som er bygget for demontering. Hvorfor har ikke dette, for denne anmelder ukjente, eksemplet blitt viet bredere omtale og presentasjon? I boken virker presentasjonene hierarkiløse, og kunne vært tjent med faktabokser slik som for eksempel byggpresentasjonene i Byggekunst har. Eksempelsamlingen og omfanget av stoff kunne like gjerne blitt presentert i nettsideform, som kunne blitt oppdatert og utvidet etter hvert.

Man kan kanskje si at Butters og Østmos «Bygg for en ny tid» fra 2000 var et forsøk på å vekke en allmenn bevissthet blant arkitekter om at økologi og bærekraft angår oss alle, og ikke kun spesielt interesserte. Man kan spørre seg om det er behov for en oppfølger, enda en bok til inspirasjon. I valg av eksempler og i den svært kortfattede – for ikke å si overflatiske – fremstillingen temaet gjenbruk i vid forstand har fått, kombinert med diagrammer av verste og dessverre sjangerriktige sort, er det innbundne heftet Boligdesign: omforming og gjenbruk rett og slett uinspirerende. I sin manglende dybde er den dessverre til liten nytte for praktiserende arkitekter og planleggere.

Velmenende og uinspirerende om gjenbruk
Kristian Ribe
Kristian Ribe (1978) er overarkitekt i eiendoms- og byforny-elsesetaten (EBY) i Oslo kommune, og jobber med strategisk utvikling av kommunal eiendom. Kristian Ribe har master…les mer
Velmenende og uinspirerende om gjenbruk
Publisert på nett 21. mars 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2007. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.