Verdifull dansk arkitektbiografi
  • Tittel: Friis & Moltke
  • Forfatter: Poul Erik Skriver
  • Utgivelsesår: 1997
  • Forlag: Arkitektens Forlag. København
  • Antall sider: 195

Danskene fortsetter å forsyne oss med verdifulle publikasjoner som gir innblikk i hvordan deres beste arkitekter fra etterkrigstiden er fremkommet. Det siste tilskuddet er boken om Friis & Moltke, skrevet av arkitekt og mangeårig redaktør av Arkitekten og Arkitektur DK, Poul Skriver.

I fjor fikk vi boken om Henning Larsen (anmeldt i BK nr. 3-97) og i 1995 biografien om Kay Fisker (anmeldt av Einar Dahle i BK nr. 7-96). Bøkene beskriver ulike arkitekter med ulike måter å angripe oppgavene på, men samlet utfyller bøkene hverandre og gir et godt bilde av bredden i de siste femti års arkitektur i Danmark. Sammenholder vi de tre biografiene med Nils Ole Lunds Nordisk Arkitektur, som kom i 1991, har vi et glimrende grunnlag for å kunne studere den danske arkitektur fra 1945 til i dag. Tegnestuen Friis & Moltke har markert seg sterkt i hele denne perioden. Et utvalg av deres arbeider gir et godt bilde av den danske etterkrigsarkitekturen, som de i høy grad har vært med å prege.

Som så mange av de toneangivende arkitekter fikk Friis & Moltke sin utdannelse på Akademiet like etter krigen, med avgang i 1950. De opprettet arkitektkontor sammen i 1957, og har siden i det vesentlige hatt sin praksis på Jylland, med kontor i Århus. Bortsett fra at Friis i perioden 1967-70 også var professor ved Arkitektskolen i Århus, har de drevet felles privatpraksis sammenhengende. De har blitt premiert i 63 arkitektkonkurranser og har vunnet 46, noe som forteller om deres evner og allsidighet. De har løst nesten alle de oppgaver en arkitekt kan komme ut for, når en ser bort fra sykehus og universitetsanlegg. Deres vidtfavnende arbeider avspeiler byggeriets endrede vilkår i den perioden de har virket. Gjennom dem får vi derfor et godt bilde av utviklingen innen dansk bygningskultur.

Forfatteren, Skriver, har ikke benyttet den nærliggende mulighet til å ordne stoffet kronologisk. Noen arbeider er samlet i ett kapittel fordi de ligger i samme region, som i Brabrand eller på Mors. For at leseren skal få et bilde av det utviklingsarbeid tegnestuen har stått for, for eksempel innen skolebyggeriet, har forfatteren funnet det mest hensiktsmessig å samle dette tema i ett kapittel. Denne fremgangsmåten passer godt på Friis & Moltkes arbeider. Det er svært interessant å få presentert hvordan de har utviklet seg fra en oppgave til den neste. Derved øyner man bedre det spesifikke ved deres arbeider.

På tradisjonelt vis ble boliger deres første oppgaver. Til seg selv tegnet de blant annet hvitkalkede og svartbeisede enfamilieboliger, japansk-påvirkede. Da Friis & Moltke i 1962 fikk i oppdrag å tegne Hotel Tre Ege og i 1964 tegnet Hotel Hvide Hus, fulgte de opp den sort/hvite karakteren fra sine boligprosjekter. I 1965 tegnet de hotellet Laholk, som ligger i sanddynene på Rømø på Jyllands vestkyst. Dette prosjektet vakte stor oppmerksomhet, med den for samtiden egenartede materialbruken. Hotellet vokser opp av sanddynene i grov ubehandlet betong og med detaljer, som vindusomramminger, i primærfarger. Denne forkjærlighet for grove, naturlige materialvirkninger har preget deres senere arbeider. Slik ble Friis & Moltke de første og fremste «brutalister» i Danmark. Fra den første «betongperioden» vakte særlig Entreprenørskolen ved Ebeltoft stor oppmerksomhet.

Blant de forskjellige temaene i boken er boligen representert med ti anlegg, hvorav tre på Grønland. Skoleprosjektering ble imidlertid et viktigere tema for tegnestuen. I mange år ble skolebyggeriet et vesentlig arbeidsområde. Det gav anledning til et utviklingsarbeid som på noen områder førte til typedannelser. De seks skolene som er beskrevet i boken, viser dette. Friis & Moltke fant tidlig frem til en organisering av skolen, med funksjoner omkring et sentralområde der fellesfunksjonene har fått sin plass. Disse fellesområdene har de vist en enestående evne til å variere, utvikle og berike.

Beslektet med skolene er de mange kurssentrene firmaet har skapt. I boken er det redegjort for fem slike. De bygger alle på det samme planprinsippet; funksjonene er organisert omkring et rikt utviklet sentralområde. Slike sentre ligger gjerne i vakre, landlige omgivelser. Løsningen på disse oppgavene gir oss derfor et godt bilde av hvordan Friis & Moltke arbeider med landskapet. Flere av anleggene er skapt i samarbeid med landskapsarkitekten Sven Hansen, som også var en stor kunstner. Av de fem kurssentrene som er beskrevet, har Scanticon vært oppdragsgiver for fire. Scanticon er en samarbeidsorganisasjon for Dansk Ingeniørforening og Den Almindelige Danske Lægeforening. Tre av disse anleggene ligger i USA, og det er spesielt interessant å se de danske ideene omplantet til Amerika. Vi får beskrevet hvor omfattende samarbeidet med amerikanerne var. Knud Friis var 70 ganger i USA i de 10-12 årene arbeidet med disse utdannelses- og konferansesentrene varte. Som en siste bygningsgruppe de har vært med på å prege og utvikle, må rådhusene nevnes. Fire av dem er beskrevet. De bygger mye på det samme planprinsippet som skolene — de forskjellige avdelingene lagt omkring et sentralt publikumsområde. Systemet er fleksibelt også for denne bygningstypen og byr på fremragende utbyggingsmuligheter. En rik og sammensatt variant over det samme tema er Morsø Center, som rommer gymnas, handelsskole og teater i ett anlegg.

Innen ervervsbyggeriet fester en seg spesielt ved fabrikken Lampas, som er et meget frodig anlegg, der fargesettingen av interiørene er en totalintegrert, kunstnerisk utsmykning, skapt i samarbeid med kunstneren Emil Gregersen. Han har vært fargekonsulent for Friis & Moltke gjen-nom mange år og har således bidratt til å gi deres arkitektur det særpreg også fargeholdningen representerer.

For Lampas utviklet Friis & Moltke en serie robuste lysarmaturer for utendørs bruk, en serie alle arkitekter nå kjenner. Firmaet har i det hele markert seg som designere, ved å spesialtegne utstyret til mange av de offentlige bygningene det har skapt. Det dreier som om enkle, robuste møbler, alltid med farger tilpasset bygningens øvrige farger.

Alle som finner interesse i å følge framveksten og modningen av et fremragende arkitektkontor, vil ha stor glede av å lese denne boken. Også Friis & Moltkes arbeider er farget av de arkitekturtendenser vi har hatt så mange av i etterkrigstiden, men som det typiske for den danske tradisjon tilfører Friis & Moltke sin egen tolkning. Slik har de gitt et verdifullt bidrag til etterkrigsarkitekturen — umiskjennelig Friis & Moltke. Dette skyldes ikke minst deres arbeidsmetode, hvor erfaring fra ett prosjekt farger det neste, uten at det går ut over evnen til fornyelse. Det kan noen og hver lære av.

Fakta

Format: 24,5x30,5 cm + CD som inneholder de samme illustrasjonene som er vist i boken.

Verdifull dansk arkitektbiografi
Publisert på nett 18. desember 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 1997. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.