Alexander Kiellands plass

Alexander Kiellands plass

I skjøten mellom Oslo øst og Oslo vest ligger Alexander Kiellands plass – et smalt, kileformet friområde avgrenset av viktige kommunikasjonsårer. De fleste forbinder nok plassnavnet mer med veikrysset mellom Uelands gate og Waldemar Thranes gate enn med det parkrommet som ble opparbeidet en gang i 1920-årene. Etter år med manglende vedlikehold og forfall framsto parken på slutten av 90-tallet som et tilgrodd, mørkt og utrygt sted, uten attraksjon for beboerne i området. 


Alexander Kiellands plass
Alexander Kiellands plass
under bearbeidingen

under bearbeidingen

 
Alexander Kiellands plass
Alexander Kiellands plass
Alexander Kiellands plass
 
Alexander Kiellands plass
Alexander Kiellands plass
Alexander Kiellands plass
Alexander Kiellands plass
 
Arkitektens beskrivelse

Program

Sommeren 1998 ble Grindaker AS engasjert av byggherren, Oslo kommune – Friluftsetaten, til å omprosjektere parken. Ønsket var å rehabilitere den til tusenårsskiftet. I programmet for utformingen var bruk av vann et hovedtema. Ilabekken, som renner i en steinkulvert ca. 10 m under bakken langs Uelands gate, skulle bringes opp i dagen og utnyttes i parken. Friluftsetaten ville at parken skulle oppleves som et positivt element i byen, estetisk som bruksmessig. På grunn av trafikkstøyen fra omliggende gater skulle den først og fremst være en «grønn lunge», utformet for opplevelse fra parkens ytterkanter, og for de som går igjennom den. 

Hovedgrep

Vi har tilstrebet et åpent og oversiktlig parkrom, med få elementer, men likevel stor variasjon og spenning. Hovedgrepet består i en forsterkning av parkens ramme og indre rom, en deling av arealet i en plass og en park, og en gjendiktning av Ilabekken som en serie vannfall og vannspeil. I formen har vi lekt med tomtens karakter; skråplanet, møtet mellom det rette og det skjeve, det målrettede og det slentrende, bevegelse og ro. I tillegg til vann er vegetasjon med farger, lys og terrengmodellering de viktigste virkemidlene.

Parkens ramme

Alleen langs Uelands gate er forlenget til sydenden av parken, og trerekken langs Maridalsveien er supplert. Trær inne i parken er fjernet for å fremheve parkrommets form, bringe mer lys inn og gi bedre vekstbetingelser for ny vegetasjon. Fortauet langs Uelands gate er trukket inn i alleen og oppgradert til en kombinert gang- og sykkelvei. Øvrige fortau rundt parken er opprustet, og nordre del av Maridalsveien er ombygget som en del av den nye plassen. En utvidelse av fortauet langs Maridalsveien gir rom for uteservering.

Plassen

Terrenget nord i parken er hevet til nivå med tilliggende gater, og det er anlagt en urban plass som ivaretar viktige gangforbindelser. Plassen rommer et fontenebasseng med ni kraftige vannsøyler som blikkfang og motstøy til veitrafikken, en presis plenflate med opphøyde sittekanter og benker. Sykkelparkering er lagt inn i trerekken mot øst. Terrengspranget på vel 1,5 m fra plassen til dammene nedenfor utnyttes til et kraftig vannfall, også det med mye lyd. Støttemuren som holder terrenget, er utført i plassstøpt betong med relieff som vestlandspanel, utstyrt med rekkverk i stål og tre. Under plassen ligger et teknisk rom med vannmagasin, pumper og elektriske styringsenheter.

Serien av vannspeil

Fontenen tjener som kilde for ni påfølgende dammer og en vannrenne. Dammene dekker et totalt areal på ca. 1 250 kvm. De er skilt av granitterskler med overløpskant og halvmeterhøye vannfall. Det er lagt inn en trapp i vannforløpet, og en bred terskel fungerer som gangbru i en tverrgående sti midt i parken. Dammene er bygget opp med leire som bunntetting, med unntak av de to øverste hvor det er plasstøpt betong. Disse tømmes om vinteren, og den største kan islegges for skøytegang. 

Vegetasjon og belysning

Mellom alleen og vannet anlegges en rolig plenflate. I den skrånende plenen mellom vannet og Maridalsveien er geometrisk formede plantefelt lagt ut som monokrome tepper i forskjellige farger.

Vegetasjonen er sammensatt av lavtvoksende busker og stauder, med variasjon i tekstur, form, blomstringstid og vekstbetingelser. 

Tilliggende veier har gatelys på strekkwire mellom master i parken og motstående bygninger. Langs gang- og sykkelveien er det satt opp nye master i indre trerekke. I disse er det montert egen lysarmatur for gang- og sykkelveien. I noen master skal det monteres lyskastere for effektbelysning av utvalgte elementer i parken. Vann i bevegelse er iscenesatt med undervannslys.

English Summary
Alexander Kiellands plass 

Architect: Grindaker AS

This sloping square lies in a heavily trafficked area on the traditional dividing line between the western and eastern parts of the centre of Oslo. Due to lack of maintenance the former 1920’s park had become a dark and uninviting place, which the local authority wanted to renovate in time for the millennium. Use of water was a central theme: the Ila river, running in stone culvert 10 metres below street level, was to be brought back to the surface.

The result is an open park space, where a few selected elements give a high degree of variation. The frame of the park has been enhanced, and the area divided into a square and a park, with a reinterpretation of the Ila river running through it as a sequence of basins and waterfalls, making use of the natural slope of the site.

 The street along the western edge has been extended right to the south end of the park, and the pavement extended to comprise a pedestrian- and cycle path. The pavement on the opposite side of the park has been extended to make room for outdoor café seating. Trees inside the park have been removed to enhance the shape of the interior space and to bring light. The northern end of the site has been raised level with the surrounding streets to form an urban square with fountain, lawn and bench seating, and pumps, plant and reservoir underneath. The fountain is the source for nine lower ponds with a total area of 1250 sq.m., separated by granite thresh-olds. The ponds have an impermeable bottom layer of clay, with the exception of the top two, which are cast in concrete and can be used as skating rinks in the winter. An area of lawn stretches between the frame of trees and the water, with geo-metrically shaped beds of low bushes and perennials.

Throughout the project, there has been close cooperation across professional borders, both between the consultants and with the client. There has also been a very effective cooperation between the various local authority services, which has enabled the total renovation of the park, from edge to edge.

Alexander Kiellands plass
Publisert på nett 07. januar 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2001. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.