Fra kirkerommet

Åmot kirke, Modum

Natt til 17. mai 1994 ble Åmot kapell tent på. Man klarte å hindre at kapellet brant ned til grunnen, men skadene var så store at kapellstyret valgte å bygge ny kirke. Åmot kapell ble opprinnelig bygd som bedehus i 1892, og i 1906 fikk bygningen status som kapell etter diverse ombygninger.


Åmot kirke sett fra syd

Åmot kirke sett fra syd

Åmot church seen from the south

Utsnitt av fasaden mot øst

Utsnitt av fasaden mot øst

Partial east elevation

Fra kirkerommet

Fra kirkerommet

View of church interior

Fra kirketorget

Fra kirketorget

View of the courtyard

Fra kirkerommet

Fra kirkerommet

View of the church

Detalj av fasaden mot vest

Detalj av fasaden mot vest

Detail of west elevation

 
Fasaden mot vest

Fasaden mot vest

West elevation

 
Fra nordsiden med trapp til hovedinngang

Fra nordsiden med trapp til hovedinngang

From the north with stairs to main entrance

 
Situasjonsplan

Situasjonsplan

Site plan

 
Plan 1. etasje og underetasje 1: Lesesal 2: Barn/ungdom 3: Bibliotek, utlån voksne 4: Garderobe 5: WC 6: Magasin/kontor 7: Kirketorg 8: Kirkerom 9: Sakresti 10: Kjøkken 11: Gruppe 12: Undervisning/ gruppe 13: Lager 14: Kontor 15: Hovedinngang 16: Ungdomsklubb 17: Garderobe 18: WC 19: Kiosk 20: Lager 21: Visningsrom 22: Verksted/disp. 23: Graver 24: WC/dusj 25: Lager/redskap 26: Ventilasjonsrom

Plan 1. etasje og underetasje 1: Lesesal 2: Barn/ungdom 3: Bibliotek, utlån voksne 4: Garderobe 5: WC 6: Magasin/kontor 7: Kirketorg 8: Kirkerom 9: Sakresti 10: Kjøkken 11: Gruppe 12: Undervisning/ gruppe 13: Lager 14: Kontor 15: Hovedinngang 16: Ungdomsklubb 17: Garderobe 18: WC 19: Kiosk 20: Lager 21: Visningsrom 22: Verksted/disp. 23: Graver 24: WC/dusj 25: Lager/redskap 26: Ventilasjonsrom

First floor plan and Basement plan 1. Reading room 2. Children´s section 3. Library, adult desk 4. Cloakroom 5. Toilet 6. Office 7. Courtyard 8. The Church 9. Sacristy 10. Kitchen 11. Seminar 12. Seminar room 13. Store 14. Office 15. Main entrance 16. Youth club 17. Cloakroom 18. Toilet 19. Kiosk 20. Store 21. Showroom 22. Workshop 23. Gravedigger 24. Toilet / shower 25. Store / toolroom 26. Ventilation room

 
Fasadeoppriss syd og snitt.

Fasadeoppriss syd og snitt.

South elevation and section.

Fasadeoppriss nord og vest
 

Fasadeoppriss nord og vest

West and north elevation sketch

Arkitektens beskrivelse

Det knytter seg alltid sterke følelser til et kirkebygg. Slik var det også på Åmot. Men stort sett har det i bygda vært en enestående positiv holdning og velvilje til den nye kirken selv om den har fått et helt annet formspråk enn det gamle hvitmalte trekapellet.

Prosjekteringsarbeidet ble påbegynt i desember 1994, og nedleggelse av grunnsteinen ble foretatt av biskopen 17. mai 1995.

Det var et ønske hos byggekomiteen at kirken skulle stå ferdig i løpet av to år etter brannen. Takket være et godt samarbeid mellom alle berørte parter og en iherdig frivillig innsats på lokalplanet ble denne fremdriften holdt uten at det ble redusert på kvaliteten. Det ble innenfor denne tidsramme foretatt normal anbudsrunde som gav grunnlag for valg av hovedentreprenør. Byggearbeidet ble påbegynt 20. juni 1995, og mestedelen av murarbeidet ble utført som vinterarbeid. Kirken ble innviet 16. mai 1996, nøyaktig to år etter brannen. 

Situasjon 

Kirken ligger sentralt plassert nær Åmot sentrum. Kirkens funksjon «midt i verden» kommer her i sterk grad til uttrykk ved dens nærhet til sentrumsfunksjoner, skole, idrettsanlegg, aldershjem og gravplass. Kirken blir dermed en sentral bygning som mange går forbi på sin daglige vandring, det være seg til skole, til aldershjem eller til kirkegården.

Tomten har form som en trekant lagt i et skrånende terreng med «spissen» ned. En vakker furulund markerer en avgrensning mot øst, og mot syd danner den gamle bjørkealleen en fin overgang til kirkegården. 

Planløsning og form

Romprogrammet skilte seg lite ut fra en normal «arbeidskirkemodell», med kirkerom, kirkestue, menighetskontorer, grupperom, kjøkken og ungdomsrom samt rom for kirkegårdsfunksjoner. Men et nytt og spennende element var kommunens ønske om en bibliotekfilial i tilknytning til kirken, men som en selvstendig del av denne. Vår utfordring ble å løse romprogrammet på en forholdsvis liten tomt samtidig som vi ønsket å uttrykke kirkens spesielle funksjon.

Komplekset består av tre hoveddeler: kirkebygget, menighetsdelen og biblioteket. Disse tre hovedfunksjonene er lagt rundt et sentralt torg. Dette rommet er vår tids «kirkebakke», hvor mennesker møtes, diskuterer, prater og tar en kopp kaffe. Torget er formet som et «uterom» og åpner seg mot omgivelsene.

Kirkerommet er tilnærmet halvbueformet i fronten – for å uttrykke en kirkes spesielle funksjon som et annerledes rom og for å utnytte tomteforholdene. Eksteriørmessig ønsket vi at selve kirkedelen skulle signalisere «gudshuset». Tårnet er integrert i hovedformen og ender i et kors.

Via kirketorget ledes man inn til kirkerommet gjennom en buet glassdør. Kirkerommet er forholdsvis mørkt, med enkelte markerte lysinntak gjennom vertikal spalte i vegg, et overlys og tre glassvinduer.

Kirkerom og kirkestue er utformet som en enhet, men kan skilles ved foldedør i rommets høyde.

Utsmykning og inventar

Utsmykningen over alteret og de tre glassmaleriene er signert kunstneren Tor Lindrupsen. Alterbildet er utført i tegl, terrakotta og marmor og er integrert i veggflaten.

Orgelet er tegnet av arkitektene. Det er et sløyfeladeorgel med åtte selvstendige register laget av Norsk OrgelHarmoniumfabrikk AS i Snertingdal.

Arkitektene har også tegnet det øvrige kirkelige inventar, som alter, døpefont, prekestol, lesepult og knelebenker.

Materialer og konstruksjon 

De tanker som ble lagt til grunn for prosjektet, fant vi kunne uttrykkes best i tegl. Teglet kunne gi den følelsen av trygghet og bestandighet som kirken representerer. Dessuten gav teglet oss muligheter til å forme sirkel og bue og til å skape et mykere forhold til terrenget og miljøet omkring.

Veggene i kirkerommet er bærende 60 cm tykk diafragmavegg i rød tegl brukt med baksiden ut. Alle vegger har fylte fuger hvor pussen delvis er dratt utover steinen. Utførelsen er den samme utvendig og innvendig.

Gulv i kirkerom og torg er utført i betongpåstøp med tilslag av rød granitt. 

10 cm brede striper av hvit Carraramarmor er lagt som lirer og slipt ned sammen med påstøpen. På selve alterpodiet er det lagt marmor.

Tak i kirkerom, torg og bibliotek er utført med spiler av buet laminert tre. Alle spiler er segmenter av sirkelen, men har forskjellig lengde og vinkel.

Utvendige arbeider 

De utvendige arbeidene er søkt integrert i kirkeanlegget. Ved hovedinngangen er kirkeplassen utformet som ei buet trapp. Mot furuskogen er terrenget utnyttet slik at det dannes et naturlig amfi til bruk for utendørs arrangementer. Materialene er rød gneis og marktegl. 

Åmot kirke, Modum
Publisert på nett 18. desember 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 1997. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.