Aukrustsenteret, Alvdal

Aukrustsenteret, Alvdal

Forløsningen av prosjektet kom da vi erkjente platåets betydning i det landskapelige bilde, og det falt naturlig å reise en monumental søylerekke mot det urørte dalføret.


Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
 
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
 
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
 
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
 
Aukrustsenteret, Alvdal
 
Aukrustsenteret, Alvdal
 
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
 
Aukrustsenteret, Alvdal
 
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
Aukrustsenteret, Alvdal
 
Arkitektens beskrivelse

fKonstruksjonens primitivitet prøver på en naiv men original måte å gi bakgrunn for Kjell Aukrusts mangfoldige kunstneriske uttrykk. Den skrå veggen er like enkel som å sette hesjestaur mot en låvevegg.

Som en strek i landskapet ligger Aukrustsenteret i Alvdal. Som en demning samler den store veggen i byggets lengderetning Kjell Aukrusts tegninger med motiver fra den bygden han en gang forlot. Mellom de store, runde tresøylene flyter hele tiden kunstnerens impulsverden inn i de forskjellige rom.

Den langstrakte arkitekturen setter en grenselinje mellom det gamle og det nye Alvdal – mellom jordbruk og småindustri og gjennomgangstrafikken nordover. Kornåkeren strander som et hav mot byggets store, stensatte sokkel. Den vil redde bygget fra oversvømmelser fra elven Glomma, som renner gjennom bygden. Åkerenes vakre vekstsyklus, fra kornet blir sådd om våren til aksene skjæres om høsten, gir deg årstidenes nærvær. 

Veien til byggeplassen gikk gjennom Østerdalens skoger – med morgenlyset som siles mellom furustammene, elven Glomma som siger gjennom det bløte dalføret, vannet som danner de klare speilflater over de stille sandbanker, og stengjerdene rundt kirkenes gravplasser ... Så ved reisens slutt hadde bygget funnet sine materialer: stener til tørrmurene, sanden til de konstruktive betongelementer, det slipte betonggulvet, furuen som alt trearbeidet er formet av. Og mellom alt dette spenner glasset som en gjennomsiktig hud.

En snur seg, ser tilbake og tenker at arkitekturen iscenesetter landskapet. Den gir deg solnedgangen fra promenaden som ligger i kornåkeren, og lysets skiftende kvaliteter på Trondfjellets store fjellrygg.

Fakta

Lukket konkurranse 1993 - 1. pris

English Summary
The Aukrust Centre, Alvdal - Invited competition 1993, First prize

Architect: Sverre Fehn. Collaborator: Henrik Hille

The project fell into place when we recognised the importance of the plateau for the image of the landscape, and it seemed natural to raise a line of monumental pillars against the untouched valley beyond.

The primitive design of the structure attempts in a naive but original way to provide a background for Kjell Aukrust’s versatile artistry. The diagonal wall is as simple as leaning fence poles against a barn.

The Aukrust Centre in Alvdal lies like a line in the landscape. Like a dam, the large wall along the length of the building gathers up Kjell Aukrust’s drawings, with motifs from the rural community he once left. Between the large, wooden pillars, the impulsive world of the artist flows continuously into the spaces.

The elongated architecture marks the borderline between the old and the new Alvdal; between agriculture and small industry and the through traffic heading north. The cornfield breaks like an ocean against the high stone base, which will protect the building from flooding in the River Glomma. The visitor is close to the beautiful seasonal cycle of the fields, from the spring sowing to the autumn reaping.

The road to the site ran through the forests of the Østerdalen valley, with the morning light filtering through the pine trees, the river Glomma flowing gently through the soft valley floor, the water creating clear mirrored surfaces over quiet sand banks, and the stone walls around church graveyards ... At the end of the journey the building had found its materials; stones for the dry walls, sand for the structural concrete elements and the ground concrete floor, pine for the wood-work. Between all this, the glass stretches like a transparent skin.

You turn round, look back, and imagine that the architecture sets the stage for the landscape. It presents the sunset from the promenade that lies in the cornfield, and the changing light on the great ridge of Trond mountain.

Aukrustsenteret, Alvdal
Publisert på nett 13. desember 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 1997. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.