Enebolig Engan

Det viktigste premisset for utformingen har vært å utnytte stedets kvaliteter; å ta vare på de unike steinformasjonene skapt av isskuringen, og utsikten vestover, utover Oslofjorden.

Eneboligen har et ordinært program, der de mest offentlige programmene er plassert på bakkeplan, og de mer private i annen etasje. Huset består av en nedre betongkropp som er støpt rett på gneissgrunnen, uten sprengning. Gulvet på bakkeplan følger høydene på fjellknausen slik at gulvet har fire ulike nivåer, som er forbundet direkte med bakken utenfor. Veggen mot sør trekkes inn der det er nødvendig for å unngå inngrep i svabergene. Stuegulvet som ligger lengst ned og vest, fortsetter ut i en stor terrasse. Terrassen utnytter fjellformasjonen både til å skape en privat sone, gi ly og utnytte kveldsvarmen fra fjellet. Denne nedre betongkroppen rommer også vaskerom, wc og kjøkkeninnredning. Alle betonggulv både inne og ute er slipt.

Over betongkroppen er det bygget et trevolum, en slags ”saltakslue med øreklaff”. På første plan rommer trevolumet garderobe, trapp, lager, arbeidsbord og peis. Volumet gir også tilleggsisolasjon til nordveggen. Det øvre planet har fire soverom og et oppholdsrom i midten som også fungerer som fordelingsrom. Trevolumet er en lettest mulig hybrid konstruksjon hvor den innvendige kledningen av kryssfiner, normale trestendere og limtre samvirker for å danne et stivt volum som kan hvile på få punkter. Dette har gjort at etasjenes konstruksjoner i stor grad har vært optimalisert uavhengig av hverandre. 

Utvendig har huset værhud av fibersemetplater, både på vegger, yttertak og himling. Den nødvendige plateskjøten på taket er utnyttet til takrenne.