Forsvarets ledelsesbygg, Akershus

Tomteområdet

Verkstedgården ligger i det nordøstre hjørnet av festningsområdet, og ble etablert som drifts- og økonomiområde for festningen etter at nedre vollanlegg ble fjernet på midten av 1800-tallet. Nåværende bebyggelse er anlagt fra ca. 1860 og helt opp til nyere tid.

Plangrunnlaget for Verkstedgården og det tilliggende Arsenalet mot syd (det nåværende Forsvarsmuseet) ble utarbeidet av arkitektene Schirmer og von Hanno. Planen er for Arsena­lets del fullført i en slik grad at det er klart les­bart, samtidig som det også preges av spor av eldre festningsverker. For Verkstedgårdens del var planen ikke fullført, og storkvartalet er ikke lesbart i samme grad.

Overordnet vurdering

Akershus festning er preget av mange historiske lag. Noen av lagene er tydelige (eksempelvis Schirmer og von Hannos plan), mens andre lag kan karakteriseres som tilfeldige, som følge av sammenføyninger eller ufullførte planer. Den gamle eplehagen i Verkstedgårdens søndre del er for eksempel en følge av manglende gjennomføring av planen fra 1850-årene.

Akershus festningsområde representerer slik sett en kontinuerlig prosess av tilblivelse og transformasjon som vi har søkt å bevare og tydeliggjøre.

Prosess for utforming

Det nye programmet krevde en transformasjon av området. Et overordnet mål for denne transformasjonen var å utvikle en moderne kontororganisasjon med god intern kommunikasjon mellom de forskjellige avdelingene. Anlegget er ment å representere en åpen og tilgjengelig institusjon, samtidig som det stilles særskilte krav til sikkerhet, både i daglig drift og i aktuelle beredskapssituasjoner. En særlig fleksibilitet måtte innarbeides i konseptet for at utspill fra antikvarisk og organisatorisk hold skulle kunne imøtekommes.

Antikvarisk ekspertise og utvikling

Prosjektets løsninger er basert på hovedprinsipper for kvartalsforståelse utarbeidet i tett samarbeid med Riksantikvarens og Forsvarsbyggs antikvariske ekspertise. Hoveddisposisjonen tar utgangspunkt i ønsket om å etablere et innvendig plassrom i Verkstedgården, mellom bygning 49 og 52. Bebyggelsesmønsteret er basert på et ønske om samspill mellom massive volumer, for å etablere en referanse til Schirmer og von Hannos plangrep fra 1850-årene. De massive volumene har fått en rektangulær planutforming, mens byggene mellom disse gis en friere geometri som er inspirert av tidligere historiske spor i området. Denne friere geometrien er også et verktøy for å knytte sammen bygningselementer og kommunikasjonsretninger.

Den mellomliggende vev av volumer er frigjort fra vertikale føringer for å forsterke åpenheten, noe som resulterte i arealer som egner seg godt for åpne kontorløsninger. «Vegetasjonsstriper» inspirert av den eksisterende hagestrukturen har gitt kvartalet en ny struktur med varierende volumer. Programmets vekslende behov sammenfaller med en etasjes høydeforskjell mellom Verkstedgårdens nivå i øst og Skolebygningens nivå i vest. Muren mot Skippergata er bevart, og den nye bygningsmassen er trukket tilbake fra murlivet for at bakenforliggende kontoretasjer skulle få tilstrekkelig dagslys og samtidig korrespondere med bygning 52. Nybyggets veggliv har fått en friere geometrisk planutforming med referanse til den tidligere kurtinen og bastionanleggets geometri, for at tomtearealet skulle utnyttes best mulig.

Materialbruk

Prosjektets overordnede intensjon har vært å skape en dialog med eksisterende bebyggelse, en dialog som både refererer til og diskuterer fortiden. Det er derfor valgt en mørk valør på teglen i de tyngre deler av nybygget, med referanse til teglbruken i spesielt Arsenalet og Verkstedbygningen. For å viderutvikle dette i detaljeringen har vi lagt vinduene i dype nisjer, med vindusprofiler skjult av murverket. Solavskjerming er integrert i isolerglasset.

Jarmund / Vigsnæs AS Arkitekter MNAL

Restaurering og ombygging av Skolebygningen og Verkstedbygningen

Verkstedbygningen og Skolebygningen er begge oppført ca. 1860 etter tegninger av arkitektene Schirmer og von Hanno. I tråd med tidens rådende arkitektursyn ble det valgt stilhistoriske forbilder som Schirmer og von Hanno mente passet det funksjonelle innholdet i den enkelte bygningen. Skolebygningen ble oppført med pussede fasader i nyflorentinsk renessanse, mens Verkstedbygningen fikk fasader i upusset, rød tegl. Bygningenes eksteriører er tilbakeført med utgangspunkt i Schirmer og von Hannos originaltegninger. Dette innebar blant annet at mindre påbygg ble revet, og at endrede vindus- og dørutsparinger fikk tilbake opprinnelige mål. 

På Skolebygningen ble ny, sementbasert puss med glassfiberarmering fjernet før kalkpuss ble påført. Bygningen er malt med kalkmaling, fargesatt etter undersøkelser på stedet. Det ble satt inn nye, koblede trevinduer med utførelse nær originalvinduene ca. 1960. Disse er utbedret, og innvendige varevinduer er gitt isolerglass for bedre varmeisolasjon. De opprinnelige ytterdørene er restaurert. Den originale klasseromsstrukturen i planløsningen er søkt tilbakeført. Nye birom og heis er innpasset i en korridor mellom de to trapperommene som ble innført da bygningen ble ominnredet til kontorformål omkring 1890. 

I Verneplan for Akershus festning er Verkstedbygningen karakterisert som et hovedverk innen norsk historisk industriarkitektur. Spesielt den monumentale hovedinngangen, flankert av trappetårn og tårnliknende skorstein, gir bygningen en tydelig karakter. Bygningens eksteriør var relativt godt bevart, men flere vinduer hadde fått reduserte utsparinger og endret oppsprossing. De gjenværende opprinnelige vinduene med rammer og sprosser i støpejern ble bevart. Andre vinduer ble erstattet med nye kopier av de opprinnelige vinduene. Fordi karmer og sprosser i støpejern er kostbare og gir kuldebroproblemer, er de nye kopiene utført i eik. De fleste vinduer er gitt innvendige varevinduer med isolerglass. Frostskadet teglstein og mørtelfuger er utbedret. Den opprinnelige døren ble funnet, restaurert og gjenoppsatt.

Verkstedbygningens interiør var sterkt endret og skadet. En ny, innskutt mesaninetasje i den opprinnelige førsteetasjen og et nytt dekke i den store inngangshallen er fjernet. Ledelsesbyggets personalkantine er lagt første etasje. Dette har gjort det mulig å gjenskape den opprinnelige romstrukturen med store, sammenhengende verkstedhaller. Kjøkken er lokalisert til en tilbygd smie i nordre ende av bygget, oppført ca. 1880. De karakteriske trebjelkene med støpejernssøyler som danner midtbæring i bygningen, ble sterkt skadet ved ombyggingsarbeidene. Disse er reparert og vektlagt som et viktig romelement. 

I begge bygninger har vernehensyn ført til at det er det lagt mye arbeid i å redusere bruken av nedforede himlinger til et minimum. Eksisterende pipeløp er supplert med nye vertikale kanaler i birom, noe som sikrer balansert ventilasjon etter dagens forskriftskrav uten bruk av horisontale kanalføringer. For å gi korte føringsveier og minst mulig kanaltverrsnitt er det satset på bruk av desentraliserte ventilasjonsrom, plassert i kjellere og loft. Nye sterk- og svakstrømsføringer er lagt i dekkene, innpasset i hulrom som oppstod ved oppretting av gulvene. Nye kontorskillevegger i gips er skilt fra opprinnelige konstruksjoner med glassfelter. Skadet innvendig puss på vegger og i rabitzhimling er i hovedsak utbedret med kalkmørtel av original type. I rom der det har vært sikre holdepunkter for tilbakeføring, er det benyttet originale malingstyper (linolje- og kalkmaling) og farger fra bygningens tidligste perioder, basert på prøver foretatt av Norsk institutt for kulturminneforskning.

ØKAW AS Arkitekter MNAL