Allrommet i 2. etasje.

FUBIAK – Furuset bibliotek og aktivitetssenter

Det er ikke nok å spørre folk hva de vil ha

 
Den lange – og nesten aldri lineære – veien frem mot målet. Underveis i prosessen er det mange som skal høres, forstås, samkjøres og overbevises.

Den lange – og nesten aldri lineære – veien frem mot målet. Underveis i prosessen er det mange som skal høres, forstås, samkjøres og overbevises.

The long and winding road where many people need to be heard and understood.

Åpning av FUBIAK 1. mars 2016: Daglig leder Stine Greni, Håkon, Mette Marit og ordfører Marianne Borgen. 

Åpning av FUBIAK 1. mars 2016: Daglig leder Stine Greni, Håkon, Mette Marit og ordfører Marianne Borgen. 

From the royal opening of FUBIAK in 2016.

Rett før åpning: bare bøker og folk mangler. Ny fasade og ny trapp mellom 1. og 2. etasje. 

Rett før åpning: bare bøker og folk mangler. Ny fasade og ny trapp mellom 1. og 2. etasje. 

Just before the opening: New stair between ground and 1st floors.

Fra åpningen: en liten gutt har fått hedersplass på toppen av kaninen ”Trygve” (oppkalt etter Furusets store sønn Trygve Lie, FNs første generalsekretær). 

Fra åpningen: en liten gutt har fått hedersplass på toppen av kaninen ”Trygve” (oppkalt etter Furusets store sønn Trygve Lie, FNs første generalsekretær). 

From the opening. A small boy sits atop the giant stuffed rabbit “Trygve”, named after Trygve Lie from Furuset, the first Secretary General of the UN.

Allrommet i 2. etasje.

Allrommet i 2. etasje.

Communal space, ground floor.

Undervisning i 1. et.

Undervisning i 1. et.

Teaching room, ground floor.

Avishjørnet ved inngangen.

Avishjørnet ved inngangen.

Newspaper corner by the entrance.

Lesehuler for barn.

Lesehuler for barn.

Reading caves for kids.

Lydstudio.

Lydstudio.

Sound studio.

Åpent biblioteksareal med kaninen 
	”Trygve” i 1. et.

Åpent biblioteksareal med kaninen ”Trygve” i 1. et.

Open library on ground floor with “Trygve”  the giant rabbit.

FUBIAK – Furuset bibliotek og aktivitetssenter
Plan 1. et. 1. Foajé med leseplasser, 2. Avishjørne, 3. Trapp og heis, 4. Grupperom, 5. Administrasjon, 6. Flerbruk/undervisning, 7. Lesehuler for barn, 8. Allrom, 9. Kinotek, 10. Kafé, 11. Kjøkken, 12. Dansesal/BU-sal, 13. Musikkstudio, 14. Spillrom.

Plan 1. et. 1. Foajé med leseplasser, 2. Avishjørne, 3. Trapp og heis, 4. Grupperom, 5. Administrasjon, 6. Flerbruk/undervisning, 7. Lesehuler for barn, 8. Allrom, 9. Kinotek, 10. Kafé, 11. Kjøkken, 12. Dansesal/BU-sal, 13. Musikkstudio, 14. Spillrom.

Ground floor plan. 1. Foyer and reading, 2. Newspaper corner, 3. Stair and elevator, 4. Group space, 5. Administration, 6. Teaching/Multi-use, 7. Reading caves, 8. Communal space, 9. Cinematheke, 10. Café, 11. Kitchen, 12. Dance studio, 13. Music studio, 14. Gaming room.

Plan 2. et. 1. Foajé med leseplasser, 2. Avishjørne, 3. Trapp og heis, 4. Grupperom, 5. Administrasjon, 6. Flerbruk/undervisning, 7. Lesehuler for barn, 8. Allrom, 9. Kinotek, 10. Kafé, 11. Kjøkken, 12. Dansesal/BU-sal, 13. Musikkstudio, 14. Spillrom.

Plan 2. et. 1. Foajé med leseplasser, 2. Avishjørne, 3. Trapp og heis, 4. Grupperom, 5. Administrasjon, 6. Flerbruk/undervisning, 7. Lesehuler for barn, 8. Allrom, 9. Kinotek, 10. Kafé, 11. Kjøkken, 12. Dansesal/BU-sal, 13. Musikkstudio, 14. Spillrom.

First floor plan. 1. Foyer and reading, 2. Newspaper corner, 3. Stair and elevator, 4. Group space, 5. Administration, 6. Teaching/Multi-use, 7. Reading caves, 8. Communal space, 9. Cinematheke, 10. Café, 11. Kitchen, 12. Dance studio, 13. Music studio, 14. Gaming room.

Arkitektens beskrivelse

Hos Rodeo opererer vi med et begrep internt på kontoret som vi kaller fellesskapsarkitektur. Når vi oppdager et prosjekt, tildeles et prosjekt eller konkurrerer om et prosjekt, forsøker vi alltid å se etter fellesskapsdimensjonen i oppgaven. Uansett om det dreier seg om eneboliger, et ungdomshus, en gangbro eller et kontorbygg, vil vi på et så tidlig tidspunkt som mulig stille oss selv spørsmål som: Hvor ligger potensialet for felles opplevelser? Hvem er invitert til disse opplevelsene? Hvordan kan vi gjøre dette prosjektet relevant i et samfunnsperspektiv? 

Fellesskapsperspektivet er en holdning som i årene fremover kan bli blant de viktigste inngangsportalene til både å bygge og til å opprettholde kulturarenaer. Etter et drøyt tiår med kulturhusfeber, er normaltemperaturen nå i ferd med å gjenetablere seg i norske byer og bygder. Men selv om mange kommuner nå føler seg ferdige med å bygge kulturhus, er vi ikke ferdige med å skape utfyllende kulturarenaer. Behovet for møteplasser, arrangementsbygg, integreringsarenaer  – kort sagt steder der folk kan møtes og ting kan skje – er ikke fullstendig dekket. Vi som skal jobbe med å skape disse møteplassene de neste tiårene må innstille oss på å få til mer med mindre. 

Furuset bibliotek og kulturhus er et eksempel på en slik arena. Det ombygde biblioteket stod ferdig i mars 2016, og i dag er det blant Oslos best besøkte kulturtilbud, med mellom 1200 og 1700 besøkende daglig (260 000 i løpet av hele 2016). Der parkeringen i Stjørdal kulturhus alene kostet 81 millioner, ligger kostnaden av FUBIAK i sin helhet på rundt 16 millioner. 

FUBIAK - Furuset bibliotek og aktivitetshus 

På Furuset Bibliotek og aktivitetshus fikk vi muligheten til å være med på å forme prosjektet helt fra starten av. På dette tidspunktet var det verken sikkert at det ble et prosjekt, eller hva prosjektet eventuelt skulle omfatte. Denne arbeidsmetoden gjør at vi må være åpne for at svaret noen ganger er noe annet en det man så for seg, noen ganger ikke er arkitektur i det hele tatt (i alle fall ikke i tradisjonell forstand), og noen ganger ikke blir arkitektur før om lang tid. Livsgrunnlaget til dette prosjektet lå i noe så praktisk som bydelens behov for å rasjonalisere driften og kvitte seg med leiekontrakter på store lokaler rundt omkring i bydelen. I tillegg hadde tiltaksfulle personer i både bydels-administrasjonen, lokalmiljøet og Groruddalssatsingen et sterkt ønske om å skape en kulturarena på linje med Idea Store i London og Garaget i Malmø. Ut fra disse behovene og ønskene oppstod ideen om et felles bygg for svært mange av bydelens tilbud. 

Hvem som skulle være med, hva huset skulle inneholde og hvordan det skulle organiseres var åpne spørsmål da arbeidet startet. Fra juni til desember 2013 gjennomførte et tverrfaglig team undersøkelser, brukermedvirkning og workshops. Prosjektet ble i denne fasen forankret hos brukere, ansatte og bydelen og vi kom frem til en arkitektonisk løsning. Ettersom sammenslåing og omorganisering ofte er konfliktfylt, var grundig arbeid og tålmodighet i denne fasen svært viktig  – her var det mange aktører som skulle spille sammen på et begrenset areal. 

Den omfattende medvirkningsprosessen har formet planløsning, program og funksjoner  – og dermed huset som sto ferdig i mars 2016: et middelmådig kontorbygg fra 1990-tallet er transformert om til det som vil være en av Norges viktigste arenaer for kulturutveksling og læring de neste tiårene. Aktivitetshuset fyller 1500 kvm over to plan. Hovedgrepet var å skape en åpen og oversiktlig 1.etasje med bokhyllene langs veggene, og knytte denne sammen med 2.etasje med flerbruksrom, klasserom, kafé, kinotek og lydstudio. Grensene mellom bibliotek, ungdomstilbud, frivilligsentral og voksenopplæring er visket ut både fysisk og organisatorisk. Ombyggingen har i tillegg omfattet oppgraderinger av fasaden, nytt ventilasjonsanlegg, spesielle hensyn til dagslys, akustikk og arbeidsmiljø.

English Summary
Furuset Library and Activity Centre, Oslo

Architects: Rodeo Arkitekter AS

Whether it is a single-family house, a bridge or an office building, there is always a communal dimension to a project. This community perspective is one of the most important aspects of planning and maintaining a cultural arena. FUBIAK was a low-cost refurbishment that has made Furuset Library one of the most visited local culture centres in Oslo.

The initial aim of the project was to collect a number of municipal public activities under one roof. A significant part of the programming process was involving prospective participating user groups, to prepare them for cohabitation on a limited area. The result has transformed a mediocre 1990’s office building into an activity centre where library, youth centre, voluntary services and adult education intermingle.

FUBIAK – Furuset bibliotek og aktivitetssenter
Publisert på nett 17. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.