Luftegård med naturhage i tilknytning til boavsnitt. 

Halden fengsel

En naturlig orden

Kan arkitekturen få mennesker til å føle og tenke annerledes? Halden fengsel er et forsøk på å bruke bygg, interiør og landskap aktivt i forhold til mennesker i en ekstrem livssituasjon.


 
Fra atkomstplassen. Kunstnerisk utsmykking på sluseport ved Jeremy Welsh og Jon Arne Mogstad

Fra atkomstplassen. Kunstnerisk utsmykking på sluseport ved Jeremy Welsh og Jon Arne Mogstad

From the main entrance. Decoration of the gate by Jeremy Welsh and Jon Arne Mogstad.

Innenfor porten, indre sluse med kantinen, administrasjonsbygget til høyre. Kunstnerisk utsmykking på sluseport ved Jeremy Welsh og Jon Arne Mogstad

Innenfor porten, indre sluse med kantinen, administrasjonsbygget til høyre. Kunstnerisk utsmykking på sluseport ved Jeremy Welsh og Jon Arne Mogstad

Inside the gate, inner sluice with the administration building to the left. Decoration of the gate by Jeremy Welsh and Jon Arne Mogstad.

Luftegård med naturhage i tilknytning til boavsnitt. 

Luftegård med naturhage i tilknytning til boavsnitt. 

Exercise yard by the cell block, with natural landscaping.

Muren

Muren

The wall.

 
Luftegård med naturhage i tilknytning til boavsnitt. 

Luftegård med naturhage i tilknytning til boavsnitt. 

Exercise yard.

 
Boavsnitt.

Boavsnitt.

 Cell block.

Fra sluse. Kunstnerisk utsmykning ved Gerd Tinglum.

Fra sluse. Kunstnerisk utsmykning ved Gerd Tinglum.

From the sluice. Decorations by Gerd Tinglum.

Korridor. 

Korridor. 

Corridor.

 
Cellegang i boavsnitt.

Cellegang i boavsnitt.

Corridor in cell block.

 
Fra seremonirom i kulturbygget. Kunstnerisk utsmykning ved Astrid Krogh. 

Fra seremonirom i kulturbygget. Kunstnerisk utsmykning ved Astrid Krogh. 

From the ceremony room/chapel. Decorations by Astrid Krogh..

Personalkantinen.

Personalkantinen.

Staff canteen.

 
Celle.

Celle.

Cell.

 
Fellesrom i boavsnitt.

Fellesrom i boavsnitt.

Common room in cell block.

situasjonsplan.

situasjonsplan.

Site plan.

Plan 1. Avsnitt B. 1. Celler, 2. Fellesrom, 3. Kontorer, 4. Vakt.

Plan 1. Avsnitt B. 1. Celler, 2. Fellesrom, 3. Kontorer, 4. Vakt.

Ground floor plan, B block. 1. Cells, 2. Common room, 3. Offices, 4. Guards.

Plan 2. Avsnitt B. 1. Celler, 2. Fellesrom, 3. Kontorer, 4. Vakt.

Plan 2. Avsnitt B. 1. Celler, 2. Fellesrom, 3. Kontorer, 4. Vakt.

First floor plan, B block. 1. Cells, 2. Common room, 3. Offices, 4. Guards.

Plan 1. et. Administrasjon. 1. Fellestjenester, 2. Mottak, 3. Helseavdeling, 4. Besøksavdeling, 5. Kjøkken, 6. Vaskeri.

Plan 1. et. Administrasjon. 1. Fellestjenester, 2. Mottak, 3. Helseavdeling, 4. Besøksavdeling, 5. Kjøkken, 6. Vaskeri.

Ground floor. Administration. 1. Common services, 2. Reception, 3. Medical wing, 4. Visitors, 5. Kitchen, 6. Laundry.

Plan 2. et. Administrasjon. 1. Kantine, 2. Vestibyle, 3. Møterom, 4. Cellekontorer, 5. Landskap-

Plan 2. et. Administrasjon. 1. Kantine, 2. Vestibyle, 3. Møterom, 4. Cellekontorer, 5. Landskap-

First floor. Administration. 1. Canteen, 2. Vestibule, 3. Meeting room, 4. Offices, 5. Office landscape-

Arkitektens beskrivelse

Prosjektets intensjon og hovedgrep bygger på den gjensidig avhengige motsetningen mellom ”hardt og mykt”. Det harde representerer soningens frihetsberøvelse, og det myke målet om rehabilitering. Kriminalomsorgen i Norge, her representert ved Kriminalomsorgen Øst (KRØ), er opptatt av at humane soningsforhold gir en positiv påvirkning og god forberedelse for et liv utenfor murene. Vi har forsøkt å følge opp dette i vår løsning med en oppdelt bygningsmasse, der de innsattes forflytninger kan sies å gjenspeile våre dagligdagse bevegelser mellom hjem, skole, arbeidsplass osv. Anlegget skal møte innsatt og ansatt på en vennlig og ikke-autoritær måte. Symmetri og aksial orden er unngått fordi dette ofte skaper assosiasjoner til underkuelse av naturen og det enkelte mennesket.

Tid og sted

Soning er en tidsavgrenset frihetsberøvelse. Av flere innsatte beskrives soningen som et opphold i en dykkerklokke, utenfor tid og sted. Et viktig aspekt av rehabiliteringen er da at den innsatte får et forhold til tid og sted innenfor murene. Vandringen mellom de ulike bygningsavsnittene er ment å gi den innsatte et forhold til tiden som går og til stedet. Tomtens landskap vil også kunne gi vekslende opplevelser i løpet av dagen og året. Dette forbereder rehabiliteringen til det “normale” liv, i form av en nødvendig rytme på dagen med forflytning mellom bolig, arbeid og fritidsaktiviteter, og er en ny fengselsmodell i nordisk sammenheng.

”vår løsning har en oppdelt bygningsmasse, der de innsattes forflytninger kan sies å gjenspeile våre daglig-dagse bevegelser mellom hjem, skole, arbeidsplass.”

En viktig forutsetning for desentraliseringsgrepet innenfor muren er en kulvert som forbinder alle bygninger, med unntak av avsnitt A og K. Den sørger for en rasjonell og optimal logistikk i anlegget, og for effektiv utrykning når dette er nødvendig.

Sikkerhet

Situasjonsplanens utforming er en syntese av landskapsanalysen, soneinndelingsplanen i forhold til sikkerhets-/risikoanalyse og funksjonskravene i byggeprogrammet i forhold til nærhet/avstand mellom de ulike bygg.

Sikringen er basert på en kombinasjon av statisk og dynamisk sikkerhet, hvor statisk sikkerhet utgjøres av alle fysiske barrierer, og dynamisk sikkerhet ligger i tjenestemennenes faktiske tilstedeværelse. Hovedsikringen ligger i den omsluttende, seks meter høye fengselsmuren. Alle bygg er delt inn i fire kategorier sikkerhetssoner, som har ulike krav til kontroll og materialsikkerhet.

Et viktig prinsipp har vært samlokalisering av ansatte og innsatte, hvor de ansatte har god oversikt, ser og blir sett. Antall innsatte i hver enkelt boenhet er 10-12 personer. Dette er erfaringsmessig et godt tall for hensiktsmessig samhandling og kontroll.

Materialvalg

Det er valgt materialer med spill og fargebrytninger som vil gi bygningene skiftende karakter gjennom døgnet og året. Det har også vært et mål å tilpasse bygningene til den lokale naturen. Fargepaletten er inspirert av Haldens rosa granitt, brunrosa furustammer og mosekledde skogbunn. Det er brukt grårosa teglstein, varmgalvaniserte stålplater og ubehandlet lerk. Materialvalget fører til at dagslyset, regnet og snøen påvirker byggene og gir mange ulike effekter. Materialene er i tillegg valgt med tanke på gode miljøegenskaper, lavt vedlikeholdsbehov og sikkerhetsmessige forutsetninger. Det er også lagt vekt på at materialene skal uttrykke soliditet og gi positive assosiasjoner.

Organisering

Atkomstplassen er stor og lys med en ellipseformet forhøyet gressøy som rundkjøringsanvisning. Vakten ligger som avslutning av administrasjonsbygget mot atkomsten, og kantinebroen ligger over portene innover i anlegget. Stålportene til indre sluse er kunstnerisk bearbeidet på begge sider.

Administrasjonsbygget består av kontorfunksjoner, møterom, vaktavdeling, mottak, besøksavdeling og helseavdeling. Boavdeling A er plassert som en forlengelse av administrasjonsbygget mot øst. Her ligger cellene for innsatte som ennå ikke har fått sin dom. Bygningen har egne luftegårder hvor innsatte skal kunne gå alene uten å bli sett. I leddet mellom Boavdeling A og administrasjonsbygget ligger sikkerhetsceller. 

Aktivitetshuset inneholder verksteder i ulike størrelser, bibliotek og andre kurslokaler, alt med mellomliggende luftegårder. Dette bygningskomplekset er delt opp slik at mange mindre grupper innsatte kan ta del i ulike kurs og aktiviteter i løpet av dagen.

Kulturhuset inneholder idrettssal/kultursal med scene, styrketreningsrom og et sermonirom, organisert rundt en foajé med utsyn til fotballbanen i syd. 

Boavdeling B og C ligger bak skogholtet på kollen. Avsnittet rommer fire avdelinger i hver etasje, med 10-12 innsatte i hvert avsnitt. Terrenget rundt og organiseringen av celler og fellesrom gir utsyn til naturen. Det er tre luftegårder til hver avdeling, hvor en er utformet til idrettsaktiviteter, en foredler og legger til rette for bruk av naturgitte kvaliteter og den tredje er atriet mellom ”cellearmene”. Cellene er organisert rundt et fellesrom. Vaktrommet ligger som en aktiv del mot fellesrommene. Cellene er på 12 kvm og har et vertikalt vindu uten gitter. En sikret luke gir friskluft på cellen.

Gjestehuset er en liten enebolig, innarbeidet i skråningen sydvest på kollen. Den ligger for seg selv med egen hage, og inneholder stue/kjøkken, bad og to soverom. 

Åpen avdeling ligger utenfor murene og er en overgangsbolig til det frie livet. Den har rom for 12 personer i hver etasje, organisert rundt et fellesrom. Tilknyttet avdelingen ligger kontorer for personale som gir oppfølging i overgangsfasen. 

HLM Arkitektur AS

INTERIØR

En viktig intensjon i interiørarbeidet var å skape et fengselsinteriør som er minst mulig fremmedgjørende. Det er lagt vekt på at anlegget er delt opp i ”offentlige” og ”private” funksjoner. Vi har også hatt som intensjon at fengselets 350 ansatte skal oppleve at de er i en annen sone når de ikke omgås de innsatte.

Med stadig strengere krav til offentlige innkjøp blir arealutnyttelse og smarte løsninger en viktig faktor. For å utnytte arealene maksimalt må det tenkes flerbruk av rom og inventar. Dette fordrer variert rekvisita og utstyr. I denne sammenheng har vi derfor utarbeidet noen mobile oppbevaringsenheter som tenkes brukt rundt i anlegget der ulike aktiviteter krever behov for oppbevaring.

Et fengsel kan oppleves som et samfunn i miniatyr. Dette er ett samlet anlegg, men med forsøk på å skape karakterforskjell i de ulike arealene. Variasjon gir rikere opplevelser, lyst til å utforske og ta del, men også trygghet gjennom tilhørighet og identitet innenfor den sonen den innsatte tilhører. Driftsmessig er det imidlertid en stor fordel med et ensartet inventarsortiment. Like møbler gir større fleksibilitet. Ulike farger kan være med på å skape en ønsket variasjon. Vi har prøvd å balansere dette til en estetisk helhet uten at det blir fremmedgjørende, med tanke på de mange forskjellige menneskene med ulik kulturell bakgrunn som er innenfor murene.

Erfaringsmessig øker bruken av farger den generelle trivselen og fremmer initiativ og glede. Dette har vi fått bekreftet fra andre fengsler. Fargede veggflater bidrar til å lette orienteringen i en stor institusjon. Grunnfargen her er en varm hvitfarge. I tillegg har vi valgt 15 effektfarger som brukes som kontrastfarger i ulike rom og bygninger. I cellene og i samtalerom og grupperom er det, tradisjonen tro, brukt varme, dempede farger som bidrar til en beroligende atmosfære. I aktivitetsrom og felles rom er det brukt friskere og energigivende farger. For de ansatte er det viktig at fargene også kan brukes for å skape tilhørighet og karakterforskjell.

Møbler og utstyr

Valg av produkter, tekstiler og materialer i forhold til kvalitet, sikkerhet, slitestyrke og egnethet for bruk i fengsel har vært en stor del av oppgaven. Her har livsløpskostnader vært et sentralt moment for å vurdere riktig kvalitetsnivå i forhold til driftkostnader og miljøhensyn ved evt. utskiftning. Erfaringen fra andre fengsler er naturlig nok at god kvalitet er regningsvarende i forhold til en tøff bruk. God material- og møbelkvalitet kan være en kostnadskrevende investering, men letter driftskostnadene over tid. 

Flerbruk øker risikoen for sammenblanding av løst inventar, noe vi har sett mange eksempler på. Dette medfører behov for mest mulig enhetlig møbelvalg.

Alle gardiner i fengselsanlegget er montert som panelgardiner. Valg av tekstilkvaliteter i forhold til tetthet, tekstur og farger gjenspeiler ønsket om variasjon og karakterforskjeller for anleggets ulike soner. I besøksavdelingen og i samtale- og grupperom er det valgt lydabsorberende tekstiler.

Innredningen i cellene med seng, nattbord, arbeidsbord, hylle og garderobeskap er tegnet, produsert og montert som fast innredning. Løsningen er utarbeidet i nært samarbeid med KRØ i forhold til sikkerhet, soliditet og færrest mulig gjemmesteder. Innredningen er utført i heltre lønn og produsert i sin helhet av treverkstedet ved Ringerike fengsel. 

Beate Ellingsen AS

LANDSKAP

Landskapet på Torpum preges av store landskapsrom med relativt flate jordbruksområder omgitt av lave skogkledde åsrygger. Prosjektområdet ligger på toppen av en slik åsrygg, omgitt av skog. Tomten er på 308 daa, i tillegg til atkomstkorridoren på ca. 30 daa.  Fengselsanlegget legger beslag på ca. 230 daa, resten av tomten ligger igjen som uberørt skogsområde.

Karakteristisk for tomten er tre langstrakte høydedrag i nord-sør-retning.  Det midterste draget deler tomten i to hovednivåer med en høydeforskjell på ca 8-10 meter. Tomten preges av eksisterende furuskog med svaberg og lyng som bunndekke. Det er et verdifullt utgangspunkt for utvikling av et fengselsanlegg.

Tomtens todeling har lagt føringer for anleggets hoveddisposisjon og arkitektoniske differensiering. Hovedtyngden av institusjonen, de administrative funksjonene og de strengeste soningsenhetene, er samlet i et system i forbindelse med hovedport/sluse og idrettsplass på det lavere myrlendte nivået. På det øvre nivået ligger avdelingene som en krans rundt et rekreativt naturområde. Her føyer byggene seg inn i naturen.

Prosjektets utforming

Det har vært et mål gjennom hele prosessen å ta vare på og integrere det opprinnelige landskapet og vegetasjonen i fengselsanlegget. Terrengformer og eksisterende vegetasjon danner derfor grunnlaget for plassering av bygg og formgiving av uterom. Naturen og det bearbeidede landskapet skal inngå som en viktig del av det daglige livet i fengselet.  

En av hovedutfordringene har vært å finne en god balanse mellom å ta vare på tomtens naturkvaliteter og skape et frodig og variert utemiljø, og på den andre siden ta hensyn til behovet for sikkerhet og oversikt. Utearealene er formet for å skape gode møteplasser og oppholdsrom utendørs, men også for å skape nødvendig avstand og barrierer for uønsket kommunikasjon og sikt. 

Det er lagt stor vekt på å ta vare på eksisterende trær der det har vært mulig. Trær og terrengformer skaper egne rom inne i anlegget og er viktige som en naturlig kontrast til de store bygningsvolumene. Trærne har også en viktig funksjon som vertikale elementer i et miljø som ellers domineres av fengselsmurens horisontale linjeføring. Det store naturområdet i midten er med ett unntak uberørt av alle former for tekniske inngrep. Dette har vært et viktig premiss for alle involverte fagområder, og styrende for planleggingen av inngrep og anlegg over og under bakken.

Vegetasjon

Naturen som omgir bygningene endrer seg gjennom årstidene og skaper en bevissthet om tiden som går. Den naturlige skogsvegetasjonen er supplert med noen mindre plantefelt med busker og stauder som er valgt for å understreke årstidsvariasjonene i form av løvverk, blomstring, frukt og høstfarger.  

”Naturen som omgir bygningene endrer seg gjennom årstidene og skaper en bevissthet om tiden som går.”

Sikkerhetskravene handler om å redusere risikoen for uønskede hendelser. Uterommene har ulike krav til sikkerhet, avhengig av områdenes bruk og tilgjengelighet, og sikkerhetskravene er styrende for uteområdenes utforming, materialbruk og vegetasjonsbruk.  I de områdene som skal være tilgjengelige for innsatte er noen av de viktigste momentene å unngå å skape gjemmesteder for gjenstander, giftige planter og alle former for løse gjenstander som kan benyttes som våpen. I tillegg er det et generelt krav at områdene må være oversiktlige og utformet på en slik måte at de ikke hindrer kameraovervåkning. Trær er stammet opp for å skape nødvendig sikt på bakkenivå.

Frukthagen og kjøkkenhagen ligger sentralt i anlegget. Frukthagen inneholder ulike typer frukttrær, og kjøkkenhagen er lagt til rette for variert dyrking, og forventes å bli benyttet i forbindelse med driften av kjøkkenet. 

Idrettsparken ligger i forbindelse med aktivitetshuset og er lagt til rette for idrettsaktivitet og utendørs samvær. Idrettsparken avgrenses av den skogkledte kollen i øst. Ved å gjøre mindre tilretteleggingstiltak kan kollen tas aktivt i bruk til blant annet joggeløyper og klatring i fjellskrenten. Disse tiltakene kan planlegges og bygges i samarbeid med de innsatte som en videreutvikling av fengselets uteområde.

Asplan Viak AS


Fakta
Hva er straff?

“Den grunnfestede definisjonen på straff innen norsk rett er “et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at det skal føles som et onde”. Denne definisjonen ble først lansert av Johs. Andenæs i 1977, og er senere blitt sitert og gitt tilslutning av Høyesterett.”

www.wikipedia.no. kilde: www.lovdata.no

Fra Straffegjennomføringsloven §2: Formål

“Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold.”

www.lovdata.no

Fra Astrid Lindgrens tale ved mottakelsen av den Tyske Bokhandelens Fredspris i Frankfurt, 22 oktober 1978:

“Och för dem, som nu så ivrigt ropar på hårdare tag och stramare tyglar, skulle jag vilja berätta vad en gammal dam en gång talade om för mig. Hon var ung mor på den tiden när man ännu trodde på det där: “Spar på riset och du fördärvar pilten”. Det vill säga, hon trodde egentligen inte på det, men en gång hade hennes lille pojke gjort någonting, så att hon tyckte att han måste få en risbastu, den första i sitt liv. Hon sa åt honom att han själv skulle gå ut och ta reda på ris åt henne. 

Den lille pojken gick och var länge borta. Till sist kom han gråtande tillbaka och sa: “Jag hittade inget ris, men här har du en sten som du kan kasta på mej.” Då började mamman också gråta, för hon såg plötsligt alltihop med barnets ögon. Barnet hade tänkt att “min mor vill faktiskt göra mig illa, då går det väl lika bra med en sten”. Hon slog armarna om honom, och de grät en stund tillsammans. Och sedan la hon stenen på en hylla i köket, och där fick den ligga kvar som en evig påminnelse om det löfte hon gav sig själv i den stunden: aldrig våld!”

Fra: oetinger-almanach: astrid lindgren. friedenspreis des deutschen buchhandels 1978. http://www.goethe.de/ins/se/pr...

English Summary
Halden prison, Halden

Architects: HLM Arkitektur AS / Erik Møller Arkitekter

Interior architects: Beate Ellingsen AS

Landscape architects: Asplan Viak AS

The main intention and concept for the project rests in the mutual dependency and contrast between “hard and soft”. The “hard” represents the forcible removal of the freedom of an individual, and the “soft” is the aim of rehabilitation. The prison authorities aim to prepare the prisoners for a life outside the walls. This aim is translated in the main organisation of the prison, where the spread of functions across the site allows the prisoners movements to mimic our everyday transitions between home, work, school, leisure activities etc. The architecture should meet prisoners and staff with an anti-authoritarian face, avoiding symmetries and axial orders. Security is a combination of static and dynamic measures, with static physical barriers and the dynamic presence of prison staff.

Materials are selected to change according to light and weather conditions, giving a sense of the passing of time. The interior design, too, emphasises the differences between the various programme areas with the use of materials and colour, which also eases orientation within a large institution. Furniture and fittings are all of high quality, to ensure durability and low maintenance. All furniture in the cells is specially designed in solid maple and built-in.

The landscape design is based on the natural features of the terrain. The north-south ridges have been retained, and the buildings are placed to make use of the existing topography. Nature is important in the daily life of the prison, in a balance with security requirements.

Existing trees have been retained wherever possible, to create outdoor spaces and give vertical emphasis to balance the horizontal stretch of the outer wall. An area of untouched vegetation has been left in the middle of the grounds. Local vegetation has been supplemented, but low brush and undergrowth has been removed to allow the necessary surveillance at ground level. An orchard and kitchen garden has been planted adjacent to the kitchens, and a sports ground installed next to the activity building.

Halden fengsel
Publisert på nett 10. desember 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2010. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.