Nybygget for Meteorologisk institutt ligger ved siden av instituttets eksisterende bygg på Blindern i Oslo og inneholder to hovedfuksjoner: møterom og personalkantine på øvre plan, med inngang fra kollen, og serversentralen på nedre plan.

Meteorologisk institutt, Oslo

Tallhall

Arkitekt:
Pir II AS

Nybygget på Blindern, den såkalte ”Tallhall”, gir den norske klimaforskningen et nytt ansikt. Selv om den store datasentralen trekker mye energi, holder selve bygningen passivhusstandard.


 
Den lille kollen utenfor det eksisterende Meteorologisk institutt ga mulighet for et nybygg med inngang på to nivåer.

Den lille kollen utenfor det eksisterende Meteorologisk institutt ga mulighet for et nybygg med inngang på to nivåer.

The existing little hillock made it possible to enter the new building on two levels.

Nybygget for Meteorologisk institutt ligger ved siden av instituttets eksisterende bygg på Blindern i Oslo og inneholder to hovedfuksjoner: møterom og personalkantine på øvre plan, med inngang fra kollen, og serversentralen på nedre plan.

Nybygget for Meteorologisk institutt ligger ved siden av instituttets eksisterende bygg på Blindern i Oslo og inneholder to hovedfuksjoner: møterom og personalkantine på øvre plan, med inngang fra kollen, og serversentralen på nedre plan.

The new building for the Norwegian Meteorological Institute contains two main function: Staff meeting rooms and canteen on the upper level, with direct entrance from the little hillock, and the servers for processing climatic data below.

Meteorologisk institutt, Oslo
 
Meteorologisk institutt, Oslo
Ytterhuden av aluminiumsplater er perforert med et mønster av drivende skyer.

Ytterhuden av aluminiumsplater er perforert med et mønster av drivende skyer.

The outer layer of aluminum sheets is perforated with a pattern of driving clouds.

Den brutte himlingsflaten forholder seg til retningsendringene i bygningskroppen. 

Den brutte himlingsflaten forholder seg til retningsendringene i bygningskroppen. 

The breaks in the ceiling reflect the shifts in the building volume.

 
Det er brukt tre i interiøret der det har vært mulig. Birom har kledning i malt norsk gran.

Det er brukt tre i interiøret der det har vært mulig. Birom har kledning i malt norsk gran.

Timber is used wherever possible in the interior. Secondary spaces are clad in painted spruce

Personalkantinen med utsikt mot Forskningsparken.

Personalkantinen med utsikt mot Forskningsparken.

Staff canteen with a view of the university park. 

 
Den brutte himlingsflaten forholder seg til retningsendringene i bygningskroppen. 

Den brutte himlingsflaten forholder seg til retningsendringene i bygningskroppen. 

The breaks in the ceiling reflect the shifts in the building volume.

 
“Tallhall” sett fra den eksisterende instituttbygningen.

“Tallhall” sett fra den eksisterende instituttbygningen.

View from the institute‘s existing building.

Tallhall. Plan 1 og 2. 1. Datahall A og tekniske rom 2. Datahall B og tekniske rom 3. Nødaggregat 4. Varelevering 5. Trafo 6. Kjølemaskiner 7. Foajé 8. Kantine 9. Hovedadkomst 10. Møterom 11. Kjøkken 12. Spiserom 13. Kontor for kjøkken

Tallhall. Plan 1 og 2. 1. Datahall A og tekniske rom 2. Datahall B og tekniske rom 3. Nødaggregat 4. Varelevering 5. Trafo 6. Kjølemaskiner 7. Foajé 8. Kantine 9. Hovedadkomst 10. Møterom 11. Kjøkken 12. Spiserom 13. Kontor for kjøkken

Lower and upper level plans. 1. Server room 1 and plant rooms 2. Server room 2 and plant rooms 3. Generator 4. Delivery entrance 5. Local transformer 6. Cooling plant 7. Lobby 8. Canteen 9. Main entrance 10. Meeting room 11. Kitchen 12. Staff room 13. Kitchen office

Snitt ved hovedinngang. 7. Foajé, 9. Hovedadkomst.
 

Snitt ved hovedinngang. 7. Foajé, 9. Hovedadkomst.

Section by the main entrance. 7. Lobby, 9. Main entrance.

Situasjonsplan med uteanlegg.

Situasjonsplan med uteanlegg.

Site plan with landscaping. 

Modell av typisk ytterveggsnitt. Nybygget har passivhusstandard. 1. 1,5 mm resirkulert aluminium 2. Fasadeoppheng i pulverlakkert resirk. alum. 3. 0,8 mm sort resirk. alum. 4. 36 mm vertikal utlekting i tre 5. Vindsperre 6. Diffusjonssperre 7. 350 mm isolasjon 8. El. føring 9. Innvendig kledning i norsk osp

Modell av typisk ytterveggsnitt. Nybygget har passivhusstandard. 1. 1,5 mm resirkulert aluminium 2. Fasadeoppheng i pulverlakkert resirk. alum. 3. 0,8 mm sort resirk. alum. 4. 36 mm vertikal utlekting i tre 5. Vindsperre 6. Diffusjonssperre 7. 350 mm isolasjon 8. El. føring 9. Innvendig kledning i norsk osp

Model of typical section through external wall. The new building reaches passive energy standard. 1. 1,5 mm recycled aluminium 2. Facade mounting system, recirc. alum. 3. 0,8 mm black recirc. alum. 4. 36 mm vertical timber battening 5. Wind membrane 6. Damp diffusion membrane 7. 350 mm insulation 8. El. conduit 9. Aspen panelling

Arkitektens beskrivelse

Meteorologisk institutts nybygg på Blindern er et resultat av en bestilling, og ikke minst en prosess, der miljø- og klimafokus har vært viktig. Som leverandør av klimadata og klimaforskning innså instituttet at de selv måtte være i front når det gjaldt klimabevisst bygging. 

Hovedgrep

Byggets innhold er todelt. Det inneholder både instituttets serverrom, og nye møterom og personalkantine. Todelingen har på mange måter preget arkitekturen. På den ene siden skal bygget huse svært tekniske arealer, med krav til lukkethet, sikkerhet og en svært begrenset tilgang. På den andre siden skal det romme besøksrettede funksjoner med nærmest motsatte krav, nemlig åpenhet og tilgjengelighet. Det arkitektoniske hovedgrepet og situasjonsforståelsen skulle gi svaret på disse utfordringene.

På et overordnet nivå utnyttes tosidigheten i programforutsetningene ved at publikums- og ansattefunksjoner er lagt til øverste plan, med tilgang direkte fra adkomstsonen for hele instituttet, mens de tekniske arealene er lagt til nedre plan, med adkomst fra og henvendelse mot den mer driftspregede siden av anlegget. Det lokale terrenget gir direkte og universelt utformet adkomst til riktig nivå på begge sider.

Bygget er mer formmessig ekspressivt for de utadvendte funksjonene, og mer regulært og kompakt for de tekniske. Bygningsvolumet for øvre plan, som bøyer av fra sitt bakkefaste fotavtrykk, muliggjør fysisk nærhet mellom de tekniske rom i plan 1, og tekniske installasjoner på denne sonens eget tak. Vridningen danner i tillegg et nytt uterom mellom instituttets to publikumsrettede innganger, i sol og le, samt en støyskjerm mot de tekniske installasjonene.

Materialbruk

Kontrasterende krav om både lukkethet og åpenhet har også lagt føringene for materialbruken utvendig. De perforerte aluminiumsplatene skifter karakter fra lukkede og sikre, til ”luftige, men sikre” der det er nødvendig. Dette gjelder blant annet der fasadematerialet danner en skjerm rundt kjølemaskiner på taket. Perforeringene er satt sammen til et skymønster som uttrykker instituttets kjernevirksomhet og rolle. 

En bevisst holdning til materialenes CO2-utslippsnivå har vært sterkt førende for materialvalgene både innvendig og utvendig. I interiørene er tre brukt gjennomgående der det har vært mulig. I hovedrom, som møterom og kantine, er alle vegger av norsk osp, mens birom har fått kledninger av malt norsk gran. Alle vegger og dekker i underetasjen er støpt i lavkarbon-betong. Himlinger av osp er utført som spiler i ulike bredder, noe som har muliggjort integrering av belysningsarmaturer, tilluftsventiler og avtrekk. Formmessig er himlingsflaten knekt opp, som et svar på bygningskroppens retningsendring og dynamikk, og gir plass til tekniske føringsveier.

Landskap

Den lille kollen utenfor Meteorologisk institutt ga mulighet for et bygg med inngang på to nivåer. Kollen er nå kultivert. En gangsti i betong bukter seg gjennom en eng av høytvoksende gress og solhatt, fram til en liten forplass. Gresssbeplantningen henter inspirasjon fra det store gresslandskapet på Blindern campus, og fungerer som en myk kontrast til bygningshuden, og som et skille mellom forplassen og Problemveien. På forplassen er det plantet en magnolia, som etter hvert vil definere et mer intimt rom ved inngangspartiet. Landskapsplanen ønsker å synliggjøre bygget som miljøprosjekt. Gangsti og forplass er utført i lavkarbon-betong. Det er også benyttet resirkulert glass som innslag i betongen og som markdekke rundt magnoliatreet.

Universell utforming

Bygget og utomhusområdet er gjennomgående universelt utformet hva gjelder dimensjonering, stigninger, farge- og kontrastbruk osv. Det er dog ikke montert teleslynger i noen av arealene. Det har vært lagt spesiell vekt på at adkomst og invitasjon inn til publikums- og besøksrettede arealer skal gi samme opplevelse for alle, uavhengig av funksjonsgrad. 

English Summary
The Norwegian Meteorological Institute, Oslo

Architects: Pir II Oslo AS

The new building houses the institute’s servers for weather data processing, as well as new meeting rooms and a staff canteen. Public- and staff areas are located on the upper level, with the technical functions below. The local terrain has been shaped to allow universal access to both levels, on both sides.

The external cladding of perforated panels varies from closed to open in a pattern of clouds circling the building. A low carbon footprint has directed the choice of main materials: timber cladding and low-carbon concrete.

Meteorologisk institutt, Oslo
Publisert på nett 12. november 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2011. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.