
Arkitekt:
Arkitekt Sverre Fehn AS
Arkitekturmuseets nye paviljong er en realitet. Etter flere års usikkerheter er møtet mellom Fehn og Grosch endelig kommet i stand. Resultatet er på mange måter like utfordrende som prosessen.
- Ferdigstilt: 2008
- Adresse: Bankplassen 3, Oslo
- Oppdragsgiver: Kirke- og kulturdepartementet og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
- Arkitekt: Arkitekt Sverre Fehn AS
- Medarbeidere: Sverre Fehn, Martin Dietrichson (prosjektleder), Marius Mowe, Kristoffer Moe Bøksle og Henrik Hille (skisseprosjekt), alle sivilark. MNAL.
- Eier: Statsbygg (Grosch og Magasinbygningen), Nasjonalmuseet (Paviljongen)
- Byggherre: Statsbygg
- Kostnader: Groschbygningen og Magasinbygget: 130 mill kr. Paviljongen: 37,5 mill kr, finansiert i sin helhet av Jens Ulltveit-Moe
- Fotokreditering: Ivan Brodey, Statsbygg v/Jaro Hollan, Nils Petter Dahle
- Miljøopplysninger
- Beregnet energiforbruk: Årlig energiforbruk er ca. 265 kWh/m2. Det høye forbruket skyldes en del spesielle forhold ved prosjektet som består av tre bygninger: en fredet bygning, en utvendig fredet og ett nybygg. For de to byggene som er fredet har det ikke vært mulig å foreta energisparende tiltak på yttervegger. Det er etterisolert mot loft i begge byggene og mot grunnen for ett av dem.Videre er det i stor grad montert innvendige varevinduer med U-verdi: 1,2 W/m2 K i eksisterende bygg. Nybygget har glassfasader med U-verdi: 1,1 W/m2 K. På grunn av at bygget anvendes som museum, med utstillinger og magasiner, har store deler av byggene klimakrav hele året.
- Gjennomsnittlig U-verdi:: Kravet til at eksisterende vegger skal beholdes urørt (fredning) innføres. Veggene er beholdt varmeteknisk uforandret. U-verdi for vegger i rehabiliterte bygninger: 0,9 – 1,2 W/ m2 K. U-verdi for glassvegger i nybygg: 1,1 W/ m2 K.
- Energikilder: Vannbårne systemer basert på fjernvarme.
- Ventilasjon: Balansert ventilasjon.
- Andre tiltak: Magasinene er varmluftoppvarmet og friskluftmengden er behovsstyrt.
Det nye Arkitekturmuseet har overtatt Norges Banks eldste filial og Riksarkivets Magasin på Bankplassen 3 i Oslo. Sverre Fehn står som arkitekten bak både rehabiliteringen av den gamle bygningsmassen og den nye utstillingspaviljongen som er reist i parken mot sydvest.
Den offisielle åpningen av de nye lokalene ble foretatt i mars 2008, med en stor utstilling viet Sverre Fehn og hans arbeider.
I 2001 oversendte Arkitekturmuseet et forslag til Kirke- og kulturdepartementet (1997-2001: Kulturdepartementet) om flytting av museet til Bankplassen 3. Forslaget fikk stor støtte i media, og i april samme år gav regjeringen sin endelige tilslutning. Fehns paviljong er finansiert av Jens Ulltveit-Moe, med en donasjon på 37,5 millioner kroner, mens rehabiliteringen av Groschbygningen og Magasinet er betalt av Kirke- og kulturdepartementet.
Historikk
Norges Banks første filial i Oslo er tegnet av Christian Grosch og ble ferdigstilt i 1830, som en av landets første monumentalbygg i empirstil. I 1910 overtok Riksarkivet lokalene, og anlegget ble utvidet med en Magasinbygning i fire etasjer.
Siden 1990 og frem til Arkitekturmuseet tok over sto bygningene tomme. I 2002 ble bankplassen fredet. For Groschbygningen gjelder fredningsbestemmelsene både for eksteriør og interiør, mens det for Magasinet kun er gjeldene for eksteriøret.
Fasadene på hovedbygningen er tilbakeført til sin opprinnelighet. I første etasje mot Kongensgate er seks vindusfelt gjenmurt, og kun to halvbueformede åpninger, sentrisk av fasaden er opprettholdt. I andre etasje mot Nedre Slottsgate er tre vinduer gjenåpnet.
I Magasinbygningen er det laget en stor åpning i fasaden mot vest tilpasset personal- og handikapinngang.
Utvendige fasader på den gamle bygningsmassen ble istandsatt på slutten av 90-tallet, og de er som del av rehabiliteringen kun malerbehandlet etter føringer fra Riksantikvaren om å gjenskape bygningenes opprinnelige fargesetting. Groschbygningen er malt med en lysegrå kalkmaling, og Magasinet med en lysegrønn silikatmaling.
Utearealene rundt paviljongen er opprettholdt med gress, og trærne i randsonen mot Nedre Slottsgate og Myntgata er bevart. Utenfor Groschbygningen mot syd er det opparbeidet en steinbelagt plass med omkringstående benker av stein. Plassen er avgrenset mot fortauet med syrinbusker og natursteinmurer i granitt. På uteplassen er det plantet et magnoliatre.
Organisering
Adkomsten til museet er lagt til den opprinnelige hovedinngangen fra Kongensgate.
Herfra ledes man inn i anlegget hvor alle publikumsrettede funksjoner hovedsaklig er lagt til grunnplanet. I Groschbygningen ligger en vandrehall med resepsjon og bokhandel, kafé, utstillingsrom, toaletter og garderober. Fra vandrehallen fordeles publikum til Paviljongen, et rom for skiftende utstillinger og derfra videre til Magasinbygningen, der museets permanente utstilling skal presenteres.
Mot syd er det adkomst til parken med uteservering i sommerhalvåret. Museets administrasjon med bibliotek og forsamlingslokale er lagt til 2.etasje i Groschbygningen.
De to øverste etasjene i Magasinbygningen er opprettholdt som rene arkiver for foto, tegningssamling og registrering.
Tekniske rom for de gamle bygningene er lagt til loftene, mens det for Paviljongen ligger sentralisert i kjelleretasjen sammen med lager og servicefunksjoner.
Rehabilitering og nybygg
Målsettingen med rehabiliteringen har vært å gjenskape bygningenes opprinnelige karakter, samt å fremheve strukturen i samspill med nye elementer og rom. Dette er gjort ved at alle uheldige tilføyelser av nyere tid er blitt revet. Opprinnelige romlige størrelser er til dels reetablert, bearbeidet og foredlet. Det har vært fokus på høy håndverksmessig utførelse i alle ledd, og antikvariske prinsipper for mur og malerarbeider er nøye gjennomført.
Tekniske installasjoner er skreddersydd, kjerneboret og tilpasset eksisterende konstruksjoner, for å ivareta antikvariske og arkitektoniske forhold på en tilfredsstillende måte. Ideen bak Paviljongen har vært å skape en introvert situasjon, hvor dagslys, utsikt til himmelen og omkringliggende omgivelser er gitt en viktig rolle for romopplevelsen.
Grunnplanet er et kvadrat med fire kraftige søyler, som bærer et svakt skallformet tak i lys betong. Fasadene er av glass og danner et tynt sjikt mellom ute og inne.
Paviljongen omkranses av utenforliggende betongmurer, som utvider opplevelsen av rommet og virker som et rolig bakteppe for utstillingene.
Materialer
I hele prosjektet er det brukt en palett av få materialer. I Groschbygningen er gulvet i 1. etg. av tegl og slipt lyst, mens man i 2. etg. har valgt hvit furu i lange lengder, uten kvist. Veggene er kalkpusset og malt med silikat, emulsjon og linolje. Opprinnelige himlinger i 2.etg. er heltrukket med gips, og stukkatur er reparert og rekonstruert.
Nye innredninger og bygningselementer er i hovedsak av eik, glass, marmor og ovatrolbehandlet rustfritt stål.
Konstruksjonen i paviljongen er bygget av plaststøpt lys betong, og de øvrige hovedmaterialene er glass i fasade og gulv i eik.
Martin Dietrichson
National Museum – Architecture
Architect: Sverre Fehn
The new museum for architecture in Oslo has been installed in the combined premises of the first National Bank of Norway, built by C. H. Grosch in 1830, and the later extension for the National Archives designed by H. Bucher in 1911. As part of the recent conversion by Sverre Fehn, a new pavilion has also been added. The construction of the pavilion was made possible by a large donation from Jens Ulltveit-Moe, whose name it has been given.
The original building by Grosch is a protected structure, and both the exterior and the interior have been refurbished to their original state, including bricking in newer openings and reinstating original ones. The main access is through the original entrance facing the Bankplassen square. The Grosch building contains reception, bookshop and café, with administration, library and meeting rooms above. The Archive building will house the museum collections, with a permanent exhibition of the history of architecture in Norway on ground floor, whilst the new pavilion will contain temporary exhibitions.
The aim of the refurbishment was to recreate the original character of the old buildings, in an interplay with new elements and spaces. All recent alternations have been removed, and great emphasis has been placed on the quality of craftsmanship of all new additions. Technical installations are tailored specially to fit the existing structures.
The idea behind the pavilion has been to create an introvert situation, where daylight, the view of the sky and the surroundings is important to the experience of the space. The main plan is a square, with four big columns carrying a slightly domed concrete roof. The actual facades are a thin layer of glass, surrounded by a concrete wall that extends the space and provides a backdrop for the exhibitions.
The refurbishment uses original materials. The new materials are limited to oak, glass, marble, stainless steel and light, in-situ cast concrete.