Nasjonalmuseet – Arkitektur

Det nye Arkitekturmuseet har overtatt Norges Banks eldste filial og Riksarkivets Magasin på Bankplassen 3 i Oslo. Sverre Fehn står som arkitekten bak både rehabiliteringen av den gamle bygningsmassen og den nye utstillingspaviljongen som er reist i parken mot sydvest.

Den offisielle åpningen av de nye lokalene ble foretatt i mars 2008, med en stor utstilling viet Sverre Fehn og hans arbeider.

I 2001 oversendte Arkitekturmuseet et forslag til Kirke- og kulturdepartementet (1997-2001: Kulturdepartementet) om flytting av museet til Bankplassen 3. Forslaget fikk stor støtte i media, og i april samme år gav regjeringen sin endelige tilslutning. Fehns paviljong er finansiert av Jens Ulltveit-Moe, med en donasjon på 37,5 millioner kroner, mens rehabiliteringen av Groschbygningen og Magasinet er betalt av Kirke- og kulturdepartementet.

Historikk

Norges Banks første filial i Oslo er tegnet av Christian Grosch og ble ferdigstilt i 1830, som en av landets første monumentalbygg i empirstil. I 1910 overtok Riksarkivet lokalene, og anlegget ble utvidet med en Magasinbygning i fire etasjer. 

Siden 1990 og frem til Arkitekturmuseet tok over sto bygningene tomme. I 2002 ble bankplassen fredet. For Groschbygningen gjelder fredningsbestemmelsene både for eksteriør og interiør, mens det for Magasinet kun er gjeldene for eksteriøret.

Fasadene på hovedbygningen er tilbakeført til sin opprinnelighet. I første etasje mot Kongensgate er seks vindusfelt gjenmurt, og kun to halvbueformede åpninger, sentrisk av fasaden er opprettholdt. I andre etasje mot Nedre Slottsgate er tre vinduer gjenåpnet. 

I Magasinbygningen er det laget en stor åpning i fasaden mot vest tilpasset personal- og handikapinngang.

Utvendige fasader på den gamle bygningsmassen ble istandsatt på slutten av 90-tallet, og de er som del av rehabiliteringen kun malerbehandlet etter føringer fra Riksantikvaren om å gjenskape bygningenes opprinnelige fargesetting. Groschbygningen er malt med en lysegrå kalkmaling, og Magasinet med en lysegrønn silikatmaling. 

Utearealene rundt paviljongen er opprettholdt med gress, og trærne i randsonen mot Nedre Slottsgate og Myntgata er bevart. Utenfor Groschbygningen mot syd er det opparbeidet en steinbelagt plass med omkringstående benker av stein. Plassen er avgrenset mot fortauet med syrinbusker og natursteinmurer i granitt. På uteplassen er det plantet et magnoliatre.

Organisering

Adkomsten til museet er lagt til den opprinnelige hovedinngangen fra Kongensgate. 

Herfra ledes man inn i anlegget hvor alle publikumsrettede funksjoner hovedsaklig er lagt til grunnplanet. I Groschbygningen ligger en vandrehall med resepsjon og bokhandel, kafé, utstillingsrom, toaletter og garderober. Fra vandrehallen fordeles publikum til Paviljongen, et rom for skiftende utstillinger og derfra videre til Magasinbygningen, der museets permanente utstilling skal presenteres.

Mot syd er det adkomst til parken med uteservering i sommerhalvåret. Museets administrasjon med bibliotek og forsamlingslokale er lagt til 2.etasje i Groschbygningen. 

De to øverste etasjene i Magasinbygningen er opprettholdt som rene arkiver for foto, tegningssamling og registrering.

Tekniske rom for de gamle bygningene er lagt til loftene, mens det for Paviljongen ligger sentralisert i kjelleretasjen sammen med lager og servicefunksjoner.

Rehabilitering og nybygg

Målsettingen med rehabiliteringen har vært å gjenskape bygningenes opprinnelige karakter, samt å fremheve strukturen i samspill med nye elementer og rom. Dette er gjort ved at alle uheldige tilføyelser av nyere tid er blitt revet. Opprinnelige romlige størrelser er til dels reetablert, bearbeidet og foredlet. Det har vært fokus på høy håndverksmessig utførelse i alle ledd, og antikvariske prinsipper for mur og malerarbeider er nøye gjennomført. 

Tekniske installasjoner er skreddersydd, kjerneboret og tilpasset eksisterende konstruksjoner, for å ivareta antikvariske og arkitektoniske forhold på en tilfredsstillende måte. Ideen bak Paviljongen har vært å skape en introvert situasjon, hvor dagslys, utsikt til himmelen og omkringliggende omgivelser er gitt en viktig rolle for romopplevelsen. 

Grunnplanet er et kvadrat med fire kraftige søyler, som bærer et svakt skallformet tak i lys betong. Fasadene er av glass og danner et tynt sjikt mellom ute og inne. 

Paviljongen omkranses av utenforliggende betongmurer, som utvider opplevelsen av rommet og virker som et rolig bakteppe for utstillingene. 

Materialer

I hele prosjektet er det brukt en palett av få materialer. I Groschbygningen er gulvet i 1. etg. av tegl og slipt lyst, mens man i 2. etg. har valgt hvit furu i lange lengder, uten kvist. Veggene er kalkpusset og malt med silikat, emulsjon og linolje. Opprinnelige himlinger i 2.etg. er heltrukket med gips, og stukkatur er reparert og rekonstruert. 

Nye innredninger og bygningselementer er i hovedsak av eik, glass, marmor og ovatrolbehandlet rustfritt stål.

Konstruksjonen i paviljongen er bygget av plaststøpt lys betong, og de øvrige hovedmaterialene er glass i fasade og gulv i eik.

Martin Dietrichson