
Arkitekt:
Lunde & Løvseth Arkitekter AS
Nybygg for Norsk Oljemuseum i Stavangers havn er realisert på grunnlag av en åpen arkitektkonkurranse i 1992. Bygget er finansiert av Staten, Stavanger kommune, Rogaland Fylkeskommune og private sponsorer, i hovedsak fra oljeindustrien.
- Ferdigstilt: 1999
- Adresse: Kjeringholmen, 4013 Stavanger
- Oppdragsgiver: Stiftelsen Norsk Oljemuseum
- Arkitekt: Lunde & Løvseth Arkitekter AS
- Medarbeidere: v/Ivar Lunde og Morten Løvseth (begge oppdragsansvarlige), Bent Skatvedt (saksbehandler), Jon Inge Bruland, Hans Baalerud, Baard Hoff, Margit Tidemand-Ruud, Vegard Voraa, Ingrid Lavik, alle sivilarkitekter MNAL, Truels Wissneth, Thomas Stokke, Michael Jankowski, alle arkitektstudenter. Underkonsulenter for arkitekt: Multiconsult (brann, bygningsfysikk og akustikk). Utstillingsarkitekt: LPO arkitektur & design AS v/Pål Henry Engh, Wilhelm Munthe-Kaas og Øystein Kartvedt, alle sivilarkitekter MNAL. Ansvarlig for løst inventar og skranker: Ellen Kristoffersen, interiørarkitekt MNIL
- Landskapsarkitekt: Lunde & Løvseth Arkitekter AS
- Konsulenter: Multiconsult Stavanger (bygg), Theorells AS (VVS), Ing. Jan Johannesen AS (elektro), Noteby (geoteknikk)
- Prosjektansvarlig: Stavanger kommune v/ bygge-, bolig- og eiendomssjef Birger Rygg
- Prosjektleder: Nyland Byggeadministrasjon AS V/ Håkon Nyland
- Prosjekteringsleder: MSO v/ siv.ing. Odd Helge Stormark
- Byggeledelse: Nyland Byggadm. AS v/ Johannes Handegard
- Byggekostnader: Bygning, utomhusanlegg og inventar: 141 mill. kr inkl. mva.; utstillinger: 24 mill. kr inkl. mva.
- Areal: 4900 m2
- Utstillingen: Redaksjonskomité: Pål Henry Engh, Nils Henrik Fuglestad, Kristin Øye Gjerde, Jan Hagland, Finn E. Krogh, Bjørn Vidar Lerøen, Kari Meek, Kjell Svarstad, Robert Walter Williams
- Gjenstander: Svein Terje Pisani Førland, medlemmene i Oljepionerklubben
- Audiovisuell produsent: Medieoperatørene AS. Regi: Simen Svale Skogsrud, design: Even Westvang, animasjon: Rune Seljetun, journalist: Halvard Haldorsen, 3D-animasjon: 3D Mølla, lyddesign: Olav Celius
- «Petrodomen»: Idé:: LPO, regi: Guri Dahl, komponist og lydinstallasjon: David Robeck, Helge Steen.
- Produksjon: Medieoperatørene
- Modellserie: John og Turid Hestermann
- AV-teknisk leverandør: Nortelco Systemteknikk AS
- Utstillingsprodusent: Arkidea AS
- Monteringsleder: Petter Dimmen
- Fotokreditering: Espen Grønli, Tom Haga, Christian Brun, Bjørn Larsen og arkitekten
Bygget ligger i Stavangers havnebasseng, tett inntil det bevaringsverdige bysenteret med pittoreske trehus. Oljemuseets betydning som monumentalbygg har gitt mulighet for en kontrast til bykjernen med en organisk naturtolkning og installasjonspreg.
Den arkitektoniske utforming av bygg og utstillinger er primært en scenografisk tolkning av Nordsjøens oljeinstallasjoner og av oljens geologi: Det stenkledde hovedbygget er en parafrase av det norske grunnfjellet hvor naturkreftene gjennom hundrevis av millioner år har avgitt sedimenter og avleiringer til Nordsjøen. Dette har skapt grunnlaget for oljen. Utstillingshallen er som et landskapsrom mot havet hvor det svarte skifergulvet illuderer de forstenede skifer- og kalksteinssedimentene i Nordsjøens havbunn hvor oljen finnes i liknende steinslag. I sjøen står tre sylinderplattformer. Fra utstillingshallen og sylinderplattformene er det storslagen utsikt mot Stavangerfjorden, et verft for oljerigger og videre mot Nordsjøen. Innover i landet skimter man Ryfylkes fjellmassiv.
Selv om bygget kontrasterer mot omgivelsene, har det geometriske referanser til nærliggende bebyggelse med lange, smale pakkhus. Siktlinjer og romdannelser i forhold til byplanen er ivaretatt. Oljemuseets skjeve vinkler kan til dels gjenfinnes i trebebyggelsens geometri.
Museet er både en gjenstandssamling og et opplevelsessenter. Via sylinderplattformene vandrer man fra «innsjekkingstrappen» i utstillingshallen og videre gjennom det sylindriske røret som illuderer helikopterreisen til Nordsjøen. Den ytterste sylinderen er livet på plattformen med boretårn og borestang ned i sjøen. Den innerste plattformen stikker ned i sjøen og illuderer oljeindustrien og opplevelsene på havets bunn. Dette oppnås ved audiovisuelle virkemidler i en stor kubisk brønn med en kubisk hette over. I toppen og bunnen av dette 14 meter høye rommet vises film. På sideveggene er det speil.
Materialbruk og arkitektonisk idé er tett sammenvevd. Det monolittiske hovedbygget har en ytre mantel av mørkegrå gneis fra Varanger. Enkelte steder, som i to trapper og inngangsparti, er mantelen foldet i en bølgeform som om berget skulle vært skurt av isfjell. Bølgemotivet er et formalt tema som gjentas i utstillingshallens glassfasade for å oppnå assosiasjoner til naturformer. Innenfor gneismantelen ligger et konstruksjonssjikt som i utstillingshallens interiør vises som sort, sparklet betong. I eksteriøret vises den som sort granitt i enkelte relieff. Hele hovedbyggets interiør kan tolkes som en stor hule hvor etasjeskillerne er «dekk med trehimlinger», mens gulvet i 1. etasje er «grunnfjellet» i sort syenitt.
Interiøret i hovedbygget organiseres ved hjelp av en rekke blåsorte murkjerner som inneholder sekundære funksjoner. Ellers er de fleste lettvegger i hovedrom kledd med metall som kontrast til de tunge blokkene.
Utstillingshallens gulv av sort Ottaskifer gjenfinnes i fasadens sokkel. Hallens himling er alusink metallplater. Partier av fasaden mot bykjernen er i syrefaste, rustfrie stålplater som en opphengt skjerm med en stripe med luker nederst mot gulvet. Hallens konstruksjoner er stål. Rommets farger i sort og grått gir en nøytral ramme for utstillingene.
Konstruksjonen for de tre sylinderplattformene er i stål. Sylindrenes fasader er syrefaste, rustfrie stålplater med enkelte partier i grålakkert aluminium. Interiørene er sorte, tilpasset utstillingene.
Om å skape en utstilling
LPO arkitektur & design AS
Utstillingene i Norsk Oljemuseum ble redigert i to hoveddeler. Den store hallen på land inneholder ulike utstillinger knyttet til geologi, samfunn, energi og teknologi, og kan best sammenlignes med et tradisjonelt museum. Installasjonene ute i sjøen er rammen om en reise ut i Nordsjøen og utgjør museets opplevelsesdel.
Utstillingene om geologi, samfunn og energi er ordnet som en vandring gjennom lukkede rom og mellom høye søyler. Dette grepet skapte muligheter for størst mulig dagslyskontroll, og inviterte til en konsentrasjon om de overordnede temaene. Budskapet formidles gjennom avansert IT-teknologi, baklyste foto, modeller og tekst. Modeller og foto er plassert i nisjer i de mørke veggene. Tekstene – på norsk og engelsk – er satt i folie rett på veggen. En stor kule i geologirommet formidler jordklodens utvikling over 4,5 milliarder år. På kula projiseres en dataanimasjon, og synkront vises animasjoner fra livet på jorda på monitorer. Publikum får vite hvor olja kommer i fra, hvordan man finner den og hvordan man får den opp. Etterpå blir oljas betydning for det moderne mennesket presentert i tre modeller.
Sjøinstallasjonene består av tre plattformlignende bygninger, bundet sammen av glassbruer. Her blir publikum tatt med på en reise ut i Nordsjøen. Reisen foregår sammen med «Harald», og følger hans arbeidssituasjon og opplevelser i Nordsjøen i dag. Utstillingene er bygget opp som tablåer basert på kulisser og gjenstander i målestokk 1:1, og med referanse til pionerenes arbeidsforhold, som vises med store fotografier på ytterveggene. De generelle omgivelser i «Haralds» verden er malt i samme grå farge, mens gjenstander direkte knyttet til hans liv har autentisk farge og uttrykk. Historien er også formidlet gjennom video, dataanimasjoner og lyd.
Les Louis Klosters omtale av Norsk Oljemuseum her: Et troverdig ansikt for oljeeventyret
Norwegian Oil Museum in Stavanger
Architect: Lunde & Løvseth Arkitekter AS
The new building for the Norwegian Oil Museum in Stavanger was realised as the result of an architectural competition in 1992. The museum lies in the harbour close to the listed buildings of the town centre. The Oil Museum´s significance as a monumental building with the character of an installation has given possibilities for a contrast to the town centre with an historically organic development structure. The main building is like a large block of stone, whilst the cylinder in the sea can be seen as being a ship or platform by the quay.
The architectural design of building and exhibition is primarily a scenographic interpretation of the North Sea´s oil installations and of the geology of oil. The stone clad main building is a paraphrase of the Norwegian bedrock where the forces of nature have deposited sediment and clay for millions of years, thus forming the basis for the existence of oil. The exhibition hall´s black slate floor illudes the petrified slate and chalk deposits of the North Sea bed where oil is to be found in similar geological structures. Three cylinders are to be found in the sea, and from the exhibition halls and cylinder platforms there is a magnificent view of the Stavanger Fjord and beyond out to the North Sea. This backdrop also includes a view of a shipyard for the construction of oilrigs.
The Oil Museum is as much a collection of inventory as it is an adventure park. The interior of the building is arranged around, and with the assistance of, a series of blue-black walls which accommodate secondary functions. Most partition walls are clad in metal as a contrast to these heavy blocks.
The exhibition hall´s floor of Otta slate is also to be found in the plinth of the façade walls. The hall´s ceiling is aluzinc metal sheeting. Sections of the façade towards the old town centre are carried out in acid-resistant stainless steel sheets hung as a screen with a row of hatches at floor level. The hall is constructed of steel, and the spatial colours of grey and black give a neutral backdrop for the exhibitions.
The three cylinder platforms are constructed in steel, and their façades are also in acid-resistant stainless steel sheets with elements of grey epoxy coated aluminium. The interiors are black, suited for the exhibitions.