
Arkitekt:
JDS Architects
- Ferdigstilt: 2010
- Adresse: Kongeveien 5. Oslo
- Oppdragsgiver: Oslo Kommune, Idrettsetaten
- Arkitekt: JDS Architects
- Medarbeidere: Julien De Smedt, MAA (ansvarlig partner), Morten S. Haave, sivilark. MNAL og Kamilla Heskje, Cand. Arch (prosjektledere), Erik Olav Marstein, sivilark., Torkel Njå, sivilark. MNAL, Kristoffer Harling, Cand. Arch, Marco Boella, arch. OAT. Edna Lueddecke, Dipl.-Ing. MA og Michaela Weisskirchner, Mag. arch. (prosjektarkitekter), Wouter Dons (produktdesign/interiør). I tillegg er det mange som har arbeidet med prosjektet i kortere tid.
- Landskapsarkitekt: Grindaker AS landskapsarkitekter
- Landskapsarkitekt medarbeidere: Grindaker AS Landskapsarkitekter v/ Per Heikki Granroth, landskapsark. MNLA
- Brutto areal: 32 ooo kvm (fotavtrykk)
- Konsulenter:: Norconsult (RJB, RIE, RIV)
- Kostnader fordelt:: Holmenkollbakken 820 mill. NOK, Midtstubakken 500 mill. NOK, langrennsarena, skiskytterstadion og løyper 500 mill. NOK. Alle inkl. mva. Felleskostnader (tekniske entrepriser og landskapsentrepriser) er i denne beregningen fordelt skjønnsmessig mellom de tre anleggsdelene. Rekrutteringsbakkene håndteres av et eget "breddeidrettsprosjekt". Deler av forberedende grunnarbeider for disse er likevel belastet løypedelen, siden deler av massene er brukt for å bygge løypene. Når honorarer (prosjektledelse, byggeledelse, arkitekter, rådg.ing) samt kostnader ved rigg og drift, kostnader ved provisoriske anlegg samt diverse felleskostnader trekkes fra, er kostnadsbildet som følger (inkl. mva): Holmenkollbakken: 6ro mill. NOK, Midtstubakken: 340 miJJ. NOK, arena/løyper: 310 mill. NOK. Endelige tall på kontraktsnivå vil foreligge når alle sluttoppgjør er avsluttet. De tekniske entreprisene pågår for fullt i disse dager, men landskap vil måtte vente til alle kompletteringsarbeider er avsluttet i løpet av juni 20n. Opplysninger fra Hagbarth Vogt-Lorentzen/ Terramar
- Fotokreditering: Ivan Brodey, Iwan Baan og JDS v/ Marco Boella, Sleven Wauters, Kamilla Heskje, Rasmus Andersen og Andrew Griffin
- Miljøopplysninger
- Materialer:: resirkulerbare materialer i hovedkonstruksjon og fasade. I fasaden er det brukt materialer med lang holdbarhet.
- Ventilasjon: balansert med varmegjenvinning
- Andre opplysninger: Det gamle tilløpet ble revet og betongmassene ble brukt i fyllinger. Armeringen ble skilt ut og levert som råvarer til stålproduksjon. Tilsvarende for en del tribuneelementer. Fundamentene for "jakkeslagstribunene" ved siden av unnarennet ble forsterket og brukt som fundament for nye tribuner. Betongelementer i tribunene rundt skåla ble gjenbrukt. Det ble boret et rør i fjellet for å bringe vann fra bunnen av bakken. gamle Besserud tjern, ned til ny dam i Midstulia. Den nye dammen er nå reservoar for vann til snøproduksjon. Snøproduksjonsanlegget reduserer behovet for biltransport av snø. Profilen på den nye bakken ble løst slik at den minimerte massehåndtering for unnarennet. Belysningen som benyttes under arrangement benyttes ikke som generell belysning. Det vil bli montert egen "kunstbelysning" med lavt strømforbruk.
I anledning av VM i Oslo i 20n var det behov for en mer omfattende renovering av skihoppet enn det som var mulig innenfor det eksisterende anlegget. Vårt forslag til ny hoppbakke og arena for 40 ooo tilskuere vant den internasjonale åpne konkurransen i 2007. I tillegg til å oppfylle kravene som sportsgrenen stiller, er det to aspekter ved prosjektet vårt som vi mener har ført til at det nådde opp:
1. Et symbiotisk forhold mellom arkitekturen og opplevelsen. Utformingen har som målsetning å forene alle elementene som er tilstede i et skihoppanlegg til et enkelt uttrykk. I stedet for å ha en rekke spredte paviljonger på området, har vi kombinert alle funksjonene i en organisme. Dommerboksene, kommentatorene, trenerne, kongefamilien, VIP-området, vindskjermene, sirkulasjonsarealene, foajeen, inngangen til arenaen og arenaen selv, hoppernes varmestue, souvenirbutikken, inngangen til museet og utsiktsplatået på toppen av bakken; alt er samlet innenfor hoppbakkens form. Denne enkle løsningen forbedrer tilskuernes opplevelse og hoppernes fokus.
2. En ikonografisk dialog mellom konstruksjonen og byen. Prosjektet vårt vektlegger også den strategiske posisjonen på byens høyeste ås, der konstruksjonen kan tilby fantastisk utsikt over Oslo, fjorden og landskapet bortenfor. Vi har derfor utformet et utsiktsplatå, der besøkende kan oppleve Oslo fra toppen av hoppbakken.
Hoppanlegget
Hovedvekten i nybygget ligger på tilløpet med permanent vindskjerm. Den permanente vindskjermen skal forbedre forholdene i Holmenkollbakken både under konkurranser og trening. Det er dessuten lagt vekt på å etablere et funksjonelt og ef. fektivt anlegg for hopperne; Holmenkollen nasjonalanlegg er bygget om fra Kn5 til en FIS-godkjent Krzo-profil.
Hovedkonstruksjonen er utført i stål etter prinsippene fra konkurranseutkastet, med en fagverkkonstruksjon som krager ut 69 meter over en bakre støtte. Innspenningen av utkragningen er løst ved at fagverksdrageren føres forbi bakre støtte ned mot kulbygget, der den deler seg i to armer som føres ned til fundament ved overkant av "jakkeslagene", som også utgjør hovedbæringen for vindskjermingen forbi kulen ned mot underbakken.
Inngangspartiet oppe i tilløpet er ikke klimatisert, da dette fungerer som entre for hoppere med ski preparert for snø og - utendørstemperatur. Skiene plasseres kaldt og hopperne går deretter inn i varmestue/ kafe til de skal hoppe. Langs selve sportraseen løper sikkerhetsvant i laminert glass. Trapper i tilløpet utvendig er utført i galvanisert stål og med trinn i åpne gitterrister. Inne i selve tilløpet løper en rømningstrapp parallelt og med samme vinkel som heisen. Alle foringsveier for tekniske installasjoner er bygget inn i og sammen med trappen.
Fasaden
Fasaden/vindskjermen er en vindåpen dobbel kledning i en vevet netting av rustfritt stål som følger tilløpets profil fra utsiktsterrassen i toppen av tilløpet og ned til og med dommer- og Kongetribune. Vindskjermen går på inn- og utside av tilløpet, og tegner Holmenkollbakkens profil. Vindskjermen på innsiden starter på takterrassen i form av en brystning, og følger innsiden av tilløpet med høyde ca. to meter ved første startplattform og ned til hoppkanten der den har fått en høyde på ca. seks meter. Vindskjermen på utsiden av tilløpet har jevnt over en høyde på ca. IO meter som følger tilløpets profil forbi hoppkant og ned forbi kulskall til og med Konge- og dommertribuner. Fra hoppkanten sprer vindskjermene seg ut til siden i form av kraftige buede fagverksdra gere med en total høyde på I5 meter.
Om kvelden er fasaden på tilløpet opplyst innenfra. Avhengig av type arrangement, vær og tid på døgnet eller året, kan lysintensiteten varieres sømløst. Av hensyn til miljøet og omgivelsene er det naturlig at lysintensiteten kan varieres og benyttes i kortere perioder, slik som i alle andre større nasjonale idrettsanlegg.
På avstand skal denne diffuse belysningen gi et bilde som endrer seg med vær og vind, dag eller natt og årstid. På nært hold vil man oppleve transparente, gjennomskinnelige og opake soner som avslører forskjellige lag i program og konstruksjon.
Universell utforming
Storbakken ligger på samme sted, med de samme fysiske begrensninger og rammebetingelser for tilgjengelighet som før. Da anlegget er et helårs nasjonalanlegg, gir de ulike årstidene høyst forskjellige utfordringer for de ulike brukerne. Publikum, turister og utøvere krever svært forskjellig tilrettelegging og logistikk. I utarbeidelsen av områdets landskapsplan er dette søkt tilrettelagt blant annet med bedrede adkomstforhold for kollektivtransport fra Midtstuen stasjon, bedrede trafikkforhold i Holmenkollveien over Gratishaugen, og tilgjengelighet fra turstiene i området. Adkomsten er generelt tilrettelagt for bruk ved større arrangementer. I trenings- og rekreasjonssammenheng vil anlegget derfor ha betydelig overkapasitet og gode adkomstbetingelser for de fleste.
Allerede fra konkurransefasen var det viktig for oss å forbedre tilgjengeligheten i Holmenkollbakken. Prosjektets form, hvor vi har eliminert foten, har ført til en enklere atkomst for alle fra lobby til starthus, i en diagonal linje. Trapp og heis fører diagonalt opp i det nye tilløpet, til varmestue og videre til utkikkspunktet på takterrassen. Fra varmestue til terrasse på toppen av tilløpet er det også etablert trappeheis for bevegelseshemmede.
Tribuneområdet er vedtatt beholdt i stor grad som tidligere. Området er tilgjengelig via gangveier, trapper og landskapstribuner. Under arrangementer vil soner med hinderfri adkomst for bevegelseshemmede kunne avsettes flere steder.
New ski jump at Holmenkollen, Oslo
Architects: JDS Architects
For the 20n World Championship garnes, the national skiing arena at Holmenkollen was due for renovation. This project, which won the open international design competition in 2007, emphasises two aspects in addition to the stringent technical requirements:
- A symbiotic relationship between the architecture and the experience, and
- An iconographic dialogue between the structure and the city.
The main part of the new construction is the upper run and its permanent windscreen, a steel truss cantilevering out 69 metres from its rear support, anchored through the two arms supporting the wind screens to foundations on either side of the lower run.
The facade is a double cladding of woven stainless steel netting, tracing the whole shape of the ski jump, illuminated at night from within.