Stavanger konserthus

I 2003 utlyste Stavanger kommune en arkitektkonkurranse om nytt konserthus på en tomt i Sandvigå, nedenfor det gamle konserthuset i Bjergstedparken. Utenriksterminalen skulle flytte til Risavika og etterlot en stor asfaltert flate omgitt av en fjellskjæring, bare minutters gange langs den ”Blå promenade” fra sentrum.

Hovedgrep

Ved å gjenoppbygge terrenget i bukta ”Sandvigå” fikk vi etablert et stort uteamfi med parkering under bakken. Hovedretningen på konserthuset ble lagt mot sjøen, med referanse til gammel sjøhustypologi, og vi bevarte utsynet mot den aktive havna i øst med byøyene og Ryfylkeheiene i bakgrunnen. Derved danner også sydveggen i konserthuset en beskyttende vegg for forplassen og amfiet.

Programmet ba om to saler som var tilnærmet like i volum, men komplementære i innhold: én sal spesialisert for naturlig akustikk, med tanke på Stavanger symfoniorkester, og én sal for variert bruk, spesielt elektronisk forsterket musikk som rock og jazz, men også musikkteater og dans, samt kongresser og banketter. Vi la salene i hver sin bygningskropp: den akustiske er tenkt som et tandert instrument i en beskyttende kasse av betong, og flerbrukssalen som en robust boks i et glassprisme. Betongkassen inneholder øvingsrom og garderober for artister, samt kontorer og møterom for administrasjonen. Glassprismet er ett stort åpent volum med publikumsfunksjoner, og med utsikt til omgivelsene.

Orkestersalen

Orkestersalen med 1500 plasser bygger på ”skoeskeprinsippet”, kjent fra klassiske konsertsaler. I samarbeid med akustiker er balkongene trukket inn i rommet og frigjort fra veggene, som gir både tidligrefleks av lyden og beholder det store volumet. Himlingen på nesten 1000 kvm kan heves og senkes fem meter, noe som endrer salens volum og etterklangstid og gir mulighet til å ”stemme” salen til kveldens program. Veggene er i varm pigmentert oljet lønn, og gulvene både i sal og på scenen er i oljet ask. Fondveggen domineres av et orgel med 65 stemmer og en fasade som er tegnet av orgelprodusentens arkitekt i samarbeid med Ratio. 

Flerbrukssalen

Flerbrukssalen kan ha tradisjonell prosceniumsoppstilling med om lag 850 plasser, flatt gulv med opp til 1900 publikummere, eller en mengde andre varianter. Det er brukt både teleskoptribuner på luftputer og løftebord for å lette ombygging mellom ulike arrangementer. Formforbildene i denne salen er hentet fra verkstedet og mekanikken, og salen er bevisst gitt mer karakter enn en ren ”black box”. Balkongfrontene er sorte med galvanisert strekkmetall foran, opplyst av LED-lys, og veggene er blålakkerte metallkassetter. Gulvene er i sortbeiset ask. Det er ellers ikke lagt vekt på å skjule teknikken i dette rommet.

Materialbruk

Hovedprinsippet er at fargene ligger i materialene selv, og at det er kontraster mellom gulv og vegger, samt kontrast mellom de komplementære bygningskroppene. 

I glassfoajeen er det lys granitt på gulvet, grå betong i konstruksjonene og grå perforerte metallhimlinger. Flerbrukssalen er kledd utvendig med naturstål lakkert med noe sort pigment. Der betongen ikke har holdt tilstrekkelig kvalitet er den slipt lett, men ikke pusset. 

I den lukkede boksen er det mørke eikegulv, og naturfarget lønn og hvit kalkpuss på veggene. Artist- og administrasjonområdet ligger rundt artistfoajeen i naturbetong. Her er det mørk linoleum og hvitmalt gips som dominerer, med farget laminat og glass som kontraster og hjelp til orientering. 

Betongboksen er kledd utvendig med slipte og polerte betongelementer. Deler av flaten er i glassbetong utviklet i samarbeid med produsenten, og inneholder hvit sement, jernoksidpigment, Drammensgranitt, gjennomfarget rødt glass og silika for å motvirke alkaliereaksjoner. Feltene er skilt med et mønster av fuger, hvor de nederste fugene ligger tettere som om geologiske prosesser presser dem sammen. Vinduene i betongvolumet er plassert i forskjellig liv for å beskrive veggens tykkelse, og limte glasshjørner danner presise aksenter til betongens tyngde og størrelse.

Uteanlegget

Forplassen er belagt med lys grå granitt og terrasseringen er plasstøpt grå betong med innfelte trebenker. Tribunearrangementet brytes blant annet av en kontinuerlig rampe med stigning 1:20, som bringer barnevogner og rullestoler til alle plan. Utgangene fra parkeringshuset er gitt forskjellige farger og kunstnerisk bearbeidelse i form av mosaikkmønstre. På flate partier er det innslag av både gress og blomsterbeplantning, og terrassene domineres av eviggrønt og klatreplanter. Mot sjøen i øst er det skåret en vik med treterrasser rundt, for å bringe vannet så nær huset som mulig. Mot vest er det i forlengelsen av glassvolumet plantet en lund med kirsebærtrær som knytter anlegget til Bjergstedparken.

Om kvelden forvandles glassvolumets store flate til et titteskap for kunsten, opplevelsene og de besøkende innenfor. Foajeen domineres da av Jeffrey Inabas kunstverk ”Skylight 2” og den opplyste mesaninen i lønnefinér.