
Arkitekt:
Ratio arkitekter AS
Med det nye konserthuset i Sandvigå i Stavanger har Norge fått enda en musikkarena av internasjonal klasse. Og Stavanger har fått et kulturhus med mange muligheter.
- Ferdigstilt: 2012
- Adresse: Sandvigå 1, Stavanger
- Oppdragsgiver: Nytt konserthus i Stavanger IKS
- Arkitekt: Ratio arkitekter AS
- Medarbeidere: Medarbeidere: Konkurranse 2003: Svein Bergersen, Per Chr. Brynildsen, Marianne Dale, Katrine Skavlan og Chiara Grifasi, alle sivilark. MNAL; Lehong Yang interiørark. MNIL. Prosjekt 2007-2012: Per Chr. Brynildsen (oppdragsansvarlig), Marianne Dale (faglig prosjekteringsleder), Svein Bergersen, Terje Gundersen, Hans Guttormsgård, Karin Hagen, Solveig Strand og Anne Tornberg, alle sivilark. MNAL; Madeleine Johander, Tuan Minh Nguyen, Øyvind Kolnes Grønli og Imke Törper, alle sivilark.; Steinar Thomassen, ark.; Ingunn Kjølstadmyr og Ingunn Aarbakke, begge teknisk tegner; Ivan Lauridsen, bygningskontrollør
- Landskapsarkitekt medarbeidere: Sundt og Thomassen as / Landskaperiet as v/ Marianne Thomassen og Willy Thomassen, begge landskapsark. MNLA
- Interiørarkitekt medarbeidere: Linge Grindheim, interiørark. MNIL, cand.design; Charlotte Skar, interiørark., cand.design; Lehong Yang, interiørark. MNIL
- Konsulenter: Hjellnes Consult as v/Pål Thomas (RIB), ÅF Consult as v/Arild Bårdsen (RIV), AF Consult as v/Norman Lorentzen og Vidar Sletengen (RIE), Egil Berge (RIBr), Sinus as v/Tønnes Ognedal (RIAku), Kahle Acoustics v/Eckhard Kahle (RIAku), Akukon v/Henrik Møller (RIAku), AIX v/Torsten Nobling (RISc), TPC v/Mark Ryan (RIScb), Zenisk v/Kristin Bredal (belysning ute)
- Brutto areal: 13 800 kvm
- Byggekostnader: 1,225 mrd. NOK inkl. mva (2012)
- Fotokreditering: Jiri Havran, Tommy Ellingsen, Jon Inge Amundsen, Marie von Krogh, Stavanger konserthus, arkitekten
- Miljøopplysninger
- Beregnet energiforbruk: 177 kWh/kvm BTA pr. år
- Energikilder: fjernvarme (ca. 40% fornybar)
- Ventilasjon: mekanisk
- Arealbruk: ca. 70 kvm BTA pr. ansatt
- Byggekostnad: 71 000 NOK eks. MVA pr. kvm BTA
- Gjennomsnittlig U-verdi: 0,45 W/kvmK
- Andre tiltak: Konserthuset oppvarmes og kjøles ved hjelp av fjernvarme og fjernkjøling som leveres fra felles energisentral lokalisert i parkeringsbygget. Energibruken kjennetegnes av behovsstyring og energieffektiv distribusjon av varme, kjøling og ventilasjon. Det energifleksible lavtemperatursystemet vil kunne forsynes av alle varianter av miljøvennlige energikilder. Energisentralen har en kapasitet på 8 MW varme og 4,5 MW Kjøling med 40% fornybar energi. Den fornybare energien er bl.a. overskuddsvarme fra avkastluft og kjøleanlegg i konserthuset, samt energi hentet fra uteluften. Overskuddsvarme fra solen i konserthusets dobbelfasade inngår også i det termiske gjenvinningssystemet og kan bidra til oppvarming av varmt forbruksvann til nabobygg. Konsertbygget har redusert vindusareal og veggkonstruksjoner med lave varmetapstall. De tunge konstruksjonene gir termisk masse. Den doble glassfasaden i foajeen vil også redusere kjølebehovet om sommeren vesentlig ved aktiv eller passiv luftgjennomstrømning.
I 2003 utlyste Stavanger kommune en arkitektkonkurranse om nytt konserthus på en tomt i Sandvigå, nedenfor det gamle konserthuset i Bjergstedparken. Utenriksterminalen skulle flytte til Risavika og etterlot en stor asfaltert flate omgitt av en fjellskjæring, bare minutters gange langs den ”Blå promenade” fra sentrum.
Hovedgrep
Ved å gjenoppbygge terrenget i bukta ”Sandvigå” fikk vi etablert et stort uteamfi med parkering under bakken. Hovedretningen på konserthuset ble lagt mot sjøen, med referanse til gammel sjøhustypologi, og vi bevarte utsynet mot den aktive havna i øst med byøyene og Ryfylkeheiene i bakgrunnen. Derved danner også sydveggen i konserthuset en beskyttende vegg for forplassen og amfiet.
Programmet ba om to saler som var tilnærmet like i volum, men komplementære i innhold: én sal spesialisert for naturlig akustikk, med tanke på Stavanger symfoniorkester, og én sal for variert bruk, spesielt elektronisk forsterket musikk som rock og jazz, men også musikkteater og dans, samt kongresser og banketter. Vi la salene i hver sin bygningskropp: den akustiske er tenkt som et tandert instrument i en beskyttende kasse av betong, og flerbrukssalen som en robust boks i et glassprisme. Betongkassen inneholder øvingsrom og garderober for artister, samt kontorer og møterom for administrasjonen. Glassprismet er ett stort åpent volum med publikumsfunksjoner, og med utsikt til omgivelsene.
Orkestersalen
Orkestersalen med 1500 plasser bygger på ”skoeskeprinsippet”, kjent fra klassiske konsertsaler. I samarbeid med akustiker er balkongene trukket inn i rommet og frigjort fra veggene, som gir både tidligrefleks av lyden og beholder det store volumet. Himlingen på nesten 1000 kvm kan heves og senkes fem meter, noe som endrer salens volum og etterklangstid og gir mulighet til å ”stemme” salen til kveldens program. Veggene er i varm pigmentert oljet lønn, og gulvene både i sal og på scenen er i oljet ask. Fondveggen domineres av et orgel med 65 stemmer og en fasade som er tegnet av orgelprodusentens arkitekt i samarbeid med Ratio.
Flerbrukssalen
Flerbrukssalen kan ha tradisjonell prosceniumsoppstilling med om lag 850 plasser, flatt gulv med opp til 1900 publikummere, eller en mengde andre varianter. Det er brukt både teleskoptribuner på luftputer og løftebord for å lette ombygging mellom ulike arrangementer. Formforbildene i denne salen er hentet fra verkstedet og mekanikken, og salen er bevisst gitt mer karakter enn en ren ”black box”. Balkongfrontene er sorte med galvanisert strekkmetall foran, opplyst av LED-lys, og veggene er blålakkerte metallkassetter. Gulvene er i sortbeiset ask. Det er ellers ikke lagt vekt på å skjule teknikken i dette rommet.
Materialbruk
Hovedprinsippet er at fargene ligger i materialene selv, og at det er kontraster mellom gulv og vegger, samt kontrast mellom de komplementære bygningskroppene.
I glassfoajeen er det lys granitt på gulvet, grå betong i konstruksjonene og grå perforerte metallhimlinger. Flerbrukssalen er kledd utvendig med naturstål lakkert med noe sort pigment. Der betongen ikke har holdt tilstrekkelig kvalitet er den slipt lett, men ikke pusset.
I den lukkede boksen er det mørke eikegulv, og naturfarget lønn og hvit kalkpuss på veggene. Artist- og administrasjonområdet ligger rundt artistfoajeen i naturbetong. Her er det mørk linoleum og hvitmalt gips som dominerer, med farget laminat og glass som kontraster og hjelp til orientering.
Betongboksen er kledd utvendig med slipte og polerte betongelementer. Deler av flaten er i glassbetong utviklet i samarbeid med produsenten, og inneholder hvit sement, jernoksidpigment, Drammensgranitt, gjennomfarget rødt glass og silika for å motvirke alkaliereaksjoner. Feltene er skilt med et mønster av fuger, hvor de nederste fugene ligger tettere som om geologiske prosesser presser dem sammen. Vinduene i betongvolumet er plassert i forskjellig liv for å beskrive veggens tykkelse, og limte glasshjørner danner presise aksenter til betongens tyngde og størrelse.
Uteanlegget
Forplassen er belagt med lys grå granitt og terrasseringen er plasstøpt grå betong med innfelte trebenker. Tribunearrangementet brytes blant annet av en kontinuerlig rampe med stigning 1:20, som bringer barnevogner og rullestoler til alle plan. Utgangene fra parkeringshuset er gitt forskjellige farger og kunstnerisk bearbeidelse i form av mosaikkmønstre. På flate partier er det innslag av både gress og blomsterbeplantning, og terrassene domineres av eviggrønt og klatreplanter. Mot sjøen i øst er det skåret en vik med treterrasser rundt, for å bringe vannet så nær huset som mulig. Mot vest er det i forlengelsen av glassvolumet plantet en lund med kirsebærtrær som knytter anlegget til Bjergstedparken.
Om kvelden forvandles glassvolumets store flate til et titteskap for kunsten, opplevelsene og de besøkende innenfor. Foajeen domineres da av Jeffrey Inabas kunstverk ”Skylight 2” og den opplyste mesaninen i lønnefinér.
Les Ulf Grønvolds omtale her: Vellykket dualisme i Sandvigå
Les Oddvar Skjæveland omtale her: Konserthuset som kulturkapital
Les Magne Skåleviks omtale av akkustikken her: Akustikken i Stavanger Konserthus
Stavanger Concert Hall
Architects: Ratio arkitekter AS
The site for the new concert hall is only a short walk away from the town centre, facing the bay. The natural terrain has allowed for a large outdoor amphitheatre, while the main direction of the new complex faces the sea, with reference to the traditional dockside warehouse typology.
The programme for the 2003 design competition asked for two halls of approximately the same volume: one designed for natural acoustics, to house Stavanger Symphony Orchestra, and one multi-purpose hall. This project locates the halls in two separate volumes: The acoustic hall as a fragile instrument protected by a concrete box, and the other as a robust box within a glass prism. The latter box also contains rehearsal rooms, administration and service functions, while the glass prism allows the public area an open view of the surrounding town and landscape.
The main concert hall has 1500 seats and is designed according to the acoustic “shoebox principle”. Moveable ceiling elements makes it possible to “tune” the hall for different purposes. The multipurpose hall can be varied from a proscenium arrangement to a flat floor, to accommodate everything from dance performances to rock concerts.
The expression of the building comes from the colours of the materials themselves: light granite floors, perforated metal ceilings, lacquered sheet steel and red concrete. The concert hall is clad internally with oiled maple panelling, with oiled ash floors. The multipurpose hall has a floor of dark oak.
The plaza and amphitheatre is made of in-situ concrete and granite paving, with occasional ornamentation in the form of colourful mosaics. Flat areas are planted with lawns and flowerbeds, steeper areas covered with climbers. Timber terraces descend to the water’s edge, and a cherry grove connects to the adjacent Bjergsted Park.